Tok sesongens første svinger i Skjomen

Frem til nå har høsten i nord har vært kald og våt. Men nå i slutten av september skulle uværet endelig slutte og sola skulle frem igjen. Med håp at all nedbøren hadde kommet som snø opp i fjellet bestemte vi oss for å ta fram skia med håp om fin høstføre.

Jeg plukka opp Kaj i Narvik og vi kjørte innover Skjomdalen. For å helgardere helga og sikre best mulig stemning dro vi til Lossihytta lørdag kveld med mat for tre dager. Her er det 10 sengeplasser på to hytter og en ovn.

Med kort annmarsj fra veien, gjett om vi skulle spise pizza til middag! Fra Lossihytta ser du Huinarcóhkka 1788m. Den «vanlige» ski linja går på vestsiden av fjellet som ikke synes fra hytta, men denne linja var uansett uaktuell å kjøre nå i september.

Selv om det hadde kommet snø ned til 1000 meter var det åpenbart at vi var avhengig av å kjøre ski på bre for å unngå å få masse riper i skiene.  Målet var å kjøre ski på breen på sørøst-siden av fjellet, selv om det ikke ble noen toppsamling på denne turen.

Vi la oss litt senere en planlagt etter noen glass med whisky og fantastisk nordlys lørdagskveld. Heldigvis kom sola skinnende gjennom vinduet kl 08 for å vekke oss. Fra hytta brukte vi litt over en time på å gå gjennom en frossen myr og noen helvetes glatte steiner før vi tok på oss skiskoene på ca 1000 meter.

Glad for å ha på tørre sokker og varme skisko var det 200 høydemeter booting var vi fremme på breen. Fellene på skia og tauet kom frem. Fra toppen av breen er det 200 hundre høydemeter med bratte fjellvegger og noen isete renner til toppryggen.

Om Reinhold Messner ikke klatret nordveggen på Huinarcóhkka kanskje det var her han gikk? Vi er uansett fornøyd med å snu her, så vi tar av oss fellene og nyter kald nysnø i sola. Vi kjører tre runder på de øverste 300 høydemetrene for å maksimalisere skikjøringen før vi forlater breen og hoppsvinger forsiktig gjennom steinura.

«Det føles litt som å komme unna med å rane banken» sier jeg til Alexander mens vi går langs Lossivatnet tilbake til hytta. Ikke at jeg har noe erfaring med bankran, men en så bra skidag i september skal en vente lenge på!

Alexander sa seg fornøyd og reiste hjem til Narvik mens jeg og Kaj lagde pizza på hytta for å lade opp for en skidag til. Nå gikk vi ennå lengre til å utforske breen på Rienatcóhkka. Dessverre hadde temperaturen økt og skydekket tettet til. Kanskje det ikke er så lurt å prøve å rane banken to dager på rad?