Vi hadde kjørt bil nesten halvannen time for å nå starten på turen vi hadde snakka om i flere dager. Sola skinte fra blå himmel, ikke et vindpust, og snøen virka perfekt. Vi begynte å ta på skisko, klær og sekker.

Det var da jeg oppdaga det. Det som skulle bli tidenes #daddyfail for min del, og knekke pappa-selvtilliten min som en tynn tørrkvist. Erlend (8) skulle på sitt livs råeste topptur, men pappa hadde glemt skiene hans hjemme. Ja, ikke toppturski altså, og ikke slalåmskiene hans, men langrennsskiene han bruker i motbakkene.