Samlivsterapauten svarer - slik prioriterer du skikjøring og kjærlighet

Artikkelen ble først publisert november 2022.

Kjæresten, dama, typen, samboeren, ektefellen, som sitter hjemme, eller vil være et helt annet sted enn til fjells. Vi ringer Frode Thuen, psykologen og parterapeuten, som har egen samlivsspalte i Aftenposten.

– Hva er den klassiske fallgruven par havner i dersom den ene er dedikert skikjører og er mye på fjellet?

– Det er flere faktorer her. Den første er at denne skikjøreren prioriterer denne lidenskapen høyt og veldig ofte på bekostning av andre ting - som å dyrke forholdet. Altså bruke tid sammen med partneren sin. Og da kan man stille spørsmålet: Betyr forholdet nok for deg, vil du egentlig være i dette forholdet?

Pudder eller par

Thuen forteller at disse problemene selvsagt ikke er unike for skikjøring, men muligens kan bli forsterket fordi mange som elsker snø og fjell må reise et stykke for å dra dit. Dermed krever skikjøringen mer tid.

– Er ikke det et ganske brutalt spørsmål, Frode?

– Dette er spørsmål som med god grunn kan stilles. Den andre faktoren er at det lett for at den som ikke er dedikert skikjører eller topptur-entusiast ikke føler seg prioritert, at vedkommende kommer i andre rekke. Da oppstår det dårlige dynamikker. Den som blir hjemme blir derfor gjerne sur, skuffet og masete. Når et forhold er i denne situasjonen er det vanskelig få tilbake i et godt spor, hvor begge føler at de har det bra. En god ting i et forhold er jo følelsen av å vokse i sammen og danne et sterkt fellesskap. Hvis den ene personen er fokusert på noe annet enn forholdet, er det vanskelig å få en felles glød for selve forholdet, forklarer Thuen.

Han forteller at en rekke følelser og reaksjoner kan fremprovoseres av at den ene parten stadig drar bort.

– Kan det finnes en gyllen middelvei?

– Enten bør man være sammen med noen som har denne lidenskapen eller så må den parten som er lidenskapelig opptatt av skikjøring tone ned interessen. Hvis man ikke gjør det, så går det ikke. Da er ikke forholdet varig, slår Thuen fast.

Les også

Denne vinteren kan du kanskje redde et liv

Det kan gå til helvete, men det kan også gå til himmels. Vi er nødt til å prøve. 

Hjemme eller borteseier?

– I en sånn relasjon, hvorfor blir det så stor forskjell på å være den som drar til fjells på ski og den som blir hjemme?

– Man kan jo se for seg at partene i et forhold har vidt forskjellige lidenskaper. Den ene for skikjøring og den andre for noe helt annet - da kan det jo gå greit. Det er tomrommet og vakuumet som oppstår i kjølvannet av at den ene reiser bort og dyrker lidenskapen og den som blir igjen, sier han.

Kjærlighetens feilskjær

Det er altså ikke selve skikjøringen som er problemet da.

– Korrekt, det er i denne ubalansen problemet ligger.

Thuen sier at forhold med svært ulik grad av lidenskap og ubalanse i interesser ofte går dystre tider i møte.

– Hvis du er en ihuga skikjører og tenker at dette vil du drive med i begrenset omfang i veldig mange år, som en stor del av din identitet og ditt livsinnhold de neste årene, så bør man kanskje finne en partner i samme miljø eller være singel.

– Det var jo triste utsikter for dedikerte skikjørere, med kjærester som sitter hjemme. Er det bra for forholdet hvis denne ihuga skikjøreren går på akkord med seg selv og blir hjemme, for å pleie forholdet, men at skikjøreren egentlig ville være på fjellet?

– Igjen - vi snakker om balanser. Du som skikjører må finne balansen mellom behovet for å være på ski og hensynet til den du er sammen med - forholdet ditt. Hvis du ikke greier å finne den balansen går det som regel galt med forholdet. I et parforhold må man jo gi og ta. Den ene personen i forholdet kan ikke kreve at skikjøreren aldri drar til fjells. I et forhold må du jo tillate at den andre kan dyrke sine interesser og utfolde seg.

Sesongkort og kjærlighet

Dessverre varer ikke vinteren evig og i den forbindelse er det kanskje en mulighet for å gjøre en avtale. Snakke om det. Legge skikortene på bordet og fortelle at vintermånedene er hellige. Kan det være en farbar linje, ned fra samlivsbruddets fjell.

– Kan en skikjører kanskje forhandle fram en avtale om at tiden fra nyttår til 1. mai er dedikert skikjøring i helgene, mens resten av året er det kos og hygge i sofakrok og med venner?

– Det er en god ide og snakke åpent, forklare, og diskutere hva man ønsker i et parforhold. Selv om en avtale er klokt, er det også veldig mange helger mellom nyttår og mai.

Thuen sier videre at skal du få forholdet til å funke “må du ha et relasjonelt perspektiv”.

– Du må erkjenne at her er det noen motstridende interesser. Du kan ikke bare dra til fjells og dyrke skikjøringen og gjøre det som er bra for deg, du må ha et godt øye til hva som er bra for partneren din og forholdet ditt.

– Er dette en form for sjalusi, at kjæresten som sitter hjemme rett og slett er misunnelig og sjalu fordi fjellet og skikjøringen får så mye oppmerksomhet?

-Ja, absolutt. Det handler ikke bare om tid, men vel så mye om å bli verdsatt. Hvis du som kjæreste føler at skikjører-kjæresten din verdsetter fjellet og skikjøringen like mye eller mer enn deg, vil du nok føle deg nedprioritert. Da er sjalusi også en del av reaksjonen.

Han forteller videre at det er ikke bare aktiviteten i seg selv som kan være kilde til misunnelse og sjalusi, men også fortellingen rundt det.

– Skikjøring er jo ikke noe man driver med helt alene. Du gjør det kanskje med en gjeng, et miljø og noen venner. Når du kommer hjem og forteller hvor fantastisk du har hatt det kan kontrasten bli stor. Hjemme er det kanskje kjip stemning og småkrangling, og dere finner ikke på noe gøy sammen fordi dere ikke har samme interesse, forklarer han.

Lidenskapens snøball

Thuen sier videre at disse følelsene gjerne forplanter seg. At den som aldri drar til fjells rett og slett begynner å grue seg til skikjøreren kommer hjem, fordi det ikke fungerer så bra.

– Det er klart at kontrastene mellom de fantastiske skiopplevelsene og livet hjemme blir store. Det bidrar også til gnisninger hos begge parter.

Et naturlig spørsmål i denne sammenhengen er selvsagt interessen i seg selv: Skikjøringen. Hvorfor er det slik at noen blir så hekta, lidenskapelig betatt av en aktivitet som handler om å stryke til fjells, finne fjell, snø, den gode svingen og herlige følelsen.

– Vi mennesker er forskjellige i grad av engasjement, lidenskap og emosjonalitet. Noen er litt flate, de har ikke så mye engasjement eller vitalitet. Andre er veldig sterke på behov for spenning, utfoldelse, ja - behov for å la seg rive med. De som er langt ute på den skalaen, og det handler selvsagt ikke bare om skikjøring, har mye lettere for å bli lidenskapelige og også å prioritere det høyt.

Slike lidenskaper for snø er ikke en passive størrelse, men i bevegelse, noe som kan vokse.

Alltid endring

Det er en forsterkende faktor her. Det du dyrker mye, blir du god til og du føler mestring. En slik følelse stimulerer, og er en belønning for aktiviteten.

– Du har kanskje en drivkraft og dragning mot skikjøring. Når du er stadig mer på ski og opplever mestring, hva skjer da? Jo, du blir enda bedre og dermed vil du stå enda mer på ski. Dessuten omgås du stadig oftere likesinnede, som gjerne bekrefter at skikjøring er det som betyr mest. Det er derfor vi mennesker gjør mer av aktivitetene vi trives med og mestrer, og mindre av det vi ikke liker, beskriver Thuen.

– Men kan en skikjører endre seg, hvis han eller hun er så gira og lidenskapelig, men allikevel elsker den som venter hjemme og vil helst at det skal fungere?

– Ofte er det slik at viljen til å endre seg ikke er særlig sterk hos den som er veldig lidenskapelig. Rett og slett fordi lidenskapen for skikjøring er så sterk og belønningen man får etterhvert blir en viktig del av din identitet.

Statistikken er dyster, sier psykologen. Thuens erfaring er at det ender nesten alltid i samlivsbrudd dersom et par ikke finner balansen.

– Mange skikjørere føler seg gjerne holdt tilbake fra ønsket om å drive med skikjøring når man stifter familie. Kan familiesituasjonen, som gjør at man må være mer hjemme, være en måte å forsterke forholdet?

– a, det kan det. Disse sterke lidenskapene vi snakker om er jo ikke nødvendigvis stabile hele tiden, men kan gå i ulike faser gjennom livet. Hos de fleste vil nok lidenskapen for skikjøringen måtte vike litt plass for karriere, småbarnstid og det faktum at mange andre som man har delt lidenskapen med, er i samme situasjon, forklarer psykolog Frode Thuen.