Si at du kjører fra øst, vest eller sør til Vinje kommune innerst i Telemark. Si at det er en tirsdag. Kanskje i januar. Si at du kjører forbi en langhåret folkemusikkstudent som går etter vegen, han må nesten ut i brøytekanten.
Si at du finner veien til Raulandsfjell alpinsenter, og ikke til Rauland skisenter, som er noe helt anna og mye flatere. Si at det har snødd 23 centimeter, kanskje mer om du regner det som har blåst inn. Si at du ruller inn på parkeringen, bryter på deg skiskoene, kjøper kort og stiller deg t-kroken.
Hvem er de figurene som står i heisen foran deg? Som er på vei mot den ikoniske svingen? Som staker fort fra toppen og forsvinner inn i skogen? Som kjører som de kjenner hver busk?
Her kan du lese alle sakene vi tidligere har skrevet fra Rauland, Raulandsfjell og Vierli.
Offshorearbeideren.
– Hva er god skogskjøring for deg?
– Det er varierende beplatning, både glenner og tett skog. Så må det være kupert. At det er heng og hauger og daler – ikke bare ei åpen side, sier Einar Lofthus.
Før kjørte han brett, nå kjører han alt mulig, mest ski.
– Hvor finner du det?
– Det finner man jo på alpinsenteret på Rauland.
– Er det noen andre steder du har vært som kan måle seg?
– Ja. Gummiskogen kan sammenlignes. Jeg husker også Vrådal med glede før hytteutbygginga.
Lofthus drevet alpinsenteret i tre år på nittitallet, og tynnet noe skog da.
– De har tynnet skogen mye mer nå, men det er jo ikke der beste kjøringa er – den kjøringa der det er tynnet blir jo tromlet med en gang.
– Så hvor er den beste kjøringa?
– Traverser vestover fra heisen, da har du uante muligheter, men da må du jo stake deg hjem på vegen. Det er greit på østsida og, og der er et par striper så mange ikke vet om. Mange som skal bort der drar bort i bekkedalen. Men da blir det lite kjøring. Hvis du vet hvor du skal, er det fint inne i skogen der. Det er et plantefelt der, og forviller du deg ut dit, da er det kjørt.
– Ja, det har jeg merket.
– Du må ikke reklamere for mye, for dette nå da, så det blir oppkjørt.
– Neida.
BLIR SOM GUTTER: Heisen Storegut gir glede til Sigurd Løvfall (t.v.) og Svein Olav Lien. Foto: Vegard Breie
Fysioterapeuten.
– Hva er god skogskjøring for deg?
– Leikent terreng med relativt tett skog, det gir elementer til kjøringa. Gjerne litt krevende med tett skog, noe terreng – og selvfølgelig bratt. Skogskjøring er alltid best med par likesinnede personer. Katt og mus gjennom skogen, sier Espen Arnesen.
– Hvor har du funnet sånn kjøring?
– Raulandsfjell.
– Er det noen andre steder du har vært som kan måle seg?
– Jeg har funnet det mange plasser jeg – jeg er glad i tettere skog enn de fleste. Da får man det mye mere gøy. Hemsedal ... Sogndal, selvfølgelig.
– Når det har snødd, hvor kjører du først i Rauland da?
– Først skiers right. Nordsida som vi kaller det (et tynna heng vest hor heisen, red.anm.) og over kullen etter det. Der er det åpent terreng etter at ble hogd. Min strategi er å kjører der som alle kjører først. Så sparer jeg mellomrunna noe lenger vest der sporet mitt kan lede inn andre, og kjører heller skiers left på ryggen der. Der også sparer jeg noe på ene ryggen der og leder heller folk ned i Numedalsjuvet.
– Hva med dag 2?
– Som regel kan du kjøre mer paralelt med der du har kjørt dag 1. Hvis du går mer skiers right, veldig skiers right, der er det ufattelig
mye terreng. Men der kan det også gå ras i toppen, noe man skal vite om.
– Når snør det?
– Det snør både på vest og øst.
– Ja ... gjør det det?
– Det kan snø ganske bra på vest her. Men oftest får vi de store dumpa på sørøst.
– Hvilke steder er spesielt skredutsatt?
– Absolutt inne i Numedalsjuvet. Det er mye artig terreng her på Raulandsfjell, men det medfører også at det er endel terrengfeller. Du kan fort være i en situasjon der du ikke oppfatter at det er farlig akkurat der du kjører, men du er på vei i en terrengfelle. Du har også langt skiers right, under fossen og bergene bort over der – der sier det seg skjøl at det kan skje ting.
SJELDENT SYN: Kjører du i Rauland, vil du nesten aldri se Espen Arnesen forfra. Du vil alltid ligge bak, og ganske fort miste ham.
E-verk-sjefen.
– Hva er god skogskjøring for deg?
– Det er passelig grei avstand mellom trærne og god mjuk fin pute å kjøre på, sier Tor Olav Nystog.
– Hvor har du funnet sånn kjøring?
– Vi har en god del muligheter der borte i Raulandsfjell.
– Er det noen andre steder du har vært som kan måle seg?
– Det er jo forholda som gjør at kjøringa blir bra. Hemsedal, for eksempel. Sudndalen, husker jeg en gang. Canada, det er i særklasse. Men det aldri nedtur å komme heimat. Det er faktisk ganske bra.
– Når på året er det best forhold?
– Vi har den unike muligheten å bo her og kunne utnytte den gode dagen, å være der de 2-3 beste dagene i løpet sesongen. De siste åra er det helt klart tidlig på sesongen som har vært best. Januar er toppmåneden. Vi har hatt tildels veldig god kjøring i desember – men det ert jo ikke sånn nå. På seinvinteren kommer det endel snø over fjellet, og da jevner terrenget seg ut. Da blir det ikke så godt å kjøre på, da blir det mer cruising.
– Du er med i skredgruppa. Hvor mange mann er dere?
– Vi er ti-femten mann i skredgruppa, den har eksistert i 6-7 år. Vi startet opp fordi vi hadde to dødsulykker her oppe. Vi så at det manglet lokale ressurser som kunne være kjapt ute og hadde kunnskap til bratt terreng. Vi så ingen måte å løse det på enn å gjøre det helt lokalt, med sms-varsling. Vi har valgt å satse på skivante folk som har vært ute endel. Vi har noen øvinger, men vi har ikke kursa så mye – du sliter ut folk hvis du bare skal kurse og kurse. Men vi har trent jevnlig er helt klar på rollefordelingen om noe skal skje.
BYGGEREN: De lokale tar seg sjelden tid til å bygge hopp. Unntaket er tidligere HSG-trener Svein Olav Lien.
Motorsagmannen.
Svein Loftsgarden har nesten helt likt telefonnummer som Nystog. Det er fordi han og jobber på e-verket.
– Hva er god skogskjøring for deg?
– Nesten all skogskjøring er bra. Den beste jeg har hatt var kanskje i Rogers Pass. Vi hadde 5 minus og vindstille og pudder. Nasjonalt synes jeg Raulandsfjell står seg best. Jeg og Sondre Loftsgarden har åpna mye med motorsag. Jeg har åpna litt mer nå i høst.
– Hvordan er det å kjøre ei glenne du sjøl har tynna?
– Om det er verdt arbeidet, ja? Det er god bonus. Du kan åpne områder som har vært for tette før og få et kjemperun. Men det er litt vanskelig å gjøre perfekt – de kan både bli for store og for små. Er folk i nærheten og har motorsag, er det bare å komme på dugnad om høsten. Så kan man lage sin egen løype. Det er ikke verre enn det.
Skjermbilde 2017-09-15 kl. 11.06.43
Raulandsfjell Alpinsenter
Ligger i Vinje kommune i Telemark.
Felles heiskort med Rauland skisenter og Vierli.
Heisen Storebjørn er en ikonisk t-krok med sving som drar deg opp 350 høydemeter, helt til tregrensa.
På innsiden av heissvingen – skiers right, eller vestover, om du vil – er det ingen preparerte traseer. Du kan kjøre skogskjøringa fra topp til bunn uten å stake eller gå.
Mye av skogen er tynna. Både i form av renner og felt, noen med skjult inngang. Det er også artig kjøring langs ryggene som går på østsiden, skiers left.
Skogskjøring kan gi falsk trygghet i forhold til skred. Husk å alltid ta dine egne vurderinger. I Rauland bør du være spesielt OBS langt skiers right og i Numedalsjuvet på skiers left. Traversen skiers left kan også være utsatt.
