Hvordan er det å ramle ned et fjell, med full kontroll?  Det spørsmålet kan halvparten av deltagerne i denne konkurransen snakke om med stor bravur. Dog bare halvparten.

Det var nydelig vær i Chamonix denne dagen, torsdagens store snøvær hadde etterlatt face’en med nydelig snø og den lette vinden hadde gjort den kompakt, men ikke for hard. Blå himmel og påskesol gjorde i hvert fall dagen for tilskuerne perfekt. Vi hadde krabba oss bort mot konkurranseområdet, og satt med orkesterplass rett i mot. Selv om det var mer leven i publikumsområdet på toppen av index-heisen, så var våre altfor korte objektiver ikke tilstrekkelig til å få fine bilder fra denne meget grafiske idretten.

Kjempehopp

Så var det dette med å ramle ned fjell i full kontroll? Uansett hvordan det gikk så kan en ikke nekte for kvaliteten på disse skikjørerne. De hadde stålkontroll på ulikt underlag, de hoppa utfor høye klipper med nesten uhyggelig stor fart. De som gikk lengst og drøyest så ut til å ramle. Førstemann var han som ledet tour’en, Kristoffer Turdell. Han fikk seg noen flotte rundkast og mista skia. Andremann utfor var forsiktig, tredjemann kom ned i 90 km/t på en ski. Han kunne kjørt fletta av hvem som helst med kun en ski. Fjerdemann, Sam Anthamatten imponerte voldsomt med et konsistent og fartsfylt run, men han må ha blitt trukket kraftig for den siste landingen fordi han ble bare nummer syv. Dennis Risvoll ramla etter dagens største backflip, han satte alle kluter til og hoppa kjempelangt. Det gikk vist et sus gjennom hele publikumsområdet når han klinte til, men når en nesten lander på ryggen så skal det noe til å stå. Etter løpet var han likevel ikke helt misfornøyd – Det var moro å kjøre i dag, det var ordentlig snø og veldige fine forhold, sa han.

Vinnere og tapere

Löic Collomb-Patton er heit om dagen, og kjørte meget bra. Han vant med god margin på Logan Pehota. Begge kjørte samme delen av facen, men Collomb-Patton hadde vist dagen. Etter to konkurranser er det likevel Pehota som leder sammenlagt. I dameklassen trakk vår venninne Eva Walkner det lengste strået. Hun var meget fornøyd med egen kjøring og jubla hemningsløst etter å satt det siste droppet. Andrekvinne fikk vi ikke med oss, men Mathilde Rappaport kjørte også overbevisende ned til en tredjeplass. For oss norske hadde vi forventninger til Kjersti Buaas etter den sterke fjerdeplassen i Andorra, men hun trilla over ende langt oppe i face’en etter et hopp og fikk ikke det resultatet hun ønska seg.

FWT = WTF

Det kan en bare si, spetakkelet, stemningen og skikjøringen er like fabelaktig som i et worldcupstevne i alpint. I tillegg kommer du nærmere på utøverne som både er trivelige og folkelige. Du får se absolutt fabelaktig skikjøring på et føre og terreng du kan identifisere deg med, selv om bratthetsgraden og de sinnsyke droppene er langt utenfor det normale mennesker bør og skal utsette seg for. De imponerer ikke bare i konkuransen, kjørerne holder til i bakkene sammen med oss vanlig dødelige også. Vi så for eksempel sveitsiske Jeremie Heitz kjøre brattghenget på Pic Javinier på tre svinger i 100 km/t. Si hva du vil, men det er vanskelig å ikke la seg inspirere av slike skikjørere!

IMG_7938

Sam Anthamatten har full kontroll. Foto: Ronny Mathisen

IMG_8001

Dennis Risvoll kræsja, men leverte så publikum og tv-kommentatorene fikk hakeslipp Foto: Ronny Mathisen

IMG_8115

Kjersti Buaas (til høyre) drøfter linjer på vei opp til konkurransen. Foto: Ronny Mathisen

IMG_8366

Eva Walkner tok det hele hjem etter solid kjøring. Foto: Ronny Mathisen

EB7F8105

Ikke alle er like heldig, Martin Lentz fra USA tryna flere ganger på vei ned.

EB7F8546

Dennis Risvoll var nesten like blid og sa han syntes det var moro å kjøre, til tross for at han mista skia under landinga av konkurransens største hopp.

EB7F8587

Logan Pehota leder sammenlagt etter to konkurranser.