I 2018 var Strynefjellet sommerskisenter i drift i 16 dager. I femti uker av året var det altså ikke i drift. I noenogtredve av disse ukene igjen, sånn roughly fra slutten av september til slutten av mai, er det ikke mulig å komme inn med bil. Da ligger Strynefjellet skisenter der, aleine, som en forskningstasjon i Antarktis.
Vi fikk bli med inn i starten av april i år, da eierne og driverne Idar Aaboen og Nina Lensebakken skulle inn for å grave ut kafebygget og sakte begynne å gjøre skisenteret klar for en ny sesong.
– Det er en del her som er vanskelig i forhold til andre plasser. Vi har for eksempel ikke vei hele året, sier Aaboen.
Vi tar det som ei liste.
Les også Fri Flyt sin anleggsguide til Stryn Sommerskisenter her!
1. Veien
Vår tur starter i Oslo. Når du passerer Skjåk, se godt etter til høyre, da er det et hus med pipefres i hagen. Det tilhører Aaboen. Om du ikke vet hvordan en pipefres ser ut, kan vi si at det er en av de tingene du vet hva er når du ser det. Da Aaboen var liten, var han med å bo på brakke da foreldrene jobbet på den nye Strynefjellsvegen, den man blåser over i vår tid.
Strynefjellet Sommerskisenter ligger langsmed gamle Strynefjellsveien, 27 kilometer nasjonal turistvei fra Videseter til Grotli. Veien fra vest gjennom Videdalen er skredutsatt, så Veivesenet vil aldri åpne den før 1.juni-helga.
– I verste fall kan de utsette til 15.juni, sier Aaboen.
Fra øst er veien og landskapet vernet og ikke vinterbrøyta.Det er heller ikke lov å ta inn gjester den veien. Men Idar Aaboen har løyve til å kjøre den veien når han skal inn og se til skisenteret, og vi får lov til å sitte på.
Vi møter ham på en parkeringsplass på Grotli. Derfra er det en 20-minutters skutertur over vannskillet og inn til skisenteret. Fri Flyts utsendte har krysset over til Vestlandet mange ganger med bil, tog, fly, sykkel, ski og til fots, men aldri på skuter. Underveis stopper Aaboen for å vise hvor oppsynsmannen har inspisert et jervehi. Vi kjører over Heillstuguvatnet og tar til høyre mot Vassvenda (og ikke inn i Mårådalen, der det også skal være bra skikjøring). Til slutt kommer vi inn forbi Langvatnet, inn mot Tystigen og langt der fremme ligger et delvis nedsnødd sommerskisenter. Oppe til venstre ligger offpisteklassikere som SS Norway og Speedski med uvant mye snø på seg.
VEILØS: På vinteren er det ikke vei inn til Strynefjellet Sommerskisenter. For å komme inn må man kjøre skuter fra Grotli.
Det er tredve år siden Aaboen første gang hadde sommerjobb ved senteret. I en lang periode fra midten av 90-tallet til starten på 2002 var han driftsleder. Deretter var han borte i 13 år. Inne ved senteret venter Nina Lensebakken, Idars samboer og daglig leder for senteret. De ble sammen i 2012. I 2013 kom Aaboen tilbake som driftsleder. I 2014 kjøpte de senteret.
– Visste du hva du gikk til?
– Neihei! Sier Lensebakken og ler.
Lensebakken har laget lasagne og Aaboen har fyrt opp i Jøtulen. Vi sitter sammen i den hjørnesofaen i den lille hybelen de har innredet i kafebygget. De har gravd fram en dør og et vindu, slik at de har en inngang og en nødutgang, men ellers sitter vi inne i et nedsnødd bygg, uten vei. Vi er – og føler oss – langt fra folk.
Men selv når veien åpner, i slutten av mai/starten juni, er man litt utenfor samfunnet her oppe.
2. Adresse
– Vi har ikke adresse. Leverandører må jo ha en adresse å levere til, og det har vi ikke her. Vi har søkt om å få en adresse, og håper å få dette på plass i år, sier Nina Lensebakken.
– Hvordan går man fram for å få en adresse?
– Man søker kommuna.
3. Mobildekning.
– I fjor ble det lange køer i kafeen og på heiskort. Da var det noen som spurte: Kan dere ikke ta vipps? Men hvis man tenker seg om, så er det ikke noen løsning når det er dekninga som ikke er god, sier Aaboen.
– Skaff deg Vipps? Var det en som sa. Ja, skaff meg dekning! Her har det bare vært 3G, men det er snakk om de skal oppgradere til 4G. Og når det er mye folk her, som under Strynefestivalen, er det vanskelig, sier Lensebakken.
De er i dialog med Telenor og håper på oppgradering.
NEDSNØDD: Her er kafeen i april. Opp til taket er det sju meter - det du ser konturene av er andre etasje.
4. Strøm
Mobilmasta til Telenor er blant alle de tingene som trenger strøm her oppe. Hvor den får strømmen fra? Fra dieselaggregatet ved bunnen av stolheisen. I en rapport som Sintef jobber med, og som blir offentlig i løpet av 2019, har de gått gjennom ulike framtidige alternativer til aggregatet. Alternativene som blir analysert er 1) å dra strøm fra Videseter 2) solcelleplaner og 3) minikraftverk.
Kabel fra Videseter må legges i bakken på grunn av vær og rasfare, så det blir et stort inngrep og kostnader - rundt 20 millioner. Du trenger 12000 kvadratmeter solceller – i allfall om de skal dekke nok til eventuell framtidig gondol til toppen. Pris rundt 30 mill. Dermed kommer minikraftverk best ut i rapporten som Hanne Kauko står bak.
– Estimert totalkost for et minikraftverk ville vært rundt 11 millioner, sier hun til Fri Flyt.
– Jeg er positiv til ideen og håper det går vegen, sier Aaboen. Inntil videre er det aggregatet som gir oss strøm til å koke kaffi.
5. Snø
Dette er den andre turen Aaboen og Lensebakken har innover i år.
– På den første turen sjekker vi at alt er i orden, at ingenting er ødelagt i løpet av vinteren, prøver å starte diselgeneratoren og tiner takrennene slik at ikke alt vannet renner inn i bygget, sier Aaboen.
Deretter flytter de snø.
– Det er viktig å få lagd ujevnheter i terrenget. Får vi dårlig vær da, så samler det bra med snø. Det er veldig effektiv måte å fange snø på.
– Hvor mange driftshelger trenger dere for å få det til å gå? Tør dere si noe?
– Alle helger som er medregna er bra, sier Lensebakken.
– Det verste året var i fjor?
– Jeg får svare på det. Da vi var her i 2014, syntes vi at det var ganske spesielt at vi måtte stenge 26.juni og gikk og messet om at det var historisk tidlig. Så tidlig blir det nok ikke stengt igjen. Men i fjor burde vi ha stengt 8. juni, men holdt det åpent ut Stryne-festivalen. 2018 ble historisk tidlig stengt.
Har du tatt en cola på uteserveringa på Strynefjellet og Lurt på hva denne containeren er til? Nå får du svaret.
De andre sommerskisenterne driver på bre – med sine utfordringer, men de har bre under snøen. Strynefjellet driver på ei fonn, breheisen ble plukket ned i starten av inneværende tiår og kommer ikke opp igjen.
– I fjor jubla alle for en bra vår med godt vær. Men det ikke alle tenkte på på var at det hadde vært en fin vinter med stabile kuldegrader lite regn. Så det var mye luft i snøen. Og den forsvant på et blunk da det kom varme, sier Aaboen.
– Du kunne sitte og se på at det rant unna, sier Lensebakken.
– Vi opplevde 14-15 graders varme på natten i mai og sterk vind. Sånn som snøen smelta i fjor , var vi inne på tanken: Var det noe vits? Sånn økonomisk var vi inne på tanken om at det ville koste mer enn det smakte. Men å holde det stengt en sesong ville vært veldig dårlig PR. Så vi pressa på og hadde åpent 16 dager.
– Hvordan ser det ut i år?
– Det har ikke vært ikke kjørbart hit siden 21. september. Jeg var inne her og jobbet og måtte få brøytet veien for å komme meg ut. Så da begynte det å legge seg snø. Og i løpet av vinteren har det vært endel varm nedbør, som gjør at snøen er mer kompakt enn i fjor. Og det er positivt for oss. I fjor var det egentlig bare luft.
– Hva er den fineste tida her oppe?
– Jeg er veldig glad i våren, den tida her. Men det er også veldig fint på sommeren når alt begynner å gå seg til, heisen går og gjestene er glade, når vi ser at alt fungerer. Høsten på finværsdager kan være fin, men da har du det hengende over deg at du må komme deg ut før veien stenger.
Så uten innlagt strøm, adresse, god mobildekning, fast vei eller forutsigbar snø, er det endel ting som gjør Strynefjellet hardt å drive. Men i fjor fikk de en mulighet få andre skisenter i Norge har.
Og svaret er: Gjesteovernatting. En av mest spesielle plassene Fri Flyts utsendte har våknet opp.
6. Catskiløyve
Stryn kommune er med i prøveprosjektet om catskiiing, og på Strynefjellet har de løyve til å kjøre tre ulike traseer de neste fem årene.
– Hva vil ønsker dere å få til med det?
– Hvis vi gjør det rett på rett måte, så kan vi først tilby å ta folk opp på Kvitlenova (en topp på 1896 m.o.h ovenfor skisenteret, red.anm) så lenge skisesongen holder. Etter det kan vi ta opp folk for breopplevelse og utsikts-opplevelse, sier Lensebakken.
– Inkluderer catskiløyvet folk uten ski?
– Skisesongen her er forferdelig kort, så vi kan ikke bare leve av det. Ut fra det kommunene har godkjent, så inkluderer catskiløyvet mulighet til å kjøre en slags bre-buss, inkludert solnedgangsturer, sier Lensebakken.
Målet er turer til Kvitlenova i sommer.
UNDER SNØEN: Bak plankene som beskytter vinduene er det ikke utsikt, bare snø.
– Vi må sikre nedfarten, så alternativet er guide eller at vi stikker ut en nedfart som vi tar ansvar for. Og om vi får til en kabin for 15 pers, så tror jeg en tur for øvrigheita vil være ganske populær, sier Aaboen.
– Vi ønsker å gi andre den opplevelsen vi har når vi er her oppe aleine. Det er ganske magisk å komme opp til Kvitlenova. Og tenk for dem som aldri har vært på et fjell!, sier Lensebakken
– Er det mulig å få til noe i skisesongen før veien åpner?
– Ja, vi har snakket om det også. Men det er en vei fra ord til handling. Men det hadde vært fint å kunne tilby folk det dere får oppleve her nå.
Strynefjellet sommerskisenter åpner etter planen 29. mai.
