KKE SIKKERT: 40 ski- og snowboardkjørere har omkommet i snøskred i Norge siden 2002 – men det er ikke gjort nøyaktige undersøkelser av hva de faktisk døde av. Det antas at tre av fire dør av kvelning og en av fire av mekaniske skader. Men ofte er det snakk om en kombinasjon. Illustrasjon: Anne Vollaug
Lesetid: 6 minutter
Dødsulykkenes tall
Fri Flyt har gått gjennom alle dødsulykkene i snøskred med ski og snowboardkjørere i Norge siden 2002.
Denne vinteren ser vi på fellestrekkene tallene avslører – og hvordan du og kameratene dine skal unngå ulykker.
Totalt omkom 40 ski- og snowboardkjørere i 31 skredulykker i perioden fra høsten 2002 til våren 2016.
I denne artikkelen ser vi på dødsårsak: Ifølge ulykkesrapportene dør halvparten av kvelning og halvparten av mekaniske skader i skred i Norge. Men fagfolk mener de fleste dør av kvelning, men også at dødsårsaken ofte er en kombinasjon. Ekspertene skulle gjerne hatt fasitsvaret.
– Vi tror dødsårsakene i snøskredulykker er en kombinasjon av kvelning og mekaniske skader, men siden kun 10% av de omkomne blir undersøkt ved obduksjon eller helkropps-CT, så vet vi ikke dette. Derfor får vi nesten aldri vite eksakt hva de omkomne døde av. Dette skulle vi gjerne visst mer om, forteller Bård Rannestad.
Han jobber som anestesilege ved luftambulansen i Tromsø, som har flest oppdrag i snøskred av alle luftambulansetjenester i Norge.
Den vanligste dødsårsaken i snøskred, kvelning, skyldes blokkerte luftveier på grunn av snø som pakkes inn i munn, svelg og nese. Mekaniske skader, eller traumer, er når vitale organer ødelegges som en følge av sammenstøt. Ofte er dødsårsaken en kombinasjon av disse.
– Tradisjonelt har kvelning vært betraktet som den vanligste dødsårsaken i skredsammenheng. Det er ikke gode, nye studier på dette i Norge, men det fins relativt ferske tall fra Alpene, Utah og Canada. Fem prosent av skredofrene i Utah døde av mekaniske skader, ti prosent i Alpene og 24 prosent i Canada. I sistnevnte med mekaniske skader som medvirkende årsak i 35 prosent. Vi tror Norge er på nivå med Canada, men vi vet det ikke, for her mangler forskning, sier Rannestad.
Han skulle gjerne hatt et register med nøyaktige tall for dødsårsakene, og tror det ville gitt mer kunnskap og kunne bidratt til å forstå, og kanskje forhindre, ulykker.
– Det finnes ingen gode dødsårsak-register på snøskredulykker, fordi ofrene sjelden undersøkes for å finne dødsårsak. Det som er relativt sikkert, er at det kun er et fåtall som dør av nedkjøling i snøskred. Disse har fri luftvei med luftlomme etter begravning, for så å bli blir kalde og så livløse. Denne gruppen har best prognose for å overleve, og som vi alltid vil lete etter i skredaksjonene. Andelen skader har trolig sammenheng med hva slags topogra og hindringer som nnes der skredet går, sier Rannestad.
I de tilfellene hvor mekaniske skader er dødsårsak – altså sannsynligvis minst en av re skredomkomne – dreier det seg oftest om skader på hode, nakke og overkropp.
– Terrengfeller som skog, stup, steinblokker, trær og trange formasjoner er selvsagt avgjørende, men vi har også funnet hardt skadde uten at dette til stede. I skredene vi ser er ofte snøen i seg selv så hardpakket at den påfører kroppen skader som ikke er forenlig med liv. Men dette er altså en antagelse, sier legen, og understreker:
– Beskyttelsesutstyr som hjelm, ryggplate og skredsekk kan beskytte mot skader, og særlig hvis den skredtatte forblir i overflaten. Vi er usikre på effekten av ballongsekker, og vi har funnet skredtatte dypt begravd og alvorlig skadet selv med oppblåst sekk.
Slik forholder du deg til redningsmannskapene
Hva gjør du når ulykken er ute, en eller flere av kameratene dine er begravd og redningsmannskapene ankommer? Før hjelpen kommer er det ingenting å lure på, da er det kamera- tredning som gjelder. Når helikopteret og redningsmannskapene ankommer kan det være livreddende å være effektiv og gjøre de rette valgene. Redningsmann Stig Arne Hansen gir noen gode råd:
– Send opp et nødbluss når du hører helikopteret. Det gjør det mye lettere og raskere for oss å finne skadestedet. En liten og lett nødblusspenn bør være en del av oppakningen på turer i vinter ellet. Så er det en fordel å være så synlig som mulig, ha gjerne på fargerike klær. Når maskina – altså helikopteret – starter søk med underhengende sender/ mottaker (SM) er det viktig å dekke seg til, det blåser orkan under rotorene. Alle SM ́er må selvsagt skrus over på søk, men det er i praksis gjort allerede. Når maskina er nede; ikke oppsøk helikopteret. Når funn og graving er i gang er det nt hvis vi får hjelp til å få unna snøen. Ved funn vil vi alltid prioritere de som kan reddes, og umiddelbart fly disse til nærmeste sykehus med hjerte/ lungemaskin. Men redningsmannskapene kommer selvsagt tilbake så lenge aksjonen pågår og folk er savnet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
illu1
VET FOR LITE: Redningsmannskapene skulle gjerne hatt fasitsvar. Illustrasjon: Anne Vollaug
Stig Arne Hansen er redningsmann ved samme luftambulansebase som Rannestad. De jobber mye sammen, og etter elleve år som redningsmann i Troms, tror Hansen han har vært med på mellom 50 og 70 aksjoner i snøskred. I likhet med alle andre som jobber med skred, mener han at å unngå skredet i første omgang, og å være dyktig i kameratredning er viktigere enn alt annet.
– Det som gjelder er å unngå å havne i skred. Ikke gå turen hvis du er det minste i tvil. Kameratredning er den desidert viktigeste innstasen for skredofre som blir nedgravd. Hvis personene fortsatt er nedgravd når vi kommer, er prognosen oftest svært dårlig. Når det er et faktum så må en ringe alarmsentralen på 113. Hos oss har vi et svært velutviklet samarbeid med Troms politidistrikt, som tar et tydelig lederskap ved å aktivere en såkalt «skred-knapp» som gir effektiv og bred varsling av redningsmannskaper. Vær bevisst på om området du går inn i har mobildekning. Har du en smarttelefon kan sentralene spore posisjonen din nøyaktig – hvis du har dekning. Dette er svært nyttig for oss som skal bistå i aksjonen, sier redningsmannen.
– Kan dere se fellestrekk ved ulykkene dere har vært involvert i, hva gjelder skader?
– Ufrie luftveier, luftveier pakket med snø, alvorlige skader uforenlig med liv i hode, nakke, bryst og bekkenregion og alvorlige bruddskader. Typisk terreng er bratt, men ikke nødvendigvis ekstremt bratt. Ulykker skjer også i vanlige turområder, som i deler av året anses som relativt trygge, men i andre deler av året er utrygge, for eksempel på grunn av vær- eller snøforhold som gjelder akkurat da.
– Er det noe som ofte gjentar seg men som kunne vært unngått?
– At folk ferdes i for bratt lende, lesider, ikke er lokalkjent, at de stoler på gamle spor, og har utstyr, men er ikke godt nok trent til å bruke det. En god del ferdes i fjellet uten nødvendige kunnskaper om skred og trygge veivalg, og uten en klar handlingsplan hvis turfølget blir tatt i skred. Dette er ganske typisk for ulykkene, sier Hansen.
Lege Rannestad mener også en del ulykker kunne vært unngått med god planlegging, både for hele turen og for hva de skal gjøre hvis ulykken er ute.
– Det handler om å være forberedt og bevisst. Bruk varsom.no. Husk kameratsjekk, behersk utstyret. Vi har funnet omkomne hvor skredsøkeren er med, men ikke påslått, sier han.
Brattere rutevalg, særlig på nedkjøringene, er en annen tendens legen og redningsmannen opplever. Etter flere vintre hvor Troms fylke toppet statistikken for dødsfall i snøskred var det roligere i fjor. Men det var uvanlig mange aksjoner hvor bratt-kjørere hadde skadet seg og trengte hjelp – uten at snøskred var involvert.
– Hva slags terreng folk velger å oppsøke har forandret seg veldig de siste årene, i takt med at antallet folk på tur i bratt vinter ell har økt voldsomt. Nå ser vi til stadighet spor i terreng vi ikke en gang vurderte å kjøre i på 90-tallet, sier Bård Rannestad.
Selv om antallet redningsaksjoner gikk noe ned vinteren 2015/16 i Troms – etter flere år med rekordhøyt antall skredaksjoner – så var det likevel mange aksjoner i bratt lende sist vinter.
– Vi hadde mange aksjoner på skader som følge av kjøring i bratt og eksponert terreng som i fjor. Denne trenden har også økt de siste årene, og vi opplever at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom kunnskap og erfaring, og alt det otte utstyret folk kjøper. Her er det utakt, sier redningsmann Hansen.
– Dere har som jobb å hente ut unge mennesker som har omkommet i snøskred. Hvordan oppleves dette?
– Vi er jo turfolk selv. Det verste er kanskje gjenkjennelse, som gjør at inntrykkene kommer tett på. Det første du graver frem på den skredtatte er kanskje den samme skistøvelen du selv har hjemme i boden. I tillegg er det for mange unødvendige tap av unge menneskeliv, som har interesser vi identi serer oss med. Hvis det går dårlig, så er også sorgen og tapet som de vennene i turfølget har, tung å observere. Samtidig er det viktig i vår jobb å være påkobla når det foregår, og fokusere på oppgavene og ikke noe annet.
