Ordkunstneren fra Haugesund skriver fast for Fri Flyt i spalten Siste Tur. Serien om Snøtyper kommer i to deler. Her har du den første. 

 

Annonse

Skiguiden Steinar

har slitt seg igjennom UIAGM-kurs med urokkelig tro på eget talent og dyp forakt for Den norske turistforening, Nortind, Alpene, skiheiser, Arne Næss jr, Nils Faarlund, Stein P. Aasheim, Børge Ousland, Erling Kagge, Cecilie Skog, Tormod Granheim, Lars Monsen og Oddgeir Bruaset i NRK. 

– Hyklere og amatører, skriker Steinar.

Å klatre 7- med fjellstøvler er overkommelig, Haute Route er barnemat og nedkjøring fra Mont Blanc er søvndyssende. Steinar har ikke falt på ski siden han ble påkjørt av en Derrick-lignende tysker i heiskøen i St. Anton i 1992. Han kan knytte en dobbel åttetalsknute med tenna og er gift med en folkehøgskolelærer fra Sveio, som lot seg sjarmere av Steinar Zapfe-siteringer. 

 

Jibberen Jonas

har startet filmselskapet Jon Ass Productions og er klar med filmen «Tripple Double Twang XXXL». Han har fått låne morens gamle Ford Fiesta og sammen med kompisene kjører han rundt i Kopervik sentrum på jakt etter rails. Utfordring: Null snø og det gamle videokameraet streiker konstant. Mål for filmen: Gi sponsorene (Brakvald fiskeoppdrett og Leif Betong A/S) noe tilbake samt finansiere innkjøp av ekstremt store t-skjorter og erstatte Fru Nilsens rekkverk som ble fliset bort etter en 72-timer lang railsession. 

 

Telemarksnobben Jens 

lærte seg Sondre Norheims edle sving i bakken bak hytta på Geilo, mens mor drakk Long Island og far krysset Hallingskarvet og bargulvet på Dr. Holms. Etter en blomstrende karriere som skiinstruktør i KRIK (Kristen Idrettskontakt) fikk Jens sansen for både Jesus og tilgangen på bedehusjenter. Men bak den solbrune SATS-kroppen og de kritthvite tennene bor en konkurransemann av de sjeldne. Derfor vinner alltid Jens både førsteplass og pikehjerter i påskerennet hvert år. En seier han misbruker på det groveste til å lure dem inn i sin kullsvarte Land Rover. Til tonene fra U2s Actung Baby, selvsagt. 

 

Ræcer Reidar

har lagt den aktive skikarrieren på is etter en lei utblåsning med styret i alpinklubben ØP LÅM fordi sønnen på tre ikke fikk kjøre renn med «de store gutta». Reidar refererer til Aamodt, Kus og Svindal med fornavn og har alltid en anekdote klar fra de årene han var løypemannskap under utforrennene på Kvitfjell og «prata ski med Finn Aamodt». Reidar kan mye om preppemaskiner og er oppgitt av standarden på preppingen. Han mener frikjøring er skisportens svar på jazz – uheldig, avhengighetskapende og altfor uorganisert. «Unga har godt av kjøre porter. Vi vil ikke at fjellet skal preges av pøbel i fri dressur», sier Reidar. 

 

Freerider Fritjof

går inn i sin sjette sesong som «dedikert og nesten-fullsponsa skikjører». Fredrick ligger allerede noen år bak den fine markeds- og strategiplanen han har på mac-en sin, men hva gjør vel det? Denne vinteren skal han sende inn stills og filmsekvenser til både Fri Flyt, Åka Skidor og Brant i håpet om bli oppdaget og at Isvåg kommune skal bli som Ål eller Vågå. Fredrick har en, etter eget skjønn, lukrativ ettermiddagsjobb på den lokale sportsbutikken og er hellig overbevist om at de store utstyrsprodusentene står i kø for å dra nytte av hans utstyrsrefleksjoner den dagen skikarrieren er over. 

 

Freeride-Frida

føler seg utrolig sexy i skitten fleece og etter en pallplassering nyter hun oppmerksomheten hun får fra mannlige frikjørere, spesielt under RFC-festen og nattestid i Hemsedal. Sammen med en venninne har Frida startet et lue-merke som heter White Needle (and the damage done). Konseptet er selvsagt selvheklede luer i økologisk bomull. På Folven Camping gikk det sju luer, som ga et samlet overskudd på 143 kroner + pluss en pakke Kaptein Sabeltann-grillpølser.  Frida drømmer om å kurse folk i halvbiodynamisk tarmskyll- og yogaøvelser der lek og riktig mat står i sentrum. 

 

Motbakke Maria

kjører telemark og har en mastergrad i noe som krever realfag, eller god utholdenhet eller begge deler. Hun liker å trene så hardt at det gjør litt vondt. Marit har selvsagt Arc`teryx-klær fra topp til tå, sverger til Bergans og drømmer om en date med en finalist i 71 grader Nord. Marit har aldri vært i Oslo, kan ikke fordra asfalt og prøvde å ta grunnfag i friluftsliv to ganger «fordi det var så sosialt».  

Hun leser Fjell og Vidde med lupe og denne vinteren skal hun strikke en Marius-genser til seg selv. 

 

Bumse-Bård

drømmer fortsatt om sesongen med stor S, et evig snøfall på nattestid, blå himmel om dagen og endeløs tilgang på svenske damer med frilynt syn på seksualitet, lyse fletter og lepper som smaker lipgloss og solskrem. Dessuten jakter Bård på bortgjemte alpedaler som ingen vet om. Glem Alagna, glem Chamonix og La Grave . Bård hever seg over bermen av posere, klyser, sosser, besserwissere og jibbe-jævler og mener at Åka Skidor er for klissete, Fri Flyt for jibbete og Powder for amerikansk. Bård står nemlig på ski på grunn av «de rette grunnene», uten at han vil utdype dem, selvsagt. Dessuten mener han at Seth Morrison er oppskrytt. Basta.