Slik er forholdene i Rødkleiva nå

Min kompis, Erlend Sandøy og jeg, spente på oss skiene ved gamle Tomm Murstad skriverksted og staket oss inn i langrennsløypa til toppen av det som er starten på Rødkleiva. Det har ikke snødd i byen på en stund, så vi var litt usikre på hva som ventet oss, men noen fine svinger håpet vi på. 

Dessverre var det ganske kjørt opp, men jeg ble positivt overrasket over hvor åpent det egentlig var. Når man står på toppen av benken og skal til å sette utfor, så er det vanskelig å forstå at det er mulig å komme seg gjennom.

Men holder man ski venstre så er det faktisk mulig å få litt flyt. Om det er litt nysnø vel å merke. 

Etter at første del er ferdig kommer man ned til en hytte som nå disponeres av klubben Try. Nedenfor den begynner det andre partiet som var overraskende bratt, men samtidig ganske brett og åpent.

Hadde det ikke vært for at det var så sinnsykt oppkjørt, så er jeg sikker på at dette hadde vært et rått sted å sette noen skikkelige puddersvinger. 

Vi bestemte oss for å ta på oss fellene og traske mot Wyller etter at vi hadde kommet i bånn og det var på vei tilbake dit at det åpnet ser opp flere muligheter. Det er definitivt flere åpne renner og linjer inne i skogen der hvor man kan dra på skikkelig hvis det kommer et ordentlig snøfall. 

Så nå er det egentlig bare å være tålmodig. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sier man. Får håpe det stemmer i dette tilfellet også!