Å reise med flyet fra Gardermoen til Evenes flyplass ved Harstad er, for en søring, som å reise i en tidsmaskin. Når flyet vender snuta nordover går timeviseren først sakte og så fortere og fortere bakover.
Fra ståket og maset i Oslo trer man ut i et Norge anno 1985. Tempoet er et annet, menneskene er vennlige og høflige. Når man leier bil og kjører mot Narvik forsterkes inntrykket. Husene som ligger langs veien har ikke forandret seg mye siden jeg avtjente verneplikt i Lødingen i 1978.
Det er få av (ny) rikmannspalassene det er så mange av sørpå. Naturen er seg lik og menneskene har fortsatt god tid. Begreper som markedsliberalisme, kompetansehevning og tidsklemme klinger hult og har ingen kraft når man ser utover Vestfjorden.
Målet for turen er først og fremst Vestpillaren på Presten.
Vestpillaren er en rute som har noen år på nakken. Den ble først gått, delvis teknisk, i 1978 av Arild Meyer og Brynjar Tollefsen. De brukte 14 timer. Året etter ble den gått i fri av Christian Doseth og Håvard Nesheim. Vanlig klatretid idag er et sted mellom 6 og 8 timer.
Det er to innstegsvarianter til ruta. Direkteinnsteget og innsteget hvor førstebestigerne gikk.
Direkteinnstegsvarianten starter i bunnen av svaet og gir omkring en taulengde mer klatring og går sammen med orginalruta på Storhylla.
For å følge førstebestigernes rute må du gå en del høyere, opp til høyre for veggen langs en gressrenne hvor det kan være tilrådelig å bruke tau. Første taulengde traverserer 20 meter til venstre og går deretter opp mot et stort dieder.
Uansett hvilken variant du velger er det lurt å studere ruta fra veien og merke deg kjennetegn til senere bruk. Føreren nevner at det er en del klatrere som bommer på innsteget og at det heller ikke er uvanlig å rote i 5 og 8 taulengde.
Det finnes ingen detaljskisser til ruta og dette er nok en del av grunnen til at taulag går feil. Hvis du bruker en halv time på å studere ruta fra bakken, helst i kikkert, så hjelper det mye.
Den flotteste klatringa er i taulengde 6, 7 og 8. Særlig begynnelsen på taulengde 6 er makeløs. Faste, nydelige diederformasjoner med riss gjør klatringen til en nytelse. Sikringer kan du putte inn så og si hvor som helst.
Les også: Minner om ny alpinklatrelinje i Lofoten
Ruta er her ganske luftig og går midt utpå hovedveggen. Mye av klatringen ellers går inne i store diederformasjoner. Den vanskeligste delen av ruta er nok i taulengde 8. Her jammer/laybacker du opp et svadieder som heller litt mot høyre. Det er tungt når du må inn i risset og sikre, men midtveis i diedret får du en god hvil i form av en liten hylle.
Ruta har flere seksertaulengder. Uten å fornærme noen må man vel kunne si at graderingen er gjennomført snill. Vestpillaren minner, i vanskelighetsgrad, ganske mye om klatringen på f.eks. Mot Sola i Nissedal. Det er ingen tunge crux som du må dra deg gjennom, men jevn, fin og ikke minst velsikret klatring.
Hvis du klatrer stabilt på egne sikringer på grad 6 så er Vestpillaren en rute du absolutt må få med deg.
Vestpillaren på Presten
Beliggenhet: Lofoten. Langs veien ut mot Henningsvær.
Kart: Stamsund 1:50 000.
Anmarsj: 10 minutter fra veien.
Retur: Fra toppen går du sørøst langs ryggen til du kommer til skaret mellom Festvågtind (på høyre side) og Budalstind (på venstre side). Du går gjennom skaret og nedover mot havet, dreier så i retning av Henningsvær og ned til Heiavatn. Deretter følger du stien som går fra Festvågtind ned til veien. Regn med 1,5 timer på returen.
Gradering: 6. 10 taulengder.
Klatretid: 6-8 timer
Utstyr: Vanlig rack med kiler og kamkiler. Dobling av de mest brukte kamkilene er ingen ulempe.
Sesong: April/mai til september/oktober – avhengig av snøsmelting og snøfall
Fører: Lofoten Rock, kjøpes på Klatrekafeen eller Rockfax
