– For meg sluttet sesongen i mai, selv om det definitivt er muligheter for gode skidager i juni og juli. Vi var veldig aktive i april og mai, og dermed også vært mye eksponert. Da vi kjørte Mallroy på Stortind i Lyngen kjente jeg ikke lenger på den samme frykten av verken å være eksponert eller å kjøre bratt som jeg vanligvis gjør. Selv om man på dette punktet er varmest i trøya, og kanskje da presterer best, kan det være lurt å finne seg et tidspunkt å trappe ned på. Det er blandede følelser rundt å gi slipp på tidenes sesong så «tidlig». Kanskje vemodig er adjektivet som kan beskrive følelsen best?
– Hva gjorde at vårsesongen i år ble så trygg og lang?
– I Nord-Norge har vi i år vært heldig fordi vi i stor grad har unngått aktive vedvarende svake lag i snødekket. Vanligvis vil disse vedvarende svake lagene bygge seg opp tidlig på sesongen, for å så ligge som en joker senere på sesongen. Det har vært mer forutsigbart i år ettersom vi i hovedsak har konsentrert oss om skredproblemer knyttet til fokksnø. Samtidig har temperaturen vært såpass gunstig at også fokksnøen har stabilisert seg relativt fort. Det snødde jevnt gjennom hele vinteren, og vi har unngått lange og hyppige mildværsperioder.
– Hva var høydepunktet?
– Det er vanskelig å velge ett, siden vi fikk så mange fine turer i vår. Emma Sunnefeldt Nyberg og jeg hadde en kjempetur i Lakselvbukt hvor vi fikk kjørt to linjer i sol og pudder på samme dag. Denne dagen kommer rett inn på topp fem-lista. Men må jeg velge kun ett høydepunkt må bli da Krister og jeg kjørte Ukkonen. Dette er linja vi har lagt mest innsats i ettersom vi har sett på den i flere år. Det tok oss tre forsøk å få kjørt den.
Også lenger sør i Norge ble skisesongen og toppturvåren usedvanlig lang. I Røldal hadde de nok snø til å kjøre heis til langt inn i juli måned.
– Snø har vi massevis av. Vi kunne sikkert kjørt til juli med tanke på snømengden. Men det er ikke interesse for å stå på ski så sent på sesongen. Nå er folk klare for sjø og båt, sier daglig leder Oddvar Bratteteig.
Gråkallparken og Meråker i Trondheim hadde siste åpningsdag den siste helgen i mai, og da dette bladet gikk i trykken i slutten av mai var det fullt kjør på toppturfjellene på Nordvestlandet, Vestlandet og i Jotunheimen.
