De slake sidene på nordsiden samler likevel bare opp moderate mengder snø gjennom vinteren.
Det ligger sjelden mye snø her, og rutevalget gir seg ofte selv på tur oppover. Lite formasjoner og knauser gir god oversikt og ryddig terreng.
Opp: Turen begynner i skogen innenfor Maurvangen. Du kan følge oppkjørt og stikket trase opp gjennom skogen, men det er ofte like fint å finne eget spor opp gjennom fjellbjørkeskogen.
Underveis kan du også lære litt om rutevalg og utløpssoner i skredterreng.
Sjekk ut flere fine toppturer i Jotunheimen her.
Ned: Nedkjøring samme veg som opp, evt ned mellom Heimdalshø og 1732 moh. Her er det ofte har betre føre.
Ettersom terrenget er slakt hele vegen, er ikke turen like spennende etter store snøfall.
Trygg topptur: Slakt og oversiktlig terreng, der det sjelden ligger mye snø.
Læringspunkt: Hvordan snøen endrar karakter frå tett skog til glissen skog og i overgangen mot snaufjellet. Sent på sesongen kan det ofte vere hardt og skareføre, og du ser hvordan sol og vind preger snøoverflaten.
Fare: Vær obs på trange og dype bekkefar som samler lange, harde og bratte skavler. Nordvendt bolle i toppen mellom Heimdalshø og vesttoppen 1732 moh, kan samle store mengder snø, og bør bare kjøres på senvinteren og våren.
