FORSKJELLIG BRUK: Tilgangstauene kan brukes som ekstra sikring ved bratt skikjøring. Her er tauet festet i en slynge rundt skikjøreren for å kunne bevege seg fritt, og blir firt ut gjennom en Munterknute festet i et snøanker. Foto: Asgeir Rusti
Lesetid: 5 minutter
De siste årene har topptureri bratt og teknisk terreng blitt stadig mer populært. Dermed har også bruken av såkalte – kjært barn har nemlig mange navn – rappelltau økt. Med rappelltau menes tynne, lette og statiske tau beregnet for fjellsport, blitt mer vanlig i fjellet.
Men de skal brukes til mye mer enn bare rappellering (nedfiring), så vi velger å kalle de tilgangstau, siden de i stor grad brukes til å gjøre utilgjengelige skilinjer lettere å få tilgang til.
I gamle dager brukte fjellklatrere hampetau knyttet rundt livet. Det var livsfarlig å falle med, og på 70-tallet kom elastiske klatretau som åpnet for voldsomme førstemannsfall uten at man satte helsa på spill.
SIKKERHET PÅ BRE: Skikjøring rundt og på breer kan gi rå opplevelser og fint skiføre. Tora Roth og Truls Røed på vei gjennom Bødalsbreen. Foto: Asgeir Rusti
Men disse centimetertykke tauene er store og tunge, og til toppturer på ski i bratt terreng er det betydelig lettere å ta med seg et tynt og lett tau med mindre volum – det er snakk om å spare opptil flere kilo i sekken, men da må du vite hvilke begrensninger et lett og statisk tilgangstau har.
Hva er et tilgangstau?
Tynne og statiske tau med begrenset bruksområde. Tauene på markedet har vanligvis diameter på 5 eller 6 millimeter, og produsentene markedsfører de gjerne med begreper som semistatisk, hyperstatisk, ultrastatisk eller statisk med dynamisk reserve.
Når du skal nytt utstyr til topptur eller randonee er det mye å tenke på. Vi har laget en oversikt som gjør det lettere å velge riktig.
Tauene kalles gjerne skimotau, tinderangletau, randotau eller skolisse – sammenlignet med vanlige klatretau er de nemlig veldig tynne, og uten elastikk som tillater lange fall.
Hovedbruksområdet er turer hvor taubruk er en mindre del av turen, eller der man ikke regner med å få bruk for tauet i det hele tatt. Eksempler er rappellering, breferdsel og redning på bre, samt en del bruksområder som er i gråsoner, som enklere tinderangling.
NEDFIRING: Asbjørn Bond Berg rappellerer med Mammut glacier cord ned Publikumsisen i vestsiden av Kyrkjetaket. Foto: Asgeir Rusti
Hva er fordelene med tilgangstau?
Lav vekt og mindre volum sammenlignet med vanlige klatretau. Hvis man sammenligner Petzls tilgangstau Rad Line med Rumba fra samme merke, et halvtau for fjell- og isklatring, er halvtauet dobbelt så tungt. Det innebærer 1,3 kilo mer i sekken.
Her er guiden til de beste skisekkene for topptur. Hvor stor bør sekken være? Hva skal du ha plass til? Og hvilken topptursekk er best?
Med lettere oppakning sliter man mindre på kroppen, og er raskere på tur. Lettere oppakning kan gi høyere tempo, mindre eksponering for farer og dermed lavere sannsynlighet for uhell. Det er også naturlig å tenke at lettere tau senker terskelen for å ha det med i det hele tatt.
Dette gjør at tauene er ypperlig for de som driver med bratt skikjøring og skiturer i og rundt isbre eller bratte fjell og smale rygger.
LAGARBEID: Thor Espen Fugelsøy og Even Melhus sikrer seg ned for å kjenne på snøforholdene under Wildspitze i Tirol i Østerrike. Foto: Asgeir Rusti
Hva er bakdelene med tilgangstau?
De er statiske. Det vil si at de ikke absorberer energi som et dynamisk tau, hvor dynamikken gjør at vi kan falle trygt og behagelig. Et førstemannsfall (fall fra over sikringen sin under ledklatring) på statiske tau kan i verste fall gjøre at de ryker. I tillegg er tilgangstauene mye tynnere, som gjør de mindre robuste mot taukutt. De skal ikke brukes der man risikerer fall – alle produsentene er veldig klare på at de ikke skal brukes til ledklatring.
Det kreves også litt erfaring og kunne håndtere så tynne tau på rappell eller i en redningstalje. Taubremser og andre dingser er som regel laget for tykkere tau – med noen unntak: Tauklemmene Petzl Microtraxion og Tibloc er laget for tykkere tau, men kan også brukes med tynne tilgangstau. Flere av produsentene lager også spesialtaubremser laget for tynne tau, men en Munterknute, også kalt Bremseknute eller HMS-knute vil være en god og enkel løsning.
VIKTIG KNUTE: Munterknuten kan erstatte taubrems på alle typer klatretau - men den er særlig viktig på tilgangstau, som er for tynne til å brukes med de fleste vanlige taubremser. Foto: Asgeir Rusti
Topptur i bratt terreng blir mer og mer populært. Her er noen tips for hvordan du velger riktig isøks for randonee i krevende og eksponert lende.
Hva med gråsoner?
Det er åpenbart at tynne og statiske tilgangstau ikke skal brukes til ledklatring. Men finnes det andre situasjoner der man kan få sjokkbelastning i tauet?
Hvis tilgangstauet brukes til ryggtraverser og lignende, lettere klatring med lav sjanse for fall må man ha veldig god forståelse for risikoen. Selv under enkel klatring og klyving kan man få lange fall. På ryggtraverser er man også ofte utsatt for skarpe kanter. Tenk over hvor og når et fall kan komme, hold tauet stramt og unna skarpe kanter.
PAKKELØSNING: Petzl Rad system er et komplett breredningssystem og blir levert med en oppbevaringsbag. Foto: Asgeir Rusti
En slags instruks til hvordan du kan ta en mastegrad som er temmelig smal.
Under brevandring vet man ikke nødvendigvis når eller hvor et fall kommer, eller i hvilken retning. Dermed er det mer krevende å bruke et statisk tilgangstau trygt enn et dynamisk tau. Unødvendig slakk må unngås for enhver pris.
Hva er forskjellen på spesiallagde tilgangstau og andre statiske tynne tau?
Det finnes mange former for tynne og statiske tau – enkelte er langt rimeligere enn de dedikerte tilgangstauene. Et eksempel er Tendons 6 millimeter tilbehørstau godkjent etter samme standard, til en brøkdel av prisen. Disse er vanlig å bruke som standplasstau (cordelette) og klemknuteslynger for fjellklatrere. Så hva er egentlig forskjellen på spesiallagde tilgangstau og andre statiske tynne tau?
TYNNE: To tilgangstau på henholdsvis 5 og 6 millimeter tykkelse; Beal Back Up (grønn) og Mammut Glacier Cord Dry (gul) sammen med et vanlig klatretau med 10 millimeter tykkelse; Mammut Crag. Foto: Tore Meirik
Søkestang er en viktig del av skredutstyret når du skal på topptur eller randonee, vi har samlet artikler og tester av søkestenger her.
Hovedforskjellen er materialene i strømpen. Strømpen skal beskytte kjernen mot skarpe kanter og slitasje. Selv om tilbehørstau er godkjent etter samme standard sier den bare noe om bruddstyrken i forhold til tykkelsen, ikke noe om hvilke materialer som er brukt i strømpen.
Skal man ha et tau som kun skal brukes der man ikke risikerer taukutt, for eksempel på snø, kan det tenkes at et av tauene som er markedsført som «tilbehørstau» er godt nok. Men dette krever selvsagt mye mer av kjennskapen brukeren har til begrensningene.
Hvem bør eie et slikt tau?
Som med mye annet spesialutstyr vil tilgangstau også være noe ekstra, som mange kan klare seg uten. Men har man ambisjoner om å stå på ski på bre, eller rappellere inn i bratte renner, er disse tauene et godt tilskudd til utstyrparken. Man bør riktignok sette seg godt inn i hvor det kan brukes og hvor det ikke skal brukes. Ved feil bruk kan det være direkte farlig å bruke et tynt og statisk tilgangstau, og det er ikke uten grunn at produsentene kaller tauene spesialverktøy for øvede utøvere. Man bør gjøre en rappell med det i trygge omgivelser for å bli kjent med bruken av det, før man kaster seg ut i en rappell inn i en bratt skirenne.
Nå får du app-styrte varmesokker i merinoull, kompresjon og oppladbare batterier. Aldri mer kalde føtter, med andre ord. Her har du fem varianter fra 850 kroner og oppover.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.