Bak kulissene til «Home of a skier»

Det er første gang Fien har ansvar for alt selv. Det er hun som må ta de spennende telefonsamtalene, sende de håpefulle e-postene, spørre de forventningsfulle spørsmålene. For hvordan spiller man inn en skifilm, egentlig? Finnes det en bok, en brosjyre, et tidsskrift som er titulert Alt du trenger å vite om skifilm, med en fem-punkters oppsummering på siste side? Eller blir det for nisje? Uansett, denne dagen på Sunnmøre skulle vise seg å bli et prakteksemplar på hvordan det skal gjøres.

Etter unødvendig mange dager med regn var det endelig tegn til sol på yr.no. Hvor tidlig bør egentlig vekkerklokken stilles? For å formulere spørsmålet annerledes, hvor tidlig orker man egentlig å reise seg opp fra den myke kingsize-dobbeltsengen på Sagafjord hotell? 06.30 virket fornuftig. Da har man ski og feller på til klokka 08.00. Forhåpentligvis.

Samtalen rundt frokostbordet er forventningsfull. Når man først har et værvindu, bør det utnyttes. Hvor kan man sette cinematiske svinger? Hvilket hvite lerret skal man tegne seg nedover? Hvem skal kjøre hvor? Hvem skal kjøre sammen? Hvem skal sette utfor først? Noe av det mest verdifulle i en filmproduksjon som denne, er ikke det uendelige budsjettet, de heftigste stuntene eller den mest kjendisfaktoriserte rollebesetningen. Det viktigste her er samarbeidet, samspillet og rett og slett det å være sammen.

Les også

Nikolai Schirmer: Lager kinofilm om ukjent skikjører

Nikolai Schirmer kommer med den første norske skifilmen med kinodistribusjon siden Supervention 2.

Enigheten faller på utvalgte renner ved Skårasalaen. Det er april. Det er en slik periode på året hvor snøforholdene mildt sagt kan være spennende. Praten føres frem og tilbake mellom syv solkremdekte fjes. Viktig samtaleføring. Viktig drøfting. Viktige avgjørelser.

Filmfotograf Rasmus Bjerkan blir igjen i bunn for å ha best mulig utgangs- punkt for solide droneshots. Stillfotograf Silje Kabbe blir med videre. Flere renner skal kjøres. De splittes i to. Fien, Ebba Forsgren og Silje Kabbe går sammen. Parallelt oppover fjellsiden går Severin Schirmer, Emil Leenderts og Marte Eide. Noen skal kjøre samtidig, andre skal kjøre solo. Tidsskjemaet er løst, men likevel nøye planlagt.

Spenning, adrenalin og sprakende walkie-talkies. Alt må være klart før de første svingene kan settes. Fotografer og skikjørere, like avhengig av hverandre. Samspillet må igjen skrus på for fullt. Det kjøres i komplisert snø med et underlag som endres for hver eneste sving. Likevel har alle like god kontroll som den karakteristiske senioren som hver eneste morgen tar perfekte carvingsvinger i nypreparerte løyper, i et bortgjemt anlegg i de franske alper.

Det skal nevnes at det er få som klarer nettopp dette. Rop preget av endorfiner høres fra rennene nedover fjellsiden. Det er akkurat denne gleden som er kjernen i hvorfor skifolk ønsker å være skifolk. Denne opplevelsen. Dette øyeblikket. Denne følelsen. Det er nettopp dette som fanges med kameraet. Slik at gleden kan spres videre. Slik at andre kan få en følelse av hvorfor livet nytes på akkurat denne måten.

Det er kanskje akkurat dette som er essensen i det å lage en skifilm? Samarbeidet, samspillet og gleden. Resten kommer vel egentlig av seg selv?

LES OGSÅ

Norges fineste tidlig-toppturer

De fleste starter skisesongen etter jul, men på disse fjellene kan det være drømmeforhold lenge før det.

Stinius fristes av Natural Selection: – Jeg stiller gjerne opp

Natural Selection Tour tar steget videre fra brett og inkluderer ski i årets konkurranse. Kan vi håpe å se våre egne nordmenn mot Candide Thovex og andre storheter på Alaskas fjellsider?