Vurderer egen utdannelse for skiguider

Den tar tre og et halvt år, og bygger på International Federation of Mountain Guide Associations (IFMGA) retningslinjer. Utdannelsen innebærer 110 kursdager, 10 uker praksis og minst 1500 timer egenutvikling, ifølge Nortinds nettsider.

En eventuell egen utdannelse for skiguider vil bli kortere og mindre omfattende.

Saken var oppe i styret i Nortind allerede for fem år siden, men ble den gang nedstemt.  Tindeveglederne ønsket da å holde på prinsippet om at en sertifisert guide skal beherske alle former for ferdsel i fjellet, slik praksis er i Alpene. Dette innebærer kurs og praksis på alle underlag, snø, is og stein.

• Les også: Kraftig økning i guida toppturer

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VURDERER: Visepresident i Nortind, Jørgen Aamot, sier de nå skal se på muligheten for å tilby en egen skiguide-utdannelse. Foto: Bård Basberg

Ingen retningslinjer

Det er i Norge mulig å drive guidevirksomhet utenom Nortind, og det er i utgangspunktet ingen retningslinjer på hvem som kan kaller seg guide, til forskjell fra for eksempel Alpelandene. Flere har gått andre type kurs i eksempelvis Norsk Fjellsportforum sin kursrekke, eller har utdannelse fra høgskoler i Norge.

Med en økende interesse for både guiding og ferdsel i fjellet har også antall aktører økt. En skiguide-utdannelsene, som de nå vurderer å starte, vil derfor være et skritt på veien for å imøtekomme de som bedriver fjellguiding utenfor Nortinds rammer.

Aamot er overbevist om at en del kunne tenkt seg en slik utdannelse.

– Det er mange ufaglærte i fjellet i Norge, som ikke konkurrerer med samme forutsetninger som en tindevegleder. Men for kunden kan det se ut som forutsetningene er like, og det er uheldig for oss fagfolk. Jeg stiller meg også undrende til at ikke alle som vil drive profesjonell guiding ikke tar en tindevegleder-kvalifisering, sier Aamot. 

– Hvorfor ble det valgt bort for fem år siden?

– Den gang ble det nedstemt fordi det å være fjellfører, og å ta med seg folk i fjellet, er en helhetlig prosess som vanskelig lar seg stykke opp til bestemte naturtyper eller sesonger. Det er flere arbeidsfelt som er aktuelle, og du må ha forutsetning for å kunne vurdere, gjennomføre turer med nødvendig margin og redde folk på det underlaget du beveger deg i, sier Aamot.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ØKENDE INTERESSE: Med flere folk som ferdes i fjellet økes også behovet for guiding. Foto: Tore Meirik

Dilemmaet

Dilemmaet for Nortind blir da at, på den ene siden, har de sertifiserte guidene en sterk posisjon i dag. Utdanningen er anerkjent over hele verden, og også i Norge er mange opptatt av å av guiden skal være tindevegleder. Dersom Nortind selv starter en skiguideutdanning, risikerer de å utvanne dette. 

På den andre siden er det i dag ingen krav til kompetanse for guider fra offentlige myndigheter og ingen ting som tyder på at det blir innført.  De som vil drive med guiding men ikke har tid, råd, klatreferdigheter eller ambisjoner til å ta Nortind-utdanning skaffer seg kompetanse på annet vis, og det er frustrerende for tindeveglederne å se at mange verken ser eller gjør forskjell. Ved å starte en skiguideutdanning kan Nortind sikre innflytelse og høyne kunnskapsnivået hos guider som ikke vil eller kan gjennomføre en tindeveglederutdanning. Modellen vil ligne på USA og Canada, der rene skiguideutdanninger er vanlig.

– Hvordan tenker dere at utdanningsløpet for skiguider vil bli? 

– Det vet vi ikke helt ennå. Et mulig scenario er jo at de som søker seg inn på denne vil følge ski-delen av en tindevegleder-utdannelse.

Aamot sier det er en vanskelig prosess Nortind nå går inn i. 

– En slik utdanning skal gjøre deg rusta til å takle mange deler av faget. Det er en del tanker rundt tindevegleder-utdannelsen som ikke er lett å komme unna. Det er ikke fort gjort å gjøre om på det.

– Hva er din personlige mening med tanke på å tilby en skiguide-utdannelse?

– Mitt utgangspunkt er at den helhetlige kvalifiseringen som leder frem til Tindevegleder, slik det foregår i dag, er det som gjør en best rustet til arbeid med mennesker i fjellet. Når det er sagt så er jeg åpen for å se på andre muligheter etter vi er ferdige med den utredningen vi nå er i gang med.

En endelig beslutning vil ifølge Aamot bli tatt i november 2017. Da vil det entes åpnes en mulighet for å starte utdannelsen – hvis ikke blir den igjen skrinlagt.