Stor førstebestigning på Kvaløya

Han klatret veggen, som kalles Tromma, med Sofie Nordvik og Sigurd Norderval 22. og 23. juni. Det var Vetle som løste problemet med den korte og blanke veggen som skilte to riss som var avgjørende for å komme opp.

– Vi fikk ikke til en vanlig pendeltravers, men med en slags kombinasjon av rappell og sideveis pendel nådde jeg ned til et punkt hvor det gikk an å hekte ei slynge rundt noe smågreier, og etter hvert nå risset som gikk videre, sier Sevild.

Vetle Sevild er først i tauet på vei opp.

Vetle Sevild leder og Sigurd Norderval sikrer.

Fra venstre: Vetle Sevild, Sigurd Norderval og Sofie Nordvik.

Dette A0-punktet, som altså var nøkkelen for å komme videre, stoppet Sevilds første forsøk noen dager tidligere. Da var han på plass sammen med Finn Hovem. De hadde tidligere renset taulengdene over (på rappell ovenfra), men klarte altså ikke å nå bunnen av terrenget de kjente fra tidligere.

– Det var kjipt å snu på det første forsøket, men det var riktig avgjørelse. Uka etter prøvde vi igjen, etter å ha saumfart det blanke partiet med drone og studert bildene nøye, forteller Sevild.

– Var drone avgjørende for å lykkes med bestigningen?

– Ja, bildene fra dronen var avgjørende for at vi kom oss forbi krukset, ingen tvil om det.

Sigurd Norderval leder.

klatrer på stort sva

Sofie og Sigurd på standplass.

Så vidt Vetle Sevild, Sofie Nordvik og Sigurd Norderval kjenner til har ingen klatret hele Tromma-veggen før, selv om forsøkene har vært mange.

– Det henger snuslynger overalt i veggen, så det er mye spor etter forsøk. Men Espen Nilsen, som tipset meg om veggen etter mange forsøk på 90-tallet med Bengt Flygel Nilsfors, kjente ikke til noen som hadde kommet helt opp. Tromma er en utrolig fin vegg, så det er ikke rart mange har prøvd, sier Sevild.

Vetle jobber seg opp.

Sofie Nordvik jobber seg opp med å skvise seg inn i en sprekk.

Sigurd og Vetle i aksjon.

– Hvordan fant dere veggen?

– Jeg jobba med bilder til ny klatrefører, og snakka med Espen i forbindelse med det. Det var han som tipsa meg om veggen.

Den nye ruten har fått navnet En tåre for Mikaelsson. Graden er 6+, A0, og ruta er fjorten taulengder - topoen finner du her.

– Hva er historien bak rutenavnet?

– Martin Mikaelsson var en god venn av meg som omkom under skikjøring i Sylene i vår. Han var mye i tankene mine under bestigningen, og det ble ganske emosjonelt. Det føltes fint å navngi ruten etter Martin.

Denne saken er skrevet av

Tore Meirik

Journalist

Tore Meirik er journalist, utstyrstester og (mye) mer på tur enn de fleste – med ski, klatretau og elvekajakk. Han er sentral i Fri Flyt når det gjelder alt fra skitesting til dekning av snøskred og reisereportasjer fra inn- og utland. Med bosted i Oppdal er skisenteret og Sunndalsfjella hans hjemmebane. Har du et tips Tore kan være interessert i? Send han en e-post: