RESIRKULERT: Endre Hals viser frem de første skiene laget av resirkulert karbonfiber, og selve karbonet slik det ser ut før det bakes inn i skiene. Foto: Tore Meirik
Lesetid: 3 minutter
– Disse skiene har karbon fra vindturbiner. Det blir spennende å se om det er egnet til skiproduksjon og at prisen og miljøgevinsten gjør det verdt det, sier Endre Hals, og viser fram en fersk prototype på skifabrikken sin på Lønset ved Oppdal.
Vanligvis bruker han karbonfibre som er nyprodusert i Ungarn i sine ski.
Ingen andre skifabrikanter bruker resirkulert karbon i sine ski, men Hals tror trenden i dag går mot nye og mer bærekraftige materialer i skiene.
– Formen på topptur- og frikjøringsski har liksom satt seg, de fleste ski er temmelig like i dag. Dette ser vi blant annet i Fri Flyts skitest. Nettopp derfor tror jeg materialvalg blir viktigere i framtiden, sier han.
Det nye skimerket WNDR, med 4frnt-gründer Matt Sterbenz og frikjøringslegende Pep Fujas bak spakene – bruker et slags algemateriale i sine ski. WNDR erstatter sideveggene og deler av kjernen med det algebaserte materialet.
Også andre skimerker er opptatt av miljøprofilen sin, og norske Stereo skriver på sine ski at de er laget av grønn energi på fabrikken i Sverige.
– Det fins mange utrangerte vindmølleturbinvinger i verden, og jeg klarer ikke å bruke opp alle de karbonfibrene, men det er veldig spennende å prøve nye materialer – særlig resirkulerte, sier Endre Hals.
Karbonet fra turbinvingene må gjennom en prosess kalt pyrolyse før det kan brukes i ski. Det betyr at karbonet varmes opp slik at alle de andre bestanddelene (først og fremst epoxy, som brukes for å herde karbonfibrene) som brukes for å lage vingene blir til gass – som også kan gjenbrukes - og skilles ut fra karbonfibrene. Karbon tåler svært høy temperatur, en egenskap som gjør denne prosessen mulig.
– Men det er veldig energikrevende, og for at det skal være miljøvennlig må det foregå et sted hvor energien er fornybar. For eksempel på Vestlandet om sommeren, når det er stort kraftoverskudd, sier Hals.
GAMMEL VINDMØLLE: Alt det svarte du ser på dette bildet (unntatt skyggen) er gammel vindmølle. Foto: Tore Meirik
Fordelen med karbon fra vindturbindinger er at fibrene er lange siden vingene er lange. Det gjør de egnet for skiproduksjon. Men skimakeren er ikke helt sikker på egenskapene ennå.
– De resirkulerte fibrene er tjukkere enn de jeg vanligvis bruker, men foreløpig ser det veldig bra ut, sier han.
– Hva skjer med vingene hvis de ikke blir resirkulert?
– Mange graves ned. Da er det bedre å bli til ski kan du si.
Karbonfiber er blant de mest brukte materialene til forsterkning rundt kjernen i ski. Karbon er svært sterkt og stivt i forhold til vekten, som gjør at man kan bruke mindre materiale uten å ofre styrke sammenlignet med glassfiber. Det er på sin side rimeligere, gir ofte bedre kjøreegenskaper, og er mest brukt i skikjerner.
Også aluminium, kalt titanal og ikke har noe med titan og gjøre, lin og basalt brukes i en del tilfeller som forsterkning rundt skikjernen. Kjernen er laget av tre i de fleste skimodeller.
De øvrige materialene det er mest av i topptur- og frikjøringsski er plast i topplata, stål i stålkantene og plasttypen polyetylen, som sålen er laget av.
PS! Fun fact: Et av de mest miljøvennlige og velegna materialene for forsterkning rundt skikjernen er brennesle, som har usedvanlig sterke fibre i stilken. Men med brennesle ville det tatt årevis å lage ett par ski.
Allerede abonnent?
Norges største og beste magasin om ski, topptur og bratt friluftsliv - siden 1998
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 5 utgaver av Fri Flyt magasin
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.