For deg som ikke allerede har sett de to første kan det anbefales på det sterkeste. Du finner pt.2 på Youtube! Hvis du liker gnarly streetsports og dype puddersvinger har du 22 fantastiske minutter i vente.
Kimura har tidligere beskrevet i sine sosiale medier at det var vanskelig å finne økonomi til prosjektet da ingen sponsorer var villige til å investere. Når prosjektet først ble realisert, kickstartet det dog flere karrierer, blant annet har Ylfa Runarsdottir nylig blitt tatt opp på Burton Europe. For den som er interessert finner du her en hel haug med navn å notere deg.
Kanskje du lurer på hvor navnet «The Uninvited» kommer fra? Jo, det var navnet Jess Kimura valgte etter å ha blitt nektet sponsorpenger gang på gang uten noen bedre grunn en at de bare var kvinner.
Samtidig går det rykter i Norge om at noen ildsjeler i Tromsø har søkt støtte fra kommunen for å lage diverse tilbud kun for jenter i vinter. Shit, for et initiativ tenker jeg, og håper jeg får mulighet til å reise nordpå. Som mange ganger før når jenter prøver å gjøre noe for andre jenter argumenterer en mann i miljøet at «dette er vel ikke noe vi trenger lenger. Er det ikke mer likestilt hvis alle får vare med?» Jeg tror nesten ikke det er sant. Ryktet når meg nemlig i det jeg sitter på Fri flyt film tour og ser bilen til Robert Aaring få mere screentime en kvinnelige kjørere.
For noen dager siden scrollet jeg etter vinterens nyheter på en liten ski/snowboardbutikk. Der la jeg merke til at de har valgt å ta in kun én damemodell av snowboardboots. En så myk nybegynnerboot at den ikke en gang holder til en ordentlig carv. På herresiden finnes ikke et motsvarende tilbud, her kan du kun velge kvalitetsting. Den minste størrelsen er 38, selv om 36 er like vanlig som 40. Jeg minner meg selv på at flere produsenter ikke en gang lager mindre sko en 36,5 så det er kanskje ett større problem?
I høst snakket jeg litt med en bekjent som driver en ski- og sportsbutikk og det kom frem at de kun sponser gutter, det har nemlig «aldri dukket opp noen jenter». De har heller ikke sett etter noen. Forrige vinter var det noen som prøvde å motivere meg til å søke sponsor ved å si «det vil ikke være så vanskelig for deg, du er jo pen.» Jeg lurer på om guttevennene hans noen gang har fått høre det samme.
Jeg tar opp temaet med en venn. Han forteller at søsteren alltid tvilte på om hun kanskje egentlig ble tatt opp på et Europa-team fordi at hun var attraktiv og ikke på grunn av sine ferdigheter. Kanskje hun hadde hørt lignende ting for mange ganger. I samme slengen hører jeg historier fra Sverige der to av de mest profilerte kvinnelige skikjørerne har hatt problemer med å finne heli-guide til sitt filmprosjekt. På tross av høy kompetanse hadde ikke guidene troa på at de var i stand til å kjøre så store linjer som de ønsket, men guttene løftet de.
På Fri Flyt Filmtour ble det ropt ut at kvinner må sende in bidrag til neste år, fordi Fri Flyt ønsker å fremme flere. Hell yes, tenker jeg, fordi jeg vil bli inspirert av mine like, men jeg klarer ikke helt å ta det på alvor.
Misforstå meg rett, det finnes flere kvinner der ute som er flinke nok til å medvirke på, eller lage, skifilm. Blant annet inspireres jeg av gjengen bak Turtrusa for å ikke snakke om Sensesse. Det Oslo-baserte jentecrewet slo til med fullsatt premiere av sin film «Intense Therapy» for en uke siden og filmen er nå tilgjengelig online. Se den for mere streetrails!
Nei, jeg sier ikke at det at det er umulig for kvinner, men jeg blir stadig minnet på problematiske holdninger og rent praktiske vansker. Så, hvis det eksisterer en ønske å øke medvirkning og synlighet for kvinner i skimiljøet er det på tide å løfte diskusjonen om hvordan? Løsningen er nok dessverre litt lenger unna en «send inn film!».
Bare en tanke og to gode filmtips.
– Astrid
