Topptur på Vikafjellet ved riksvei 13

Men snøen hadde vært god. 

For god for å dra hjem. 

Og den var enda bedre her i den nordøstvendte flanken på Vikafjellet/RV14 som vi nå befant oss i. Det fikk bli en runde til. Runde to av desserten, altså.

Norske, vinteråpne fjelloverganger kan gi adkomst til mye fin kjøring. Noe ser man fra veiene, noe ikke. Men om man kjører RV13 litt forbi skisenteret i Myrkdalen skjønner man fort at området rundt Vikafjellet kan by på mer enn Kari Traa-heis, stengte fjelloverganger og dyre hytter.

Det finnes nemlig mye fin fellebasert skikjøring i strøket. Vikafjellet, som av navnet feilaktig kan tolkes som at det kun består av ett fjell, er egentlig et fjellområde med en håndfull topper som strekker seg fra Myrkdalen i sør og over til Vik i nord.

Vikafjellet er på ingen måte et av Norges mest alpine områder, men mottar rikelige mengder snø. I tillegg er fjellene store og bratte og kan by på flott skiterreng, selv om toppene i seg selv ikke nødvendigvis er de mest attraktive for trofésamlere. 

For oss var sesongens hittil desidert fineste skidag i ferd med i utfolde seg. Snøen var kald, tørr og ubunden. Og det var sikt. Da vi hadde rullet inn på parkeringsplassen godt over tregrensen noen timer tidligere, var alt vi kunne se det velkjente Velkommen-til-Voss-skiltet med et Team Uganda-klistremerke festet midt på. Det hadde imidlertid klarnet opp, fjellet hadde vist seg fra sin beste side, men vi hadde altså ikke besøkt en eneste topp. 

Det var på nyttårsaften, en drøy måned tidligere, at jeg hadde fått tildelt nyttårsforsett om å ikke gå på topptur. Etter noen runder med alkoholholdig leskedrikk hadde forsamlingen funnet ut at årets nyttårsforsetter ikke skulle gjelde en selv, men tildeles sidemannen.

Og mitt tildelte nyttårsforsett innebar altså at jeg ikke skulle få lov til å gå på topptur. Eller det vil si at jeg skulle få lov til å gå på tur med ski - så lenge jeg ikke besøkte toppen. Jeg var mildt sagt skuffet, og følte vel aller helst for å kapitulere på startstreken.

Men her var vi altså - én måned senere - på topptur, uten å i det hele tatt være i nærheten av en topp. På Vikafjellet. På Voss. På Vestlandet. Og allikevel hadde vi sesongens hittil beste dag. 

Tankene vandret mens vi la på fellene for tredje gang.

Som tindevegleder Nils Nielsen skrev i et debattinnlegg i Fri Flyt i 2014 er topptur et helt håpløst ord. På norsk er nemlig det å gå på skitur med pudderkjøring som mål beskrevet som topptur. Tilsvarende begreper på engelsk er ski touring (skitur), på fransk randonnée (tur) og på italiensk sci alpinismo (skialpinisme).

Det er altså kun i Norge at selve toppen er inkludert i begrepet. I amerikansk og kanadisk skikultur er fokuset for skituren langt oftere nedkjøring i god snø enn å nå en topp - en slags toppløs topptur. 

På denne dagen viste toppløs topptur seg å være en god strategi. Vi hadde altså begynt dagen med en runde i Holå-rennen innerst i Kvassdalen, der riksvei 13 stiger oppover mot Vikafjellet. F

ra parkeringen på toppen av hårnålsvingene la vi et fellespor sør-østover langs en rullende rygg, før vi spente på oss skiene på en liten haug. Det rullende terrenget endret seg dramatisk i det den smale rennen bratnet til og skar seg inn i fjellsiden. Vi hadde vært en smule skeptiske, ettersom haugen der vi tok av feller hadde vært avblåst og knallhard, men vi hadde troen. Kari Ellingsen droppet inn først. Jubelen hennes gjallet i fjellveggen mens hun la store feite svinger nedover rennen. 

Gjalling er ofte et godt tegn. 

Etter å omsider ha fått haik opp igjen til bilen bestemte vi oss for en runde til - en liten dessert. Denne gangen gikk vi nordvestover mot Finnbunuten. Finnbunuten er en klassisk, snøsikker tur fra Vikafjellet, som ofte gås som årets første og siste tur for både vossinger og bergensere. Vi snudde før den avblåste toppryggen.  Snøen under oss var for bra til å la ligge usporet.

Dessuten hadde det etter hvert dukket opp flere skikjørere, og hvis vi snudde nå ville vi få nytt førstespor. Lett valg. 

Da vi satte utfor innså vi at snøen i linjen vår var dypere enn vi hadde trodd. Kari ga gass så snøspruten sto, mens vi andre fulgte etter. Vi fulgte flanken nedover til den rullet over i et brattheng. Martin satte utfor, og fikk umiddelbart det tjafsete skjegget sitt fylt med snø. Desserten var blitt til hovedrett. 

Finnes det et liv etter desserten? Hva med kaffe avec?

Da vi tok av fellene for tredje gang var skumringen et faktum. Det hadde begynt å snø igjen. Vi visste hva som ventet og satte utfor. Vi svingte oss nedover fjellsiden i samlet gruppe. Vi kjørte gjennom bratthenget med den lille klippen, forbi seterne, ned i den naturlige halfpipen, hoppet på vindleppen, og tok fart over den islagte elven i bånn, sånn at vi skled passe langt opp på motsatt side slik at vi kunne ta av oss skiene trygt. 

Tilbake på parkeringen kunne vi se fellesporet vårt i fjellsiden. Det stanset et stykke før toppen, der den gode snøen tok slutt.

TOPPTURER VIKAFJELL

Vikafjellet er et fjellområde i Vestland fylke som ligger mellom tettstedene Myrkdalen og Vik. Det grenser til Stølsheimen i nord, og Vossafjellene i sør, selv om overgangen kan være noe diffus. 

Fra Bergen tar det cirka 2 timer å kjøre til parkeringen ved Finnbunuten, og fra Voss en drøy halvtime. Enkleste offentlige kommunikasjon fra øvrige deler av landet er fly til Bergen, og tog videre til Voss. Det går skibuss fra togstasjonen på Voss til Myrkdalen daglig gjennom vintersesongen. 

De mest populære skifjellene fra Vikafjellet er Finnbunuten (1357 moh), Fuglafjellet (1306 moh) og Bjørndalskamben (1402 moh). Den fineste skikjøringen finnes kanskje heller på turene som ender opp i Kvassdalen. 

Fjellområdet er værhardt! Riksveg 13 over Vikafjellet var vinteren 2019/2020 Norges mest stengte fjellovergang, med 1492 stengte timer, og 18 netter med nattestenging. På slike dager anbefales heisbasert skogskjøring og skillingsbolle i Myrkdalen. 

Vikafjellet er snøsikkert. Gjennomsnittlig snødybde på værstasjonen på Vikafjellet (949 moh) er omtrent 2 meter de siste seks årene. Sesongen begynner ofte i Oktober, og kan strekke seg til slutten av Juni. Sjekk varslingsregion Voss på Varsom for snøskredvarsel.