Den viktigste funksjonen til en søkestang er at den kan gi deg fysisk kontakt med en skredtatt som ligger nede i snøen etter et snøskred. Har du fått treff med søkestanga, vet du hvor og omtrent hvor dypt den skredtatte ligger under snøen.
Begge deler er svært viktig for å kunne begynne en rask og planlagt utgraving for å sikre og gi frie luftveier til den skredtatte.
Søkestanga kan bli brukt alene som søkeredskap og metode, eller for å få fysisk markering etter et sender-/mottakersøk i området der du har fått det minste avstandstallet.
Albert Lunde og Christen Tellefsen har undersøkt norske skredulykker fra 1996 til 2017. Ser man på både kameratredning og organisert redning i tidsrommet 2008–2017, er 12,3 % av de skredtatte funnet med sender/mottaker og 3,5 % med søkestang (Lunde og Tellefsen, 2019, s. 6).
Disse tallene viser at søkestanga er en viktig ressurs i over 15 % av alle skredulykkene i dette tidsrommet. Søkestanga, sammen med spaden, må derfor alltid være med på tur i skredterreng.
Ved enhver bruk av søkestanga skal du benytte et bevisst søkemønster. Gjennom søkemønsteret skal du kunne vite hvor du har søkt, og hvor du ikke har søkt. En dårlig fungerende søkestang kan gå sine egne veier nede i snøen.
Eksempel på ulike tupper som, med ett unntak, er bredere enn selve stanga. Kanskje er dette en medvirkende grunn til at stanga ble bøyd under bruk. Foto: Christer Lundberg Nes
Utfordringa og problemet er om du tror du stikker rett ned, mens søkestanga går på skrå en annen vei nede i snøen. Søkemønsteret du tar på overflata av snøen, er da noe annet enn det som blir reelt søk nede i snøen. Jo dypere den skredtatte ligger, jo større vil en slik feilmargin kunne bli.
Dersom søkestanga blir bøyd, vil det forsterke denne feilkilden. Det er grunnen til at man ved funn av en skredtatt ALDRI skal fjerne søkestanga, men la den stå som markering inntil man har gravd fram den skredtatte.
Drar du søkestanga opp igjen, kan du risikere at den ikke går samme vei ned igjen til den skredtatte, selv om du stikker den i det samme hullet. I tillegg til feilkilden, dersom søkestanga er bøyd, vil vinkelen du starter med, og måten du stikker på, også kunne bidra til at søkestanga går andre veier nede i snøen enn der du fikk kontakt med den skredtatte første gangen. Er du veldig usikker, kan du undersøke rundt søkestanga som markerer funn, med en ny søkestang.
Søkestanga er sammenleggbar og ligger gjerne i oppbevaringsposen sin i sekken til den skal brukes. Men det er lurt å ha regelmessige gjennomganger i bruk av søkestanga i løpet av sesongen.
Erfaring og kjennskap til utstyret og hvordan du skal bruke det, vil gjøre at du jobber raskere og bedre om det plutselig skulle bli alvor.
Måleskala på søkestanga er kjekt som konkret bidrag, i tillegg til øyemålet, på hvor dypt en skredtatt ligger. Måleskala er også bra til annet bruk av søkestanga, som å lete etter gode overnattingsplasser i snøen eller i snøundersøkelser.
Ulike materialvalg i selve stanga, ulike diameter på stanga, ulike skøyter/sammenkoblinger og ulikt materialvalg som binder stanga sammen: Alt påvirker hvor stiv og funksjonsgod søkestanga er. Foto: Christer Lundberg Nes
Tuppen må være litt bredere enn resten av stanga, slik at stanga ikke får større motstand i hullet når du stikker den nedover i snøen. Er tuppen jevntykk med stanga, vil det være tyngre å stikke, og stanga vil «henge» igjen i hullet når du drar den opp igjen. Både ising i kulde eller fuktig snø vil forsterke denne motstanden.
Ellers vil vekt være viktig for at du alltid skal ha den med deg på tur sammen med spaden.
Anbefalt lengde for kameratredning er mellom 200 og 300 cm. I et nettsøk hos flere produsenter per januar 2021 ser det ut som at 240 og 280 cm er de vanligste lengdene på kameratredningsstenger.
Vi kan sette disse funksjonskravene til en søkestang for kameratredning:
Den skal være lett og rask å montere (intuitiv å sette sammen)
Montert må den være stiv og stødig, og ikke bøye seg ved motstand
Tuppen må være litt bredere enn resten av stanga
Den må ha en lengde på mellom 200–300 cm
Det er en fordel å ha måleskala
Eksempel på ulike låsepatenter på montering. Foto: Christer Lundberg Nes
Bøyde stenger
At kameratredningsstenger bøyer seg, er dessverre ikke uvanlig. Er stanga blitt bøyd, må du bytte den ut!
Bildet til viser tydelig og markert bøy på den ene stanga. Begge stengene må kastes og skiftes ut med nye! Foto: Christer Lundberg Nes
Stang med bøy nederst i lengderetninga til venstre. Rull stanga mellom fingrene når du holder den montert foran deg, og du ser enkelt om den har blitt bøyd. Foto: Christer Lundberg Nes
Gode overnattingsplasser
Et annet godt bruksområde for søkestanga er å bruke den til å finne gode overnattingsplasser i snø, som snøhule eller flatmarksgrop mm.
Oppfordring
Ta fram søkestanga og øv på de to viktigste søkemønstrene for bruk av denne: 3-punkt grovsøk (med bare søkestang som metode) eller spiralsøk (for søk i områder etter at du har det minste avstandstallet i S/M-søket).
Øv på å kjenne hvordan det er å treffe en person med søkestanga. Dette er blant annet beskrevet i boka Skikompis på side 189.
Øv på en full kameratredningstrening ved å grave ned en sekk med S/M i. Start med S/M-søket, finn fram søkestanga og gjør funn med denne og grav fram sekken så raskt som råd!
