12 stereotypiske karakterer du garantert har møtt til fjells

Har slitt seg igjennom UIAGM-kurs med urokkelig tro på eget talent og dyp forakt for Den norske turistforening, Nortind, Alpene, skiheiser, Arne Næss jr, Nils Faarlund, Stein P. Aasheim, Børge Ousland, Erling Kagge, Cecilie Skog, Tormod Granheim, Lars Monsen og Oddgeir Bruaset i NRK.

– Hyklere og amatører, skriker Steinar. 

Å klatre 7- med fjellstøvler er overkommelig, Haute Route er barnemat og nedkjøring fra Mont Blanc er søvndyssende.

Steinar har ikke falt på ski siden han ble påkjørt av en Derrick-lignende tysker i heiskøen i St. Anton i 1992. Han kan knytte en dobbel åttetalsknute med tenna og er gift med en folkehøgskolelærer fra Sveio, som lot seg sjarmere av Steinar Zapfe-siteringer.

Jibberen Jonas

har startet filmselskapet Jon Ass Productions og er klar med filmen «Tripple Double Twang XXXL». Han har fått låne morens gamle Ford Fiesta og sammen med kompisene kjører han rundt i Kopervik sentrum på jakt etter rails.

Utfordring: Null snø og det gamle videokameraet streiker konstant. Mål for filmen: Gi sponsorene (Brakvald fiskeoppdrett og Leif Betong A/S) noe tilbake samt finansiere innkjøp av ekstremt store t-skjorter og erstatte Fru Nilsens rekkverk som ble fliset bort etter en 72-timer lang railsession.

Telemarksnobben Jens

lærte seg Sondre Norheims edle sving i bakken bak hytta på Geilo, mens mor drakk Long Island og far krysset Hallingskarvet og bargulvet på Dr. Holms. Etter en blomstrende karriere som skiinstruktør i KRIK (Kristen Idrettskontakt) fikk Jens sansen for både Jesus og tilgangen på bedehusjenter. Men bak den solbrune SATS-kroppen og de kritthvite tennene bor en konkurransemann av de sjeldne.

Derfor vinner alltid Jens både førsteplass og pikehjerter i påskerennet hvert år. En seier han misbruker på det groveste til å lure dem inn i sin kullsvarte Land Rover. Til tonene fra U2s Actung Baby, selvsagt.

Ræcer Reidar

Har lagt den aktive skikarrieren på is etter en lei utblåsning med styret i alpinklubben ØP LÅM fordi sønnen på tre ikke fikk kjøre renn med «de store gutta». Reidar refererer til Aamodt, Kus og Svindal med fornavn og har alltid en anekdote klar fra de årene han var løypemannskap under utforrennene på Kvitfjell og «prata ski med Finn Aamodt».

Reidar kan mye om preppemaskiner og er oppgitt av standarden på preppingen. Han mener frikjøring er skisportens svar på jazz – uheldig, avhengighetskapende og altfor uorganisert. «Unga har godt av kjøre porter. Vi vil ikke at fjellet skal preges av pøbel i fri dressur», sier Reidar.

Freerider Fritjof

Går inn i sin sjette sesong som «dedikert og nesten-fullsponsa skikjører». Fredrick ligger allerede noen år bak den fine markeds- og strategiplanen han har på mac-en sin, men hva gjør vel det?

Denne vinteren skal han sende inn stills og filmsekvenser til både Fri Flyt, Åka Skidor og Brant i håpet om bli oppdaget og at Isvåg kommune skal bli som Ål eller Vågå. Fredrick har en, etter eget skjønn, lukrativ ettermiddagsjobb på den lokale sportsbutikken og er hellig overbevist om at de store utstyrsprodusentene står i kø for å dra nytte av hans utstyrsrefleksjoner den dagen skikarrieren er over.

Freeride-Frida

føler seg utrolig sexy i skitten fleece og etter en pallplassering nyter hun oppmerksomheten hun får fra mannlige frikjørere, spesielt under RFC-festen og nattestid i Hemsedal. Sammen med en venninne har Frida startet et lue-merke som heter White Needle (and the damage done).

Konseptet er selvsagt selvheklede luer i økologisk bomull. På Folven Camping gikk det sju luer, som ga et samlet overskudd på 143 kroner + pluss en pakke Kaptein Sabeltann-grillpølser.  Frida drømmer om å kurse folk i halvbiodynamisk tarmskyll- og yogaøvelser der lek og riktig mat står i sentrum.

Motbakke Maria

Kjører telemark og har en mastergrad i noe som krever realfag, eller god utholdenhet eller begge deler. Hun liker å trene så hardt at det gjør litt vondt.

Marit har selvsagt Arc`teryx-klær fra topp til tå, sverger til Bergans og drømmer om en date med en finalist i 71 grader Nord. Marit har aldri vært i Oslo, kan ikke fordra asfalt og prøvde å ta grunnfag i friluftsliv to ganger «fordi det var så sosialt». 

Hun leser Fjell og Vidde med lupe og denne vinteren skal hun strikke en Marius-genser til seg selv.

Bumse-Bård 

Drømmer fortsatt om sesongen med stor S, et evig snøfall på nattestid, blå himmel om dagen og endeløs tilgang på svenske damer med frilynt syn på seksualitet, lyse fletter og lepper som smaker lipgloss og solskrem. 

Dessuten jakter Bård på bortgjemte alpedaler som ingen vet om. Glem Alagna, glem Chamonix og La Grave . Bård hever seg over bermen av posere, klyser, sosser, besserwissere og jibbe-jævler og mener at Åka Skidor er for klissete, Fri Flyt for jibbete og Powder for amerikansk.

Bård står nemlig på ski på grunn av «de rette grunnene», uten at han vil utdype dem, selvsagt. Dessuten mener han at Seth Morrison er oppskrytt. Basta.

Søndags-Stian

Har blitt innhentet av familielivet og de beinharde og søvndepriverte 30-åra. Selv om inntekten, skiinteressen, utstyrsbudsjettet øker, er det ikke tvil om at body mass-index og bitterheten øker litt mer.

Søndags-Stian kjører selvsagt en svær SUV, har Hakkebakkeskogen og Coldplay og Elton John på stereoen og har kjøpt seg heldress som han føler seg jækla fresh i. Steinar velger konsekvent de lengste og stiveste skimodellene og snakker gjerne nedlatende om jibbere og kaller Jon Olsson homo.

Steinar snakker også mye om «boligmarkedet og intelligente investeringer». Selv har han innsett at ei hytte ved Oppdal, Hemsedal eller Trysil blir altfor dyrt og har heller valgt anonyme Brakkbergfjellet på svenskegrensen, slik som venneparet Victoria og Johan.

I kompisgjengen hersker det beinhard gruppejustis og dermed er det et nederlag å be om lunsjpause, feigt å ikke droppe en skavl og uaktuelt å avslutte før heisene stenger.

Slakke-Ceclina

Er på jakt etter den totale og komplette uorganiserte lykken i livet. Foreløpig kan den oppsummeres som en slakk line spent mellom to furutrær på en campingplass i en kommune du aldri har hørt om, og ikke minst: kort avstand til en jokerbutikk og et sommerskisenter.

Celina drømmer om mannen i sitt liv, eller jenta, hun har ikke bestemt seg helt, som kan være reisefølge, mentor og forbilde.

Sammen skal de reise ut i verden og ta undereksponerte bilder av kaktuser, gamle skiheiser, stengte bensinstasjoner og spise melon fra et longboard på en strand i California eller Mexico.

Hun skal gå i kortbukse, kaste bh-en og lese russiske noveller og tenke kritiske tanker om folk som går på kjøpesentre og spiser grandiosa.

Til foreldrenes store forargelse har Celina droppet studiene på BI og vil vie livet til meditasjon og et frilynt jordbrukkollektiv i Vats i Rogaland.

Frontside-Frode

Blir aldri helt ferdig med gamlegutta;  Terje Håkonsen, Daniel Franck og Craig Kelly og «den tida da snowboard handla om følelser, fjell og lek», som Frode ofte sier. 

Selv har han prøvd seg som halvbiodynamisk urtebonde, importør av undergrunnsmerket «Tchall» Frode har ikke slåss siden han rotet det til i line-upen på Bali, men kan hisse seg voldsomt opp når skifolk nevner hvor høyt Andreas Håtveit har gått på en corner, eller når «disse streite ski-folka» går i Volcom t-skjorter, eller aller verst; når folk er kritiske til «Terje», som Frode konsekvent sier.

Frode var en lovende fotballspiller, men etter at ingen støttet forslaget om å avskaffe dommeren slik at spillerne kunne fatte offside-situasjoner, cornere og gule kort» i fellesskap, sverget Frode at han «aldri mer skulle bedrive denne satans pampesporten!». Lenge var lykken en campingvogn parkert i vater på en billig campingplass. 

Nå drømmer Frode om ei tønmerkoie, som ligger langt unna «det kommerse maset», men som selvsagt skal ha strøm til Playstation og mikrobølgeovn. 

Sexy-Sølvi

Fant ut, etter utallige nattklubber og tregt byliv, at de beste guttene finnes til fjells. Sølvi har satset alt på bli skijente. 

Etter noen år med dedikert ploging i Hemsedal og et seigt forbrukslån hos Citi Bank er hun ikke bare habil på ski. Hun er også mer desperat enn noen gang. Naturlig brunfarge, supplert med solarium, maskara og tykke lag med lipgloss er ikke bare et varemerke, men også en nødvendighet, mener Sølvi.

Forrige sesong var hun med på samtlige High Camps, Fjellfimfestivalen og stort sett alt som finnes av organiserte fjellarrangementer. Sammen med venninne-gjengen drar hun på jenteuke til Alpene hver vinter «og vi har det såååå moro».

Sølvi savner mer tettsittende skibukser og ullundertøy som det går «an å vise seg frem i». Men mest av alt savner hun en skigutt, «som ikke er en av disse svette-stinkende skigutta, som promper i heisen og som lukter hvitløk og snakker dialekt!».