Kim Norgård, som mistet halvbroren sin i overdose, har gått skitur på 100 2000-meters topper på 9 dager, og er i ferd med å samle inn 100 000 kroner til Petter uteligger-stiftelsen.
SLITSOM INNSAMLING: Kim Norgård På vei opp Svellnosbrean i Jotunheimen. – På capsen har mor brodert inn navnet til min avdøde bror i panna slik at han kan bli med på turen, sier Kim. Foto: Privat
Lesetid: 3 minutter
– Jeg liker å bidra og hjelpe andre, og fant ut for noen år siden at jeg kan kombinere tøffe fysiske utfordringer med veldedighet. Det ga mersmak! Jeg har tidligere syklet opp og ned samme bakke til jeg har nådd like mange høydemeter som Everest er høyt, og jeg har syklet gjennom jungelen fra Penhompenh i Kambodsja til Ho Chi Minh i Vietnam. Min halvbror Marius døde av en overdose. Det har preget meg, og prosjektet nå er en reaksjon på hans død. Jeg har rett og slett lyst til å bidra positivt til de i samme situasjon som min bror. Derfor Petter Uteligger-stiftelsen, sier Kim Norgård til Fri Flyt.
Link til innsamlingen finner du nederst i artikkelen!
På vei over ryggen til Veobreahesten. Foto: Privat
Petter Uteligger-stiftelsen har som mål å skape lyspunkt i livet til folk med rusutfordringer i hverdagen - både mennesker i aktiv rus, tidligere rusavhengige og pårørende.
Kim Norgård har til nå samlet inn over 60 000 kroner til stiftelsen, men målet er det dobbelte. Selve turene er han i mål med - 100 topper på bare 20 dager.
– Jeg har gått 50 topper i Gjendealpene mellom Gjende og Bygdin. La opp til en tøff start med svært ambisiøse mål. Følte jeg kunne finne på litt med en uthvilt kropp og fullt energilager. Jeg la opp til 50 topper på tre dager med min sprekeste turkamerat Brede Olsen. De neste toppene ble tatt fra Spiterstulen hvor jeg har laget basecamp med lavvo.
Derfra var jeg på alle Hellstugutindene, Veobretindene, Spiterhøe, Leirhøe, Bukkehøetindene, Memerutindene, Styggehøetindene, Uradalstindene, Semeltindene, Tverråtindene, Svellnosbrehesten og Veobreahesten.
Fra dag 1, første stigning inn i Gjendealpene med Brede Olsen. Foto: Privat
– Puh! Hvordan var det å gå alle disse turene så fort?
– Det er såklart slitsomt, men jeg vet hva det går ut på og har trent spesifikt for prosjektet i lang tid, med fokus på å tåle lange dager og mye belastning over lengre perioder. Har også lagt inn en innsats i anskaffelsen av lettvektsutstyr som funker bra! Det siste som er viktig for å klare å gå såpass fort er vilje.
Fra starten av Uradalstraversen. Foto: Privat
– Hva har vært de største utfordringene?
– Det har vært krevende å planlegge alt - innsamlingssider, logistikk, turpartnere, sponsorer, utstyr, ruteplanlegging, pakklister og den slaga. Jeg har ikke noe støtteapparat og har gjort alt selv. Er heller ingen storspiller på sosiale medier og har brukt mye tid å energi på å sette meg inn i Instagram og Facebook.Støvler har vært en kjempeutfordring. Jeg er egentlig splitboarder, og står ikke på ski, men splitboard var litt uaktuelt å bruke på grunn av høy vekt, så da ble det ski og hardboots! Bomma litt på de første støvlene jeg kjøpte på finn og ble tvunget til å gamble på at noen nye støvler jeg kjøpte på nett skulle passe. Kanskje ingen bombe at det ikke gikk kjempebra. På første innmarsj fra Gjendesheim til Memurubu måtte jeg ta av støvlene halvveis grunnet sterke smerter. Det første jeg tenkte da var, shitt, hvordan skal dette gå. Men smerte er midlertidig og går over. Men jeg måtte bruke to ruller sportstape for å unngå åpne sår de tre første dagene. Klarte å komme meg gjennom det og nå funker støvlene helt ok, men er fortsatt langt fra optimale.
