Slik var den harde kampen for å bli skivegleder

Kullet hennes er det første som fullfører studiet etter at skolens ski- og tindeveglederutdanning ble NOKUT-godkjent i fjor. I praksis betyr dette for studentene at de får fagskolepoeng som de kan søke om at omgjøres til studiepoeng. NOKUT-godkjenningen gir også mulighet til både studielån og stipend.

Fikk kjørt seg

Skiveglederutdanningen går over tre år og er i motsetning til tindeveglederløpet et halvtidsstudium. Men det skulle bli tre temmelig travle vintre på rogalendingen, som samtidig har vært hundre prosent ansatt i en guidebedrift.

– Hovedvekten av studiet har vært på kurs på vinterstid med snø. Dessuten skal det legges inn 800 timer med egentrening. I disse egentreningstimene teller ikke jobbtimer med betalende kunder. Videre er det i tillegg til guidejobben masse praksis med andre vegledere.

Dermed har det blitt mange dager med ski på beina både i jobb- og skolesammenheng på Idland.

– Det er jo slik jeg vil ha det også, og det er jo bra at det er lagt opp slik at man får kjørt seg litt. Men det ble hektisk å få det til.

Les også

Nortind: Forvirring rundt finansiering

Nortind fikk lovnad om full finansiering for å sikre en rimeligere utdanning for framtidige fjellførere ved Norsk Fjellfagskole. Et nytt vedtak i Møre og Romsdal fylkeskommune har satt hele ordningen i spill.

Guider året rundt

33-åringen er opprinnelig fra Figgjo i Rogaland, men har de siste 12 årene bodd i Volda på Sunnmøre.

– Volda har vært basen min, men jeg har de siste ti årene reist mye rundt med bobil og jobbet og stått på ski både i Norge og i Alpene. Stort sett har det vært skiguiding på vinteren og fjell-, sykkel-, og kajakkturer på sommeren, forklarer 33-åringen som fra før er utdannet naturguide.

Hun startet med et eget guideforetak, før hun ble ansatt i et lite, lokalt guidefirma.

– Firmaet ble kjøpt opp av større aktører, og i mai ble det kjøpt opp for andre gang. Da valgte jeg å si opp og gå tilbake til frilanstilværelsen, sier Idland.

Fascinert av filosofien

Hun forteller at tidligere Nortind-president Ola Einang, som underviste på Høgskulen i Volda, fikk henne interessert i Nortind, lenge før organisasjonen startet med sertifisering av skivegledere.

– Det var ikke bare det at jeg syntes tindevegleding virket tøft. Jeg likte også godt Nortind-filosofien om mennesket i naturen, som handlet om mer enn bare klatring og skikjøring. Jeg ble nysgjerrig og skjønte at jeg måtte legge meg i hardtrening for å komme meg opp på et høyt nok nivå.

Da Nortind og Norsk Fjellfagskole i 2018 inviterte til søknadsrunde på skivegleding ble hun mer motivert for det enn tindevegleding.

– Jeg brenner mer for skikjøring enn for klatring, så det passet meg bra å ha skivegledersertifiseringen som mål. Jeg hadde jobbet en stund i vinterfjellet og var sulten på mer kunnskap.

Les også

Hard kamp om plassene utdanningen

Mange klarte opptakskravene og uvanlig mange kvinner kom gjennom nåløyet i årets opptak til ski- og tindeveglederutdanningen.

Ønsker flere damer

Det nyuteksaminerte kullet består av seks skivegledere og fem tindevegledere.

– Selv om jeg vet jeg kan mye, er jeg ydmyk. I likhet med andre yrker, som for eksempel i sykepleieryrket, er man ikke ferdig utlært når utdanningen er ferdig, sier Idland.

Sol Idland er den fjerde kvinnen blant til sammen 22 utdannede skivegledere siden Nortind begynte å kvalifisere disse i 2019.

Jørgen Aamot, fagansvarlig og lærer ved Norsk Fjellfagskole, sier de jobber med å få flere kvinner til å søke og gjennomføre utdanningen.

– Vi har har som mål å få opp antallet, og forsøker blant annet via sosiale medier å synliggjøre kvinner under kvalifisering. Vi håper det vil inspirere andre damer til å bli både ski- og tindevegledere. Det som er viktig for oss er at det ikke er lettere for jenter enn gutter å komme inn på studiet. Jeg tror jentene også setter pris på at opptakskravene er like for begge kjønn, sier Aamot.

Mer enn teknikk

Han forklarer at skivegledningstudiet bygger på og samsvarer med skidelen av tindevegledningsstudiet. Begge utdanningene går over tre år selv om skiveglederstudiet bare har halvparten så mye innhold.

– Vi mener det er viktig å bruke så lang tid også på skiveglederstudiet slik at studentene blir voksne i faget. De må få oppleve mange nok situasjoner til å kunne vurdere den potensielle faren vi forholder oss til i fjellet på vegne av folk de har med seg, sier læreren.

Han påpeker at det utdanningen ikke bare handler om teknisk kunnskap, men også om hvilken omgang man har med andre mennesker.

– Skiveglederen skal tilrettelegge for at møtet med naturen gir fine og lærerike opplevelser, samholdsfølelse og mestring av utfordrende situasjoner.

Læreren har stor tro på at de nyuteksaminerte veglederne går ut i et arbeidsmarked som ønsker dem velkommen.

– Politiske signaler og satsninger både nasjonalt og regionalt, tyder på at det er reiseliv vi skal drive med når oljen er borte. De siste par årene har vi sett hvordan turoperatører som tilbyr eksklusive fjellopplevelser både til fots og på ski, i stadig større grad stiller krav om sertifiserte guider. I både alpelandene og i USA har det vært slik lenge.

– Det som skjer da er at tilbydere som ikke har utdannede folk i stallen, ikke får jobben.

LES OGSÅ

Slik blir du tindevegleder

For å bli en tindevegleder, og gjøre deg fortjent til Nåla, må du gjennom Nortind sin 3,5 år lange kvalifisering og dannelsesreise.

Dobbelt så mye ski- og tindeveglederkvalifisering

– Vi øker til årlig opptak med samme antall studieplasser som før på utdanningen av både ski- og tindevegledere, sier fagansvarlig Jørgen Aamot.

Fjellguideutdanningen blir billigere

Ski- og tindeveglederutdanningen til Nortind får penger fra fylkeskommunen. Dermed blir det betydelig billigere å utdanne seg til internasjonalt sertifisert fjellguide i Norge.