Husk at det er mange ting å tenke på før du begir deg ut på en lang topptur.
Holmbukttind (1668 moh)/ Jiekkevarri (1834 moh), Troms og Finnmark
Turen til Troms høyeste fjell er en monumental affære på over 2000 høydemeter, men for en ivrig skikjøringsentusiast får du sikra deg godbitene ved å nøye deg med Holmbukttind, som «bare» gir 1600 høydemeter nydelig skikjøring, opp til 35 grader bratt.
Slår du på stortromma og tar turen helt opp til toppen av Troms har du flere varianter å velge på vei ned, både av den brattere og mer komplekse sorten, og noen enklere alternativer. Uansett må du være ute lenge, og håndtere det meste som er å finne av utfordringer i alpine vinterfjell.
Tomastind (1554 moh), Troms og Finnmark
Naboen til Store Lakeselvtinden er en godbit som kan kjøres helt fra toppen ved gode forhold, og hvor du får den berømte Tomasrenna med på kjøpet. Dette er en topp som er litt mer skivennlig enn naboen med storlaks i navnet, og turen er bratt den siste delen, opptil 45 grader opp mot toppunktet.
Som guidebokforfatter Espen Nordahl sier: – Dette er stort sett en laaang motbakke opp den verdenskjente Tomasrenna til breen den Himmelske Freds Plass.
Frostisen, Nordland (1724 moh)
Det høyeste punktet på Frostisen stikker opp blant de omgivende isbreene.Området karakteriseres av mye villmark og få besøkende. Området har rikt dyreliv, men det kan være vanskelig å få syn på skye dyr som jerv, kongeørn og gaupe på de store viddene.
Frostisen har områdets største fallhøyde og skimulighetene er fantastiske, såfremt du har erfaring med å ferdes på isbre, og å orientere deg i høyfjellsmiljø. Turen krever isøks og stegjern, og du bør ha utrustning for brevandring.
Storfjellet, Nordland (1633 moh)
Det optimale toppturfjellet. Storslagne isbreer, vakre pass, fantastiske gryter, løssnøgjemmesteder og herlige nedkjøringer. Og en spektakulær ryggvandring siste biten opp til den luftige toppen. Det er en skikkelig tindebestigning med en del klatrefølelse. Storfjellet byr på alt du kan ønske, men stiller også høye krav til kunnskap og gjennomføring.
Tilfredsstiller du disse kravene får du garantert en bra topptur. Turen krever isøks og stegjern hvis du vil komme deg helt opp på toppen.
Fløtatind (1711 moh), Møre & Romsdal
Turen til Fløtatind har nesten like mange høydemeter som turen til Store Trolla, men der stopper også likhetene. Denne turen går i moderat terreng nesten hele veien, og det er en grei sak å unngå skredterreng –kanskje med unntak av helt øverst, hvor turens bratteste parti befinner seg. Her kan det være temmelig heftig hvis du må brøyte selv eter snøfall, men i opptråkka spor er siste biten grei.
Nedkjøringa er variert, og her kan du velge heng i flere forskjellige himmelretninger. Dette kombinert med isbre som holder temperaturen nede gjør at sesongen er lang, og at det ofte er god snø å finne.
Skjervan (1545 moh), Møre & Romsdal
En lang og veldig fin skitur, med flere flotte alternativer for nedkjøringa. Den bratte og taggete toppryggen gjør det krevende –med mulig- å ferdes med ski helt øverst. Alle rutene ned har nokså krevende skikjøring, og de bratte øst- og vestflankene setter særlige krav til trygge skredforhold.
Skjervan byr på fantastisk skikjøring på de rette dagene, og alle er brattest –og mest skredutsatt- i toppen.
Finnan (1639 moh) fra Innfjorden, Møre & Romsdal
Status som en av Romsdalens lengste skibakker er litt av et kvalitetsstempel. Finnan er en av de korte og klassiske skiturene du når fra Trollstigen på våren og sommeren, men vinterstid er dette en kolossal tur fra Innfjorden. Nordtoppen av Finnan ligger 1639 meter over havet, og starten er så å si i fjæra.
Turen er ikke bare lang, men også bratt, over 40 grader i de bratteste partiene. Dette setter store krav til vurdering av skredfare. Toppflanken er stor, og det er langt mellom trygge og skjermende formasjoner i terrenget. Men på den rette dagen kan du få vanvittige skiopplevelser i denne nydelige fjellsiden.
Råna (1586 moh), Møre & Romsdal
Med start på Urke nesten på havsnivå er den klassiske toppturen til landemerket Råna litt av en tur. Øverst på toppryggen serverer fjellet nydelig cruising, men lenger ned blir det brattere, her får du både spenstigere kjøring og noe mer krevende terreng, før det slaker ut i den siste delen av turen.
Hvis snøen er hard er isøks og stegjern nødvendig for å ferdes trygt opp til den lange og breie toppryggen, hvor det på østsiden er en stor skavl man må passe seg for. Hvis veien er åpen kan du kjøre inn til Haukåssetra og få en noe kortere tur.
Risenosa (1578 moh), Møre & Romsdal
Lang skitur i fint og moderat terreng. Følger du samme vei ned som opp får du fin cruising i deilig og nokså slakt terreng, uten å måtte ferdes i skredterreng. Men hvis du vil slippe den litt leie oppoverkneika denne nedkjøringa innebærer, så kan du –når skredforholdene er trygge-velge den brattere nedkjøringa fra høyde 1312 og rett ned på setervegen.
Er veien åpen kan du kjøre inn til Viddalssetra og spare et par hundre høydemeter og tre kilometer gåing.
Skåla (1848 moh), Vestland
Norges lengste oppoverbakke heter det, selv om de lærde strides. Likevel, en lang oppoverbakke betyr også at det betaler seg i en lang nedoverbakke. Cruising er det rette ordene, men deler av fjellet har bratte sider på over 30 grader, så vær obs.
Det er mulig å velge en trase som unngår de bratteste partiene, men turen krever god sikt og vurderingsevne. På toppen finner du DNT-hytta Skålatårnet, som gir deg en helt spesiell opplevelse om du velger å overnatte. Herfra ser du både utover Jostedalsbreen, Sunnmøresalpene og ut over Nordfjorden.
Store Styggedalstind (2383 moh), Vestland
Norges fjerde høyeste fjell er stort og bratt, med flere forskjellige linjer. Alle er bratte og krever gode skiferdigheter og god skrevurderingsevne. De øverste 500 høydemetrene er de mest spektakulære –uavhengig av hvilken rute du velger på vei ned- men også den siste vertikale kilometeren ned til Turtagrø har mange fine heng i slakere terreng.
Store Styggedalstind er en av Norges flotteste alpine toppturer.
Storivilen (2068 moh), Innlandet
Storivilen er det høyeste punktet inne på Lomseggen, fjellpartiet mellom Bøverdalen og Skjåk. Fjellet er snilt og litt rund i formen, med fantastisk utsikt. Her har det vært vanlig å krysse over, og i 2011 blei det funne deler av ei ski på Lendbreen som var 2700 år gammel -så her gjekk de på topptur i bronsealderen. Skjåk er ikke kjent for de mest snørike vintrene, men vanligvis er det skiføre hele veien.
Start i Lundadalen, Skjåk (505moh), og følg traktorvegen opp mot snaufjellet. Terrenget over skoggrensa er vidt, og alternativene opp mot toppen og er mange. Returner der snøen er god, utenfor skredterreng. En kan også ta turen over fjellet og ned i Bøverdalen.
Populære tjenesterToppturguiderFri Flyt Skitest Utstyrstester Skisteder |
Om friflyt.nofriflyt.no gir deg reportasjer og nyheter om ski og andre bratte aktiviteter, hovedsaklig med norsk natur som arena. 8 ganger i året gir vi ut Fri Flyt superutgaver, som inneholder det beste av det beste fra vår redaksjon. Vi følger sesongene med mye sykkel, friluftsliv og klatring på sommerstid, og ski og topptur om vinteren. Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Fri Flyts reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn. Alt om ditt abonnementLes Fri Flyt som emagasin Bestill bøker og billetter PERSONVERNPersonvernerklæringVi bruker cookies. Sitemap |
KontaktFri Flyt AS KUNDESERVICEKontakt ossVi svarer raskt på mail. NYHETSBREVMeld deg påANNONSERE Effektiv og målrettet markedsføringCase og kundereferanser |
