Gledelig gjensyn med sola i Harstad

Mørketida er endelig over, og sola er tilbake. Dog slik at den fremdeles bare ligger og  krangler med fjelltoppene langt i sør, men nok til at den lyser opp våre lokale fjelltopper i nydelig rødt lys i noen magiske minutter. 

I fire dager varte dette himmelriket, før Gyda kom og ødela paradiset enn så lenge. Nå skriver jeg noen ord til redaksjonen i Fri Flyt, fremdeles under dyna etter ei særdeles urolig natt. Ho Gyda har vært malebarisk rett og slett. Men de fire dagene altså... Får man slike skidager så tåler man fint litt skitvær innimellom. Sesongen er liksom i boks allerede.

Bildene er fra de to siste dagene med nydelig vær, da utforsket vi Kongsviktinden for alt det er verdt. Østsiden den ene dagen, sørsiden den neste. 

Kongsviktinden er bokstavelig talt formet som en pyramide, og toppunktet er så lite at det må planlegges dersom flere enn to skal stå der samtidig. Østsiden er moderat bratt, med et mindre parti over 30 grader.

Men sørsiden er noe av det råeste som er å oppdrive, i hvert fall rundt Harstad. 977 vanvittige høydemeter i jevnt 35 grader bratt hele veien. Det er ei side man ikke kan vite om man får kjøre i det hele tatt i løpet av sesongen.

Snøprofilen viste at forholdene var svært homogene, og tilnærmet perfekt. Så da ble 977 høydemeter unnagjort på sånn cirka ett minutt eller deromkring. Mulig litt mer for de av oss som måtte kjenne at lårene begynte å brenne!

Se flere bilder i galleriet under!