Alltid på utkikk

Hos Trygg Trafikk heter det seg at man skal ha et «aktivt blikk» når man kjører bil. Du vet, blikket på veien, sjekke speil jevnlig og ikke glemme å scanne veikanten for alt fra middels store fotgjengere til overraskende store hjortedyr.

Sist oppdatert: 17. juni 2021 kl 12.00
HOVEDFARTSÅRE: Det tegner til å bli en ny sommer med norgesferie i bil. Kjør pent! Fortrinnsvis på vegen. Illustrasjon: Didrik Magnus-Andresen
HOVEDFARTSÅRE: Det tegner til å bli en ny sommer med norgesferie i bil. Kjør pent! Fortrinnsvis på vegen. Illustrasjon: Didrik Magnus-Andresen
Lesetid: 3 minutter

Jeg er trygg på at du som leser dette har et aktivt blikk når du kjører.  Men jeg mistenker at det er mer enn elg du spaner etter der ute. 

Jeg har hatt ulike faser når det gjelder spaning fra bil. 

På et helt basisnivå, nærmest veikanten, kan man alltid se for seg hvordan det hadde vært å snørekjørt ski i veikanten og brukt terrenget som dukker opp. 

Så har du all snøen som ligger litt lenger unna. Er det skikjøring i den høyspenten? Kan man shuttle på det jordet, kanskje? Er det en skilinje jeg ser der i horisonten? Hvilket fjell er det egentlig? Må sjekke på norgeskart når jeg kommer hjem. 

Skispaninga har vært en konstant i livet mitt vinterstid. 

Sommerstid har det vekslet litt. En kort periode så jeg etter stein, først etter klatrefelt, men etterhvert skjønte jeg at det er vanskelig å vurdere kvalitet fra veien. For sportsklatring er det jo ofte heller slik at de beste sportsklatrefeltene ligger helt skjult fra veien. Om du kjører RV7 opp Hallingdal, slik jeg gjorde, er det mye stein, men den beste klippa er rett inne i skogen ved Rotneim. 

I en veldig kort og misforstått periode så jeg til og med etter islinjer. 

Men det jeg har gjort mest er å se etter buldresteiner. Har de rydda skogen her siden sist?  Jaggu. Har det dukka opp noen store steiner? Er det åpenbare linjer, er landinga OK? 

Det er en slags imaginær klatring i 80 km/t. Jeg kommer jo faktisk aldri stoppe for å børste den steinen ved Hagafoss. Men jeg liker å se for meg at jeg en dag kjører til side, skrur av tenningen og lar den grå veien flyte ned dalen avgårde på egenhånd. 

Klatringa har ligget brakk i det siste, så nå er det elvene som forer det imaginære friluftslivet mitt. Jeg padler ikke vanskelige stryk og har ikke ambisjon om det, men jeg har lyst til å bare flyte med, og kanskje manøvrere packraften gjennom noen enkle stryk. Er det en linje der til høyre i elva som er enkel, kanskje? Det lille bølgetoget der skulle jeg klart. Er det en bakevje der til venstre? Skulle jeg gått i land på den øya midt i elva og drukket kaffen min der?

Å padle kan være komplekst. Du bør ha en partner, det må være riktig vannføring, du må ha margin, du må gjerne ordne med shuttling. 

Alle disse bufferne forsvinner når jeg padler i 80 km/t.

Da er det bare å stoppe opp, legge nøkkelen på bakhjulet og legge utpå. 

God sommer og kjør pent!

Publisert 17. juni 2021 kl 12.00
Sist oppdatert 17. juni 2021 kl 12.00
annonse

Relaterte artikler

annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen