Kongskrona (1818 moh) Start og stopp: Parkeringsplassen i Dalen. Kjør Rv70 nordover fra Sunndalsøra, og sving til høyre like før Ålvundeid, mot Innerdalen. Kjør til den innerste parkeringsplassen, hvor veien stenges for vanlig trafikk.  Utstyr: I tillegg til vanlig toppturutstyr må man ha breutstyr når sprekkene på Vinnubreen begynner å komme fra på våren. Himmelretninger: Turen går i hovedsak i nordøstvendte heng, men med mange lokale variasjoner –også i de rutene som ikke er beskrevet i artikkelen. Flatere og lengre varianter fins lenger vest. Snøforhold: Tregrensa ligger på 600 moh, og der finner man ofte også snøgrensen om våren. På vinteren er det mulig å få fine snøforhold hele veien, men da er gjerne snøskredrisikoen større. Alternativ nedkjøring: På sørvestsiden av Kongskrona ligger flere bratte renner. Disse krever stabile snøforhold for å kunne kjøres, og tar deg ned til på vestsiden av nabofjellet Dronningkrona, og ned til parkeringsplassen fire kilometer unna Dalen.  «Du klarer alltid å sette den ene foten foran den andre.»Dette leste jeg i ei bok en gang, tror jeg. Boka handla om å karre seg opp på Mount Everest, verdens høyeste fjell og helt sikkert innehaver av noen av verdens lengste motbakker.I bunnen av denne artikkelen finner du en stor og omfattende guide til lange toppturer.Jeg har også lest noe om å spise en elefant. Du må ta en bit av gangen. Du klarer alltid en bit til, og hver gang du svelger en bit elefant kommer du ett steg nærmere målet, selv om det smaker litt harskt og mye elefant gjenstår.Denne artikkelen er en del av Fri Flyts løsning for abonnenter. Les flere, ekslusive saker her.Vel, jeg er en sånn fyr som syns 1600 høydemeter er fryktelig langt å gå. Og jeg tror elefant smaker fælt. Jeg blir kjempesliten, og et par hundre høydemeter under toppen av Kongskrona i Sunndalsfjella tenkte jeg på elefantkjøtt for venstre fot og en fot foran den andre for høyre fot. Vi hadde ikke gått så voldsomt lenge, men likevel; 1400 høydemeter kjennes i muskelen bakpå leggene og i det akk så viktige respirasjonssystemet. Og det blir enda tyngre når du veit at toppen er nær. Akkurat hvorfor det føltes så tungt er jeg usikker på, for det gikk alltid greit å sette den ene foten foran den andre. Men jeg hadde ikke sjans til å henge på sprekingene foran.Her finner du full oversikt: Norges fineste langturerKom deg på camp: Her er vårens toppturcamperEn av dem var den lokale helten Robert Ulfsnes, som sammen med like lokale Line Marie Drøpping tok jobben med å brøyte vei. Vi så dem et godt stykke foran oss hele turen, og de serverte perfekte spor hele veien. Akkurat passe bratte, og sporvalgene var ideelle i forhold til skred og den slags. Kaldt vær –faktisk så kaldt at vi sleit med å holde varmen på vei opp- og 15 centimeter nysnø gjør oppturen enda tyngre for førstemann. Men forholdene antydet jo også noe om nedturen som skal komme. Heldigvis for meg brøyta ikke jeg en eneste høydecentimeter.Vil du ta den korte varianten? 10 fete toppløse toppturer (krever innlogging).TIDLIG STARTSkal du på tur må du komme deg opp tidlig. I hvert fall hvis turen er lang. En ting er at snøskredfaren øker jo varmere dagen blir, en annen ting er skadefryden det gir å kjøre nedoverbakke forbi folk som er på vei opp. Klokka sju begynte vi å gå fra parkeringsplassen i Dalen –som det heter, der bilveien til Innerdalen slutter for oss som ikke bor inni der. Parkeringa ligger 280 meter over havet, og oppturens endestasjon ligger 1818 meter over Sunndalsfjorden. Jeg vil ikke si turens mål, for målet ligger mellom disse to punktene, og for min del først og fremst etter at vi har snudd. Nedkjøringa altså.Morgendisen som ligger over jordene ved parkeringa blander seg med frostrøyken fra lungene våre, og det er alt for kaldt til å gå i bare ullundertrøye og skalljakke. Men varmen kommer snart.Å kunne gå hele veien med skiene på er ikke så vanlig på langturer som starter nesten nede ved havnivå, men med en litt sprek definisjon på hva som kan gås med ski på beina og ikke, kommer vi oss opp gjennom den bratte jungelen langs stien som leder opp til Viromsetra og tregrensa. Her er alskens forskjellige trær, store steiner, en livlig bekk og langt der oppe ser vi sola skinne på toppene. I skyggen er det kaldt, men vi holder varmen og planen om 400 høydemeter i timen er innafor. Det betyr at vi når setra halvannen time senere. Omringet av noen av Norges flotteste fjell –Skarfjell til venstre, Sandvikhaugen til høyre og Snøfjellet bak oss- studerer vi ruta videre, og får øye på to skikkelser langt der framme. Frister det med tur? Slik velger du toppturski(Artikkelen fortsetter under bildet) BLANDINGS: Innlandsfjellet Snøhetta (2287 moh) ruver i bakgrunnen mens Line Marie Drøpping setter elegante telemarksvinger ned fra Kongskrona, som ligger et steinkast fra fjorden. Foto: Tore MeirikVARIASJONÅ gå fra 280 til 1880 meter over havet like ved nordmørskysten en godværsdag sent i mars betyr alle årstider på samme dag. Høst når man starter, så vinter lenger opp, og vår og sommer når man er nede igjen og sola er på sitt høyeste.Men lange turer byr også på variasjoner i terrenget. På Kongskrona kan man velge flere ruter på vei opp, hvor den korteste og bratteste ikke er brattere enn av det er relativt greit å unngå skredterreng mesteparten av veien. Oppoverkneikene etter jungelen i bunn kommer i flere forskjellige himmelretninger, og de brytes opp av flatere partier. Variasjoner i oppoverbakkene gjør det det ikke føles så monotont å traske oppover som det kunne vært.De to foran oss legger perfekte spor, akkurat passe slake, og i fornuftig terreng. Vi går fortsatt i skyggen, og selv om kalenderen snart viser april, er det slett ikke varmt. Vi antar at den lave temperaturen skyldes isbreen høyere opp, som kan by på utfordringer senere på året –men kan omgås ved å velge andre ruter opp. Denne dagen er det så mye snø at breen ser ut som en sprekkfri bomullsdott på tre kvadratkilometer.På vei opp er vi omringet av fristende skilinjer på alle kanter, og det eneste vi ikke ser er Kongens krone. Toppen altså, som skjuler seg langt oppi der.Men hva med føret? Vel, det er nysnø nesten helt ned i dalen, og bikkjekaldt og vindstille. Ikke så veldig variert med andre ord, Kongskrona skal visst by oss på 1600 varierte høydemeter med uvariert pudderføre denne dagen.(Artikkelen fortsetter under bildet) GLORIE: Toppen av Kongskrona er stor og flat, og påskeaften 2015 fikk den besøk av både et knippe svette toppturentusiaster og en glorie skapt av sola. Foto: Tore MeirikDu må ikke alltid gå tungt: 15 lette toppturerUTSIKTSkal du gå langt, må du nødvendigvis gå til en topp som er ganske høy. Og jo høyere du kommer, jo mer er det å se.Turkameratene mine Erik, Janette og Markus tar igjen de to foran oss idet vi har omtrent 150 høydemeter igjen. Jeg går langt bak og tenker på elefanter og føtter. Faktisk er jeg såpass langt bak at en ekstern gjeng er i ferd med å ta meg igjen.Toppen av Kongskrona er på størrelse med en fotballbane for elefanter og padde flat, men den siste kneika er litt bratt. Folka foran meg velger bort det opplagte henget som leder til topps, og går for ryggen til høyre. Den starter i skaret mellom Kongskrona og den langt mer populære nabotoppen Dronningkrona, og er såpass bratt og snøfattig at skiene festes på sekken. Endelig tar jeg igjen Erik, Janette og Markus –som tok igjen Robert og Line Marie 300 høydemeter før meg- og vi er oppe! Elefanten er svelga unna med hud, hår, ører og snabel –og utsikta er formidabel.(Artikkelen fortsetter under bildet) MIDT I SMØRØYET: Markus Wassdahl (foran) og Janette Hargin på vei opp, like før turen går inn på Vinnubreen og et flatt parti like før toppen. Klatreklassikeren Skarfjell i bakgrunnen. Foto: Tore MeirikSkal du sette deg et mål i år? Slik feiret Tor André (52) 100.000 høydemeterDet er noe helt spesielt med å stå over 1800 meter over havoverflata og se ned på nettopp havoverflata. Markus –som ville vært svogeren min hvis jeg var gift- er svensk og mener at dette er tokigt og noe alle svensker bør være ekstremt misunnelige på. I øst ser vi klatreklassikerne i Innerdalen: Skarfjell og Trolla, i vest Sunndalsfjorden og Dronningkrona, Hovsnebba og Grøvelnebba med sine taggete topper. Mot sør ser vi fjellet Storkalkinn, som er 1880 meter over havet og et av verdens høyeste kystfjell. 2000-meteren Snøhetta ruver i horisonten.Klokka er ennå ikke blitt 12, kaffen smaker akkurat så nydelig som kaffe gjør i slike situasjoner, og jeg skulle ønske jeg hadde med ekstra sokker. For sokkene jeg har er så gjennomblaute av svette at føttene mine sklir rundt nedi skistøvlene. Klassisk toppturproblem, og ikke ideelt for å dra på i nedoverbakkene som kommer. Og de er det mange av, for å si det ytterst forsiktig.SYREDet brenner i lårene. Men dette er jo akkurat det jeg drømmer om stadig vekk, og det går pokker ikke an å stoppe og riste på låra midt i et dritlang pudderheng. Melkesyre kalles det, og opplevelsen gir en slags ny mening til begrepet å «være på syre». Låra mine er i aller høyeste grad på syre, og det føles som hjernen min er også. Her er det bare å leke skifilm med super g-svinger som første delmål og ellevetall i kjempefart som andre delmål. Vi er midt inne i 1000 høydemeter med pudder og perfekte nedoverbakker. Følelsen av å ha kjørt mange fete turer, være midt inne i ett sinnssykt run og viktigst av alt: Ha enda flere under seg er rett og slett helt uforståelig moro.Robert Ulfsnes brøyta spor hele veien opp, og fikk et meget velfortjent førstespor fra toppen. Han og Line Marie har ikke de samme syreproblemene som jeg, og tar på fellene etter den første nedoverbakken for å få med seg Kongskronas lavere nabo Tunga. Det gjør ikke Janette, Erik, Markus og jeg, noe som betyr førstespor helt ned til Viromsetra. Vi oppfører oss som vi er på syre alle sammen, og elefanter og føtter foran andre føtter føles ekstremt fjernt når man er høy som et hus på store mengder nedoverbakke og hvitt pulver. Se 12 tips til lange turer her:Her er 12 av de fineste turene i Norge som er 1500 høydemeter eller mer –uten at du trenger å gå innom flere topper. Samtidig: Norske fjell –særlig i de kystnære områdene i Troms og på Nordvestlandet- har drøssevis av lange turer å by på, dette er bare et lite utvalg.Disse turene er hentet fra diverse guidebøker, og i tillegg til forfatterne har også Sandra Lappegard, Dag Inge Bakke og Trygve Sande bidratt med informasjon.Lyngsalpene:Holmbukttind (1668 moh)/ Jiekkevarri (1834 moh), TromsTuren til Troms´ høyeste fjell er en monumental affære på over 2000 høydemeter, men for en ivrig skikjøringsentusiast får du sikra deg godbitene ved å nøye deg med Holmbukttind, som «bare» gir 1600 høydemeter nydelig skikjøring, opp til 35 grader bratt.Slår du på stortromma og tar turen helt opp til toppen av Troms har du flere varianter å velge på vei ned, både av den brattere og mer komplekse sorten, og noen enklere alternativer. Uansett må du være ute lenge, og håndtere det meste som er å finne av utfordringer i alpine vinterfjell.Høydeforskjell: 1600 eller 2200 meterSesong: Mars-juniMer info: Toppturer i Troms, av Espen Nordahl (Fri Flyt-forlaget) SNART FRAMME: Torben Rognmo i ferd med å slite seg de siste av totalt 2200 høydemeter til topps på Troms´ høyeste fjell: Jiekkevarri i Lyngen. Foto: Espen NordahlTomastind (1554 moh), TromsNaboen til Store Lakeselvtinden er en godbit som kan kjøres helt fra toppen ved gode forhold, og hvor du får den berømte Tomasrenna med på kjøpet. Dette er en topp som er litt mer skivennlig enn naboen med storlaks i navnet, og turen er bratt den siste delen, opptil 45 grader opp mot toppunktet. Som guidebokforfatter Espen Nordahl sier: – Dette er stort sett en laaang motbakke opp den verdenskjente Tomasrenna til breen den Himmelske Freds Plass.Høydeforskjell: 1500 meterSesong: Mars-juniMer info: Toppturer i Troms, av Espen Nordahl (Fri Flyt-forlaget) PÅ FJELLET TIL TOMAS: Jon Frode Vaksvik og Leiv Kreyberg nærmer seg toppen av Tomastind, etter å ha gått opp den svært definerte Tomasrenna. Foto: Espen Nordahl Narvik:Frostisen, Nordland (1724 moh) Det høyeste punktet på Frostisen stikker opp blant de omgivende isbreene.Området karakteriseres av mye villmark og få besøkende. Området har rikt dyreliv, men det kan være vanskelig å få syn på skye dyr som jerv, kongeørn og gaupe på de store viddene. Frostisen har områdets største fallhøyde og skimulighetene er fantastiske, såfremt du har erfaring med å ferdes på isbre, og å orientere deg i høyfjellsmiljø. Turen krever isøks og stegjern, og du bør ha utrustning for brevandring.Høydeforskjell: 1700 meterSesong: Mars - maiMer info: Toppturer rundt Narvik, av Mikael af Ekenstam (Fri Flyt-forlaget) PÅ LANGTUR: Endre Leivdal i aksjon på Frostisen. Foto: Fred Åge HolStorfjellet, Nordland (1633 moh) Det optimale toppturfjellet. Storslagne isbreer, vakre pass, fantastiske gryter, løssnøgjemmesteder og herlige nedkjøringer. Og en spektakulær ryggvandring siste biten opp til den luftige toppen. Det er en skikkelig tindebestigning med en del klatrefølelse. Storfjellet byr på alt du kan ønske, men stiller også høye krav til kunnskap og gjennomføring. Tilfredsstiller du disse kravene får du garantert en bra topptur. Turen krever isøks og stegjern hvis du vil komme deg helt opp på toppen.Høydeforskjell: 1550 meterSesong: Februar - maiMer info: Toppturer rundt Narvik, av Mikael af Ekenstam (Fri Flyt-forlaget) STORFJELLET: Storfjellet i Narvik har alt du kan kreve av en toppturklassiker. Foto: Sture WillumsenNordmøre:Fløtatind (1711 moh), Møre & RomsdalTuren til Fløtatind har nesten like mange høydemeter som turen til Store Trolla, men der stopper også likhetene. Denne turen går i moderat terreng nesten hele veien, og det er en grei sak å unngå skredterreng –kanskje med unntak av helt øverst, hvor turens bratteste parti befinner seg. Her kan det være temmelig heftig hvis du må brøyte selv eter snøfall, men i opptråkka spor er siste biten grei.Nedkjøringa er variert, og her kan du velge heng i flere forskjellige himmelretninger. Dette kombinert med isbre som holder temperaturen nede gjør at sesongen er lang, og at det ofte er god snø å finne. Høydeforskjell: 1520 meterSesong: Desember-juniMer info: Toppturer i Sunndal, av Erlend Aarflot og Frode NerlandRomsdal:Skjervan (1545 moh), Møre & RomsdalEn lang og veldig fin skitur, med flere flotte alternativer for nedkjøringa. Den bratte og taggete toppryggen gjør det krevende –med mulig- å ferdes med ski helt øverst. Alle rutene ned har nokså krevende skikjøring, og de bratte øst- og vestflankene setter særlige krav til trygge skredforhold.Skjervan byr på fantastisk skikjøring på de rette dagene, og alle er brattest –og mest skredutsatt- i toppen.Høydeforskjell: 1520 meterSesong: Januar-aprilMer info: Toppturer i Romsdal, av Halvor Hagen (Fri Flyt-forlaget) TOPPEN: På toppen av Skjervan. Foto: Bård SmestadFinnan (1639 moh) fra Innfjorden, Møre & RomsdalStatus som en av Romsdalens lengste skibakker er litt av et kvalitetsstempel. Finnan er en av de korte og klassiske skiturene du når fra Trollstigen på våren og sommeren, men vinterstid er dette en kolossal tur fra Innfjorden. Nordtoppen av Finnan ligger 1639 meter over havet, og starten er så å si i fjæra.Turen er ikke bare lang, men også bratt, over 40 grader i de bratteste partiene. Dette setter store krav til vurdering av skredfare. Toppflanken er stor, og det er langt mellom trygge og skjermende formasjoner i terrenget. Men på den rette dagen kan du få vanvittige skiopplevelser i denne nydelige fjellsiden.Høydeforskjell: 1600 meterSesong: Januar-aprilMer info: Toppturer i Romsdal, av Halvor Hagen (Fri Flyt-forlaget)Sunnmøre:Råna (1586 moh), Møre & RomsdalMed start på Urke nesten på havsnivå er den klassiske toppturen til landemerket Råna litt av en tur. Øverst på toppryggen serverer fjellet nydelig cruising, men lenger ned blir det brattere, her får du både spenstigere kjøring og noe mer krevende terreng, før det slaker ut i den siste delen av turen.Hvis snøen er hard er isøks og stegjern nødvendig for å ferdes trygt opp til den lange og breie toppryggen, hvor det på østsiden er en stor skavl man må passe seg for. Hvis veien er åpen kan du kjøre inn til Haukåssetra og få en noe kortere tur. Høydeforskjell: 1500 meterSesong: Februar-maiMer info: Toppturar i Sunnmørsalpane, av Stig J. Helset & Håvard Myklebust (Fri Flyt-forlaget) ENDELIG: Stig Helset, Sindre Rudi og Terje Myklebust i gang med nedkjøring fra Råna på Sunnmøre. Halvannen høydekilometer venter. Foto: Håvard MyklebustRisenosa (1578 moh), Møre & RomsdalLang skitur i fint og moderat terreng. Følger du samme vei ned som opp får du fin cruising i deilig og nokså slakt terreng, uten å måtte ferdes i skredterreng. Men hvis du vil slippe den litt leie oppoverkneika denne nedkjøringa innebærer, så kan du –når skredforholdene er trygge-velge den brattere nedkjøringa fra høyde 1312 og rett ned på setervegen.Er veien åpen kan du kjøre inn til Viddalssetra og spare et par hundre høydemeter og tre kilometer gåing.Høydeforskjell: 1500 meterSesong: Februar-maiMer info: Toppturar i Sunnmørsalpane, av Stig J. Helset & Håvard Myklebust (Fri Flyt-forlaget) UTSIKT: Ingenting å utsette på omgivelser og utsikt fra toppen av Risenosa. Fjorden ligger 1500 meter lenger ned, og Stig Helset, Sindre Rudi og Olav Viddal gjør seg klar for nedturen. Foto: Håvard MyklebustVestlandet, Nordfjord:Skåla (1848 moh), Sogn og Fjordane Norges lengste oppoverbakke heter det, selv om de lærde strides. Likevel, en lang oppoverbakke betyr også at det betaler seg i en lang nedoverbakke. Cruising er det rette ordene, men deler av fjellet har bratte sider på over 30 grader, så vær obs. Det er mulig å velge en trase som unngår de bratteste partiene, men turen krever god sikt og vurderingsevne. På toppen finner du DNT-hytta Skålatårnet, som gir deg en helt spesiell opplevelse om du velger å overnatte. Herfra ser du både utover Jostedalsbreen, Sunnmøresalpene og ut over Nordfjorden. Høydeforskjell: 1848 meterSesong: Februar-maiMer info: Toppturer i Norge (Fri Flyt-forlaget)  LANGT IGJEN: På dette bildet har Trygve Sunde Kolderup allerede gått langt, men han har fortsatt mange høydemeter igjen. Foto: Matti BernitzVestlandet, Jotunheimen:Store Styggedalstind (2383 moh), Sogn & FjordaneNorges fjerde høyeste fjell er stort og bratt, med flere forskjellige linjer. Alle er bratte og krever gode skiferdigheter og god skrevurderingsevne. De øverste 500 høydemetrene er de mest spektakulære –uavhengig av hvilken rute du velger på vei ned- men også den siste vertikale kilometeren ned til Turtagrø har mange fine heng i slakere terreng. Store Styggedalstind er en av Norges flotteste alpine toppturer.Høydeforskjell: 1500 meterSesong: Mai-juniMer info: Toppturar i Sogn, av Bjørnar Bjørhusdal, Andreas Haslestad & Vegard Vereide (Fri Flyt-forlaget)Jotunheimen, Breheimen:Storivilen (2068 moh), OpplandStorivilen er det høyeste punktet inne på Lomseggen, fjellpartiet mellom Bøverdalen og Skjåk. Fjellet er snilt og litt rund i formen, med fantastisk utsikt. Her har det vært vanlig å krysse over, og i 2011 blei det funne deler av ei ski på Lendbreen som var 2700 år gammel -så her gjekk de på topptur i bronsealderen. Skjåk er ikke kjent for de mest snørike vintrene, men vanligvis er det skiføre hele veien.Start i Lundadalen, Skjåk (505moh), og følg traktorvegen opp mot snaufjellet. Terrenget over skoggrensa er vidt, og alternativene opp mot toppen og er mange. Returner der snøen er god, utenfor skredterreng. En kan også ta turen over fjellet og ned i Bøverdalen.Høydeforskjell: 1560 meterSesong: November – MaiMer info: Kartblad 1518 І