– Det er nok ikke tvil om at vi dessverre kommer til å se flere lignende ulykker i takt med at det stadig blir varmere i fjellene. Det vil alltid være en viss fare forbundet med å ferdes under breer i bratte fjellsider, men risikoen øker betraktelig i perioder med unormalt høye temperaturer, slik som de har nå i Syd-Europa. Så ja, det er en rekke ruter som har blitt mer utsatt i Alpene, sier Halvor Dannevig.
Han er tindevegleder, og har lang erfaring med ferdsel på og ved isbreer i fjellområder i både Nore og Alpene.
UTFORDRINGEN: Halvor Dannevig i Nortind-utdanninga mener at jenter har kan ha en tendens til å være mer usikre på om de er gode nok. Arkivfoto: Bård Basberg
Det var sist søndag en stor bit av breen på Punta Rocca i fjellkjeden Marmolada i de italienske Dolomittene løsnet og skapte et enormt isras som traff ruta til topps på fjellet. Flere mennesker ble truffet av raset, og i skrivende stund er sju mennesker bekreftet omkommet og fem savnet.
Ifølge den italienske avisen Corriere Della Sera er tolv droner og seks helikoptre involvert i leteaksjonen, som pågår for fullt. Avisen skriver også at mange levninger etter mennesker er funnet i skredet, men at de har fått så hard medfart i at DNA-identifisering må til for å stadfeste hvem de er. Alle de savnede skal være italienske statsborgere.
Selv om ulykker med isbreer som raser også har skjedd i Norge, tror Halvor Dannevig risikoen er større i Alpene, hvor flere ruter går nær breer.
– I Norge har vi heldigvis få stier og ruter med mye trafikk som går under hengebreer. I Norge har vi hatt flere dødsulykker foran Nigardsbreen når brefronten der gikk i et bratt parti det raste fra med jevne mellomrom. Også har vi hatt en del nestenulykker med turister som har gått under lett tilgjengelige hengebreer som Bøyabreen og Supphellebreen i Sogn. Generelt bør man unngå å ferdes under istårn - seracer - og hengebreer. I Alpene er det dessverre mange «normalruter» til populære fjelltopper som går under hengebreer. Disse bør man i alle fall unngå i perioder med hetebølger, sier Dannevig.
– Hvordan forholdere du deg til slike ting i rollen som tindevegleder? Må dere lete opp nye ruter til fjells for å unngå breer som blir mindre stabile?
– I Norge er det heldigvis sjelden en støter på denne problemstillinga med mindre en klatrer brefall. Den eneste ruta med en viss trafikk jeg kan komme på i farta er Gjertvasstind via Gjertvassbreen. Det er mer krevende å forholde seg til i Alpene synes jeg, fordi normalveiene til flere populære topper ofte kan være utsatt for isras, eller steinsprang som følge av at permafrosten tiner, eller snøfelt smelter bort.
