Peker på «skredproblemet»

SKREDKONFERANSEN 2015: – Legg en langsiktig plan for facebookoppdateringene dine. Gjerne 30 år, råder skredeksperten Iain Stewart-Patterson.

Sist oppdatert: 20. november 2015 kl 23.40
EKSPERT: Iain Stewart-Patterson er en av verdens fremste eksperter på snøskred –hvor den menneskelige faktor –som han peker på her- er avgjørende i nesten alle ulykker. Foto: Tore Meirik
EKSPERT: Iain Stewart-Patterson er en av verdens fremste eksperter på snøskred –hvor den menneskelige faktor –som han peker på her- er avgjørende i nesten alle ulykker. Foto: Tore Meirik
Lesetid: 3 minutter

– Kulturen vår i dag sier at «jeg vil ha noe, og jeg vil ha det nå». Men man må tenke langsiktig, du ikke poste hjelmkamerafilmen i dag, selv om kompisene dine publiserte noe tøft i går. Du kan gjøre det i løpet av de neste 30 årene. Vi kan ikke alltid få den optimale opplevelsen med en gang. Legg en langsiktig plan for facebookoppdateringene dine, sier Stewart-Patterson, som foredro om den menneskelige faktor på Skredkonferansen fredag.

– Mer informasjon kan føre til flere ulykker

Kanadieren har vært både heliskiguide, tindevegleder og lærer i mange år og regnes som en av verdens fremste eksperter på snøskred- og årsakene til at de skjer. Hvor mennesket er den viktigste årsaken.

– Menneskene tar avgjørelsene, det er alltid et menneske involvert på en eller annen måte. Vi kan ha verdens beste værmelding, skredvarsel og alt mulig som er veldig verdifulle data -men det må oversettes og tolkes av mennesker. Vi kan øke både kvaliteten på og mengden informasjon, men det er begrenset hvor mye informasjon vi klarer å håndtere, og dermed kan mer info bli en kilde til feil, sier Stewart-Patterson.

«Kodak-courage»

– Hva med ønsket om å få kjørt den og den linja som ofte overkjører signalene om at linja ikke bør kjøres?

– Denne tendensen blir forsterket av sosiale medier, hjelmkameraer, proff-filmer, media og andre. Risikovilligheten øker gjerne for få noe tøft på film.

– Kan man lære ydmykhet?

– Vel, folk blir ydmyke når vennene deres dør. Men hvis man er avhengig av en fæl opplevelse for å finne riktig vei å gå, da blir vi som en blind mann som romsterer rundt i et rom fullt av farlige ting. Skolering kan bidra til å skape en mer ydmyk tilnærming blant folk, så ja, jeg tror det.

Sikkerhetsutstyrets effekt på avgjørelsen

I foredraget sitt pekte han også på sikkerhetsutstyr som sender/mottaker og skredballongsekk som elementer som påvirker avgjørelsene man tar i skredterreng. Uten å ta stilling til det ene eller det andre, avsluttet Stewart-Patterson innlegget sitt fredag med et «kontrollspørsmål» alle bør stille seg når de skal inn i skredterreng:

– Du har nettopp spurt deg selv om du virkelig skal kjøre denne linja, og kommet fram til svaret ja, etter å ha tolket alt av signaler og informasjon. Da tar du fram sender/ mottakeren, slår den av, og stiller akkurat det samme spørsmålet en gang til. Sikker på at du ville svart ja da også?

Mer stoff fra årets Skredkonferanse i Trondheim finner du her!

Publisert 20. november 2015 kl 23.30
Sist oppdatert 20. november 2015 kl 23.40
annonse

Relaterte artikler

annonse
IKONISK: For mange er afterski like obligatorisk som å stå på ski når de er i fjellet.. Foto: Kalle Hägglund
Tips til de som «går all in»

Do's and dont's på afterski

jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

skikjører som tar salto
Vetle Gangeskar i form

Bestemann i NC i Hemsedal

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen