Den drøyt 2000 meter høye toppen vest for Leirdalen er langt mindre kjent enn sin lavere navnebror i Nordland.

Men det er toppen i Jotunheimen som byr på den beste nedfarten vinterstid. Nedkjøringen mot Leirvassbu og Sletthamn foregår i en øst- og nordvendt fjellside, noe som ofte gir gode skiforhold til langt ut i juni.

OPP: Fra Leirvassbu går du vestover, over det lille tjernet og runder sørvest for den lille toppen på 1492 moh. Deretter traverserer du nordover og runder ryggen som kommer ned fra Stehøe.

Fortsett oppover breen langs den sørlige kanten av denne. Et stykke opp på breen skrår du etter hvert opp mot skaret mellom toppen og sørtoppen (1985 moh). Fra skaret fortsetter du på toppryggen nordøstover mot toppen.

Det siste stykket fra skaret og opp til toppen er forholdsvis bratt og er enklest å gå på beina.

ALTERNATIV OPPSTIGNING: Fra parkeringen ved Sletthamn i Leirdalen er anmarsjen lenger. Følg dalen innover til drøyt 1300 moh. Skrå deretter inn mot fjellsiden mellom Stehøe og Stetinden.

Fra breen følges den samme ruta som oppstigningen fra Leirvassbu.

NED: Den vanligste nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen, enten ned til Leirvassbu eller til Sletthamn.

ALTERNATIV NEDKJØRING: Stetinden er fin å kombinere med nabotoppen Stehøe (1885 moh). Vær imidlertid veldig oppmerksom på en sammenhengende toppskavl på hele nordøstsiden av denne toppen.

Fra Stehøe runder du toppen på sørsiden og ned en bratt flanke til østrenna som ender ved Leirvassbu. Dette er en fin nedkjøring, men krever stabile snøforhold.