Dramatikk: Elisa Strand prøver Store svette hender (6B) ved Flakstadpollen.
Lesetid: 9 minutter
Buldring i Lofoten er egentlig ikke noe nytt, men mye av det som er blitt gjort og prestert her, er ikke dokumentert.
Den informasjonen som finnes tilgjengelig er det klatrerne som selv har lagt ut, og buldringen i Lofoten har derfor blitt fokusert mot et høyt nivå. Den splitter nye føreren viser derimot at buldring i Lofoten er for alle – uansett nivå.
De fem hovedøyene i Lofoten, Austvågøy, Gimsøy, Vestvågøy, Flakstadøy og Moskenesøy, byr alle på buldring av topp klasse. Likevel er majoriteten av de etablerte buldreområdene lokalisert på Austvågøy – spesielt rundt Henningsvær og Kalle.
Grunnen til det er enkel; her er potensialet for klatring størst, uavhengig av disiplin, og det er hit flest klatrere har søkt seg til gjennom årene. De klassiske buldreområdene Presten og Lyngvær har lokket til seg buldrere i mange år – og forblir blant de mest besøkte feltene.
Dette er dog ikke uten grunn, her finnes det mange fine problem. For eksempel byr Presten på klatring for alle nivåer på en perfekt klippe. Med sine nære beliggenhet til campingplassen Gandalf, er dette området regnet som et av de viktigste klatreområdene her oppe.
I bratta: Vegard Byrkjeland Aasen prøver et ukjent problem i Trolldalen.
Den vertikale veggen er Lofoten-buldringens absolutte klassiker. Prestentraversen (6A) er et av problemene som er klatret mest i her i Lofoten.
Her finnes også en rekke vertikale linjer som til tross for sin moderate vanskelighetsgrad, stiller krav til både fingerstyrke og fotteknikk. Dessuten kan du ikke gå forbi taktraversen Presten Roof (7B) uten å teste den. Med sine runde skålformede grep går tankene til Hueco Tanks i USA.
Klatreområdet i Lyngvær består av tre områder: Stem Bastesen, rett ved siden av E10, er det største. Her finnes en samling buldere som regnes som Lofotens hardeste. For eksempel: Night Rider (7C+), Sunshine (8A+), Brent Stein (8A+) og Springflo (8B).
Litt lenger opp veien ligger en annen perle; MJK-steinen. Her vil du ikke gå glipp av Marinejegeren (7A+) – et problem som bør testes av alle som klatrer innenfor denne vanskelighetsgraden. Hvis du unngår skrubbsår på underarmene her – bør kompisene dine definitivt spandere en øl på Klatrekaféen senere på kvelden.
Litt lenger nord langs E10 ligger Monster (8A), et av de mest ettertraktede og vanskeligste problemene i Lofoten. Fortsetter vi litt lenger nord kommer vi til La Perla, en hvit-aktig stein som byr på fine problem på en meget bra stein. Man or Moose (6B), Pearly Gates (6C+) og El Integral (7B) er blant de beste.
Til tross for dette er mye aldri blitt dokumentert. Men hva gjør vel det? Hele området er som en eneste stor lekepark. Vi trenger kanskje ikke alltid å få alt servert på et gullfat, dokumentert og «ferdigpakket».
Et godt tips til klatring i Paradiset er å gå den tidligere, nesten mystiske sirkel Tao-Te, som nå er blitt vekket tilbake til liv takket være den nye føreren.
På veien ut til Kalle passerer vi et annet fint område; Trolldalen. Granitten her skiller seg litt ut fra andre steder. Den er gråaktig med utrolig god friksjon, men ikke på langt nær like skarp som steinen kan være i Paradiset.
Welcome to the Jungle (6C) og Power Slab (6C) er kanskje de beste av de etablerte linjene her, men potensialet er stort for enda flere problemer. Blant annet finnes det noen skikkelige highballs for dem som kjenner seg gira på slikt.
Hueco: Katarina Persson går den fantastiske Presten Roof, short version (7A+) ved Presten Boulders.
Et annet område på et av de større feltene på Austvågøy er området rundt Tjeldbergvika og Finnvika, som ligger på en halvøy mellom Kabelvåg og Svolvær. Deler av området er litt spredt, men det er muligheter for å få med seg noen skikkelig godbiter her.
Morstadbaugen (6B+), Flour Power (7A+), samt Ben Moons tre fine linjer: The Arête (7A), Norwegian Wine (7A) og Eagle Cave (7C). Bortenfor den lille havnen for fiskeoppdretts-utstyr nede i Tjeldbergvika finnes det en rekke blokker og vegger som er godt synlige fra E10. Her finner du rundt 20 problemer gradert fra 5 til 7B, alle på solide klipper.
Vestvågøy
Vestvågøy konkurrerer med Austvågøy om å være Lofotens sentrum. Klatremessig er det ingen tvil om at det er Austvågøy som dominerer, men på Vestvågøy finnes derimot noen av de mest ettertraktede buldreproblemer.
På den sandsteinsaktige Skokkelvika-blokken finnes drøyt 10 magiske problemer – der Slartibartfast (7B+) definitivt ansees for å være juvelen i kronen, og står ikke tilbake for noe. Lenger vest, ved Trolldslatjønna, finner vi King Fisher (7A), en fantastisk linje på en nesten usannsynlig bra stein.
I solnedgangen: Martin Fransson på Abs (7A) ved Uttakleiv.
På yttersiden av Lofoten, like nord for Leknes, ligger Uttakleiv. På vei ut til dette skjulte paradiset passerer du Hauklandsstranden, som av mange anses for å være den fineste stranden i Norge. Rett etter du har passert denne, kjører du gjennom en tunnel og kommer ut til en nærmest annen verden.
En gård omgitt av åkre, bratte fjell og Norskehavet får hjerte til å slå litt raskere. Like ved parkeringsplassen finnes en samling av blokker med fine med noen fine buldere; Golden Wall (6A), Storm Music (7A) og Torsteins rail (7A+) hører til de bedre.
Fortsetter man vestover langs den gamle veien, dukker det opp masser av blokker nede i fjæra. Om man går nord for parkingsplassen, forbi stranden og gården, kommer man til Uttakleiv North. Hele strandkanten er fylt med blokker – med både etablerte problem og et stort potensial for nye prosjekter.
Flakstadøy
Jo lenger vest man kommer i Lofoten – jo villere blir det. Det er betydelig færre klatrere som kommer ut hit, og Flakstadøy har lenge vært en øy som de fleste bare passerer. Lengst inn i Flakstadpollen finnes likevel et område som er vel verdt et besøk.
Heilt Rå-steinen er blitt kjent takket være Nalle Hukkataivals Rough Gem (8B), et problem som blant andre Ben Moon tidligere har forsøkt seg på. På samme stein finnes det flere andre fine problemer, de fleste av litt vanskeligere grad.
På de andre steinene i området finner dere flere fine problemer med litt lavere grad. Store svette hender (6A) er et herlig problem med et følsomt kruksflytt høyt over bakken. Ting & Tang (6A+) og Mumbojumbo (6B+) er to andre fine linjer som er verdt å sjekke ut.
Strekk: Ragnhild Lossius på Blood Diamond (6B+) ved Skagsanden.
Enda et stykke videre vestover passerer du Skagsanden, et lite buldreområde med god steinkvalitet som kan være verdt et stopp. Hvis det regner i Flakstadpollen er det mulig at sola skinner her ute. To problemer som er verdt å prøve seg på her er Blood Diamond (6B+) og Alofestivalen (6C+).
Etter å ha passert Ramberg på vei vestover, kan man ta av på vei 803 mot Skjelfjord. Nesten umiddelbart kommer det store blokkområdet Storuta til syne på venstre side. Dette området er enormt stort og for første gang er det vanskelig å finne veien blant alle blokkene.
Enn så lenge består området av 17 problem, samtlige er etablert av en gruppe tyske klatrere. Steinkvaliteten er litt variende, fra skarpskåren med skarpe snitt til en glatt sandstein-liknende stein som er meget god. Dette er et område for fremtiden!
Moskenesøy
Det buldringen på Moskenesøy mangler i kvantitet tar stedet igjen på kvalitet og miljø! Enn så lenge finnes det bare to etablerte buldreområder her – men for et sted! Kvalvika er en helt magisk plass – det føles rett og slett som man er ved verdens ende. Anmarsjen hit er veldig utypisk for Lofoten.
Det tar cirka en time å gå hit, noe det definitivt er verdt! Rundt den lille innsjøen som ligger på engen, ovenfor den venstre av de to strendene, finnes en mengde blokker som byr på buldring av høy klasse. Steinkvaliteten er utrolig bra, med en perfekt balanse mellom friksjon og hudvennlighet.
Her er det blitt buldret mye mer enn det som er dokumentert. Nærmest havet, rundt hytta som er bygget i en av blokkene (en bygning som dessverre forstyrrer et av problemene), finner du perler som Yasser (6B), Double Trouble (7B), Undertaker (7C) og Papillon (8A).
I skråningen ovenfor sjøen, opp det lille passet kan du blant annet nyte Markku's flake (6B), Jake's arête (7B) og Diesel Power (7B).
Strandliv? Carl Granlund på stranden ved Kvalvika.
Vi fortsetter reisen vestover – og ankommer Reine, en av de mest fotogene byene i Lofoten. Dette blir vårt siste stopp på turen. Fra Reine tar vi båt til Bunesfjorden for å komme til den velbesøkte og sagnomsuste Bunessanda.
Langs veien fra båten opp mot Einangen kan man stoppe og tikke den fine It's a Mantling, Not a Girl Thing (6C). Når vi kommer til Einangen møtes vi av et fantastisk syn: Den enorme stranden Bunesstranda. Den brer seg under føttene våre, og på høyre side stiger Helvestindens 500 meter høye vestvegg.
Vi går ned på stranden for å ta turen ut til Ausodden, men på veien gjør vi en rask avstikker til Studalen for å gå America (6B) og kanskje utforske noen av linjene som fortsatt ikke er klatret her oppe.
Overheng: Thea Castro Svalheim går Castro's Corner (6B+) ved Ausodden, Bunes.
Til slutt når vi Ausodden. Kanskje ikke Lofotens beste område når det det kommer til kvalitet, men hvilken fantastisk plass! Vi befinner oss på klipper som ligger helt nede ved havkanten. Med vind som blåser fra nord, får vi sannelig kjenne på saltstanken mens vi klatrer.
Vi prøver oss på noen av linjene; Tøffe tak (6A) og Castro's Corner (6B+). Disse to anses for å være blant de beste her. Skal man buldre i Bunes burde man definitivt bli over natten. Å spise middag på klippene ut på Austodden, for å så krype ned i soveposen under åpen himmel, er en perfekt avslutning på vår buldretur til Lofoten.
Den lille, men kontrastrike øyen Gimsøy har enn så lenge bare to etablerte buldreområder. Disse er ikke veldig store. På Gimsøymyren, rett ved siden av RV 861 ligger et par store blokker med forlokkende linjer.
På Gimsøysand finnes det flere blokker som fikk sine første problemer i 2015. Her vil jeg slå et slag for The Finnish Line (6B+) og Ms Big Booty (6C). Et annet prosjekt, med arbeidsnavnet The Grizzly arête, ser også meget lovende ut.
