– Frykt holder jentene i live

Sjekk ut Fri Flyts artikkelserie om dødsulykkenes tall - hva kan man konkludere med ut fra statistikken fra dødsulykkene i snøskred i Norge?

Han er psykolog og forsker ved Universitetet i Tromsø, og har skrevet doktorgrad om motivasjon i ekstremsport, hvor han også har fulgt mange skikjørere. Hetland forteller at det er forsket lite på fenomenet at menn er overrepresentert i snøskredulykker, og at antallet ulykker er litt for lite til å kunne slå fast statistiske fakta.

– Men det er neppe tilfeldig at nesten alle som dør i snøskred er menn. Det typiske skredofferet varierer etter trender og moter, men det har alltid vært menn, sier Hetland.

– Hvorfor er det sånn?

– Det blir spekulasjoner, men det kan hende jenter er både mer forsiktige, mer fornuftige i skredterreng, og føler de har mindre å bevise. Tallene er like i trafikken, hvor menn kjører fortere og er overrepresentert i ulykkene. Det virker som kvinner ikke føler behov for å tøye strikken like langt.

• Les også: Lite snø - stor skredfare

Hetlands forskning viser at skikjørere bruker magefølelsen alt for mye når skredvurderinger gjøres, og at det ikke er heldig. Fryktfølelsen er viktig for å ta livreddende avgjørelser. 

– Alle basehoppere, uavhengig av ferdigheter og erfaring, har makspuls rett før de hopper. Det bidrar til å holde dem i live, og skyldes vår medfødte frykt for høyder, den åpenbare risikoen og de relativt ukompliserte vurderingene. Snøskred er derimot en abstrakt hendelse, som ennå ikke har skjedd når de svært kompliserte og vanskelige vurderingene skal gjøres. I tillegg har de færreste opplevd skredet. Dermed er det ikke rom for annet enn rasjonelle avgjørelser i skredsituasjoner. Da hjelper det å være redd, ingenting er så motiverende for å ta riktige og livreddende avgjørelser som frykt, sier han.

Det klassiske eksempelet er folk som mener de har gjort gode vurderinger fordi det ikke gikk skred. Men samtidig viser ofte kontrollspørsmålene at det skyldtes flaks, ikke gode valg. Dermed kan man være inne på årsaken til at det typiske skredofferet er en mann i 40-årene, og ikke en uerfaren 20-åring.

– Når man er eldre har man erfart flere ganger at det ikke går skred. På grunn av flaks. Dermed får man erfaring basert på tilfeldigheter, og det er selvsagt ikke heldig, sier Hetland.

Apropos jenter; Sjekk vår gigantiske testarkiv med dameski!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Har menns behov for å tøffe seg og bruse med fjærene med dette og gjøre?

– Kanskje, men ikke nødvendigvis. Evolusjonspsykologien vil si det, og vise til mannen som jeger, som vinner ved å tøffe seg. Men det er nok mer komplisert. Vi mennesker er ekstremt påvirket av kulturen og samfunnet rundt oss, som skaper forskjellige forventninger. Her kommer nok ideen om at menn skal være tøffe og uredde inn, det fins forskning som viser at man tar større sjanser når man skal tøffe seg. Men jeg mener både arv og miljø spiller sammen.

– Hva med søken etter fart og spenning, er menn i større grad ute etter den slags?

– Nei ikke nødvendigvis, for da skulle vi sett samme alder blant menn som omkommer i trafikken som i skred. Med bil er det gutta som nettopp har fått førerkort som dør, men i skred er det menn over førti. Det kan skyldes at ski er en aktivitet man ikke trenger å holde på med ofte for å holde gode nok ferdigheter ved like, man kan fint være en flink nok skikjører selv om man både jobber og har familie. Men det er jo ikke skikjøringa som dreper, det er snøskredet. 

– Hvordan skal vi mannfolk bli like flinke som jentene til å holde oss i live i skredsituasjoner?

– I tillegg til kunnskapen vi kan lese i bøkene, må menn bli flinkere til å se på hva som styrer valgene våre. Stopp opp, pust et par ganger, og tenk gjennom situasjonen en gang til. Når noen sier magefølelse, eller at noe føles bra, da må varsellampa blinke. Hvorfor får vi den følelsen? Magefølelsen styrer mye mer enn vi tror.

– Men er ikke kvinner mye mer opptatt av følelser enn menn?

– Vel, der lanserte du en av psykologiens største stereotyper. Men nei, selv om både kvinner og menn tror det, så viser forskning at det ikke er sånn. Det er stor forskjell på hvor mye folk stoler på og bruker følelsene sine til å ta avgjørelser, men det er ingen kjønnsforskjeller. Kulturskapte forventninger derimot, gjør at terskelen for å være redd og innrømme det – er lavere for jenter. Og å være redd er veldig bra i skredterreng. 

– Mer stress med gutter

– Vi jenter tenker nok mer konsekvens, og har mer respekt for snøen og naturen. Det blir mer jag og stress når gutta er med. Det er ikke nødvendigvis sånn at vi jenter absolutt må være først der og der, eller klare det og det. Vi kan være fornøyde så lenge vi får gå noen timer og skravle vi, sier Linn Cecilie Mæhlum.

Hun og venninna Anja Alme Gardli er Norges to beste, kvinnelige storfjellskjørere, og de er begge sentrale i Field Productions kinofilm Supervention 2. De arrangerer også egne jentecamper med både ski og sykling.

– Vi snakker mye om redsel, risiko og sånt, men det gjør ikke gutta virker det som. For oss jenter er det ikke like flaut å innrømme at vi er redde. Vi merker på campene våre at jentene pusher hverandre mer når de kjører med andre jenter på omtrent samme nivå. Det er annerledes med både gutter og jenter i gruppa. Selv om det beste selvsagt er en miks, sier Anja. 

– Hva skal gutta gjøre for å bli like flinke som jenter til å unngå skredulykker?

– Tørre å si fra når de syns noe er skummelt, og være komfortable og ærlige med seg selv. Og unngå det evinnelige jaget etter å få gjort det ene og det andre før eller bedre enn alle andre.