5 gode grunner til å gå topptur alene

I løpet av de siste årene har voksenlivets forpliktelser også falt over meg, men jeg har likevel vært på et titalls turer de siste årene helt alene, og det gir meg masse. 

Hvilke positive sider er det med å gå på tur alene, og hvorfor bør du gjøre det? 

1. Du blir tvunget til å ta 100% eierskap over din egen sikkerhet 

Går man i gruppe er det lett for å lytte til andres mer eller mindre ukvalifiserte gjetning. «Jeg gravde snøprofil nedi lia her, og det er trygt. Ikke noe problem å kjøre». 

Når du går alene er risikoen ved en eventuell ulykke høyere ettersom det ikke er noen der for å grave deg opp eller ringe til nødetatene. Du reflekterer automatisk mer over konsekvensene av rutevalg både opp og ned, hva som er rundt, over og under deg. 

2. Du får gå der du vil, og du får kjøre der du vil

Hvor mange ganger har du ikke endt opp med å gjøre kompromisser på turmål eller rutevalg fordi noen i gruppen ikke har de samme ønskene eller ferdighetene som deg selv? 

Går du på tur alene slipper du de siste 200 høydemetrene med blankpolert skare som er så ruglete i overflaten at den løsner hjernen din fra hjernestammen, bare fordi kompisen på død og liv skal skryte til de 12 følgerne sine på Strava at han har vært på toppen. Eventuelt slipper du å ta den diskusjonen dersom du er av typen som samler topper. I så tilfelle, no offence! 

3. Du slipper å ta hensyn til andre sin form

Folk har forskjellig marsjfart på topptur. Noen går fort og andre går sent, og det kan være nesten like kjipt for den i god form å tilpasse seg til en lav fart som omvendt. Alene kan du gå i ditt eget tempo og stresse helt ned eller helt opp alt ettersom.

4. Du slipper å kjøre en 3 mils omvei for å hente skikompisen din som ikke vil/kan kjøre selv 

Uten omveier kommer du deg raskere til fjells, og raskere tilbake. Du slipper å dele på kaffen som du sto opp tidlig for å lage, du slipper å kjøre innom butikken for at kompisen din skal kjøpe seg lunsj siden han nok en gang ikke gjorde klar maten sin før han dro.

Jeg vil for øvrig nevne her at undertegnede både er av typen som spør om å få kaffe, og som ikke alltid husker/rekker å smøre med seg mat.  

5. Mestringsfølelsen er større

Du har planlagt turen, gjort vurderinger i forhold til sikkerhet og skred samt at du har gjort alt på egenhånd. Du har med andre ord bare deg selv å takke for utfallet. Mestringsfølelsen av å ha funnet god snø i trygt terreng og kommet seg ned helskinnet er derfor veldig stor, og en karamell som du kan suge på lenge. 

Denne julen ble jeg igjen overlatt til meg selv, etter at jeg var på hytten på Sunnmøre sammen med den lite skiinteresserte familien. Den nest siste dagen spottet jeg en linje fra veien som jeg bestemte meg for å gå opp og kjøre. I videoen over kan du se det lykkelige utfallet fra første lørdag 2. januar.  

Til slutt vil jeg nevne at dette kanskje ikke er tiden for å dyrke ensomheten. Selv om det er lærerikt og kjekt å gå tur alene, er det lite som kan slå følelsen av å lykkes sammen med gode venner. 

Husk også fjellvettregel nummer en, om å alltid si fra hvor du går. Selv melder jeg fra hvor jeg går, før jeg kjører ned og når jeg har kommet meg ned.