Fjorårshitten fra Stept Productions – Mutiny – framstår som en dramatisert skildring av hvordan lek på ski møter store konsekvenser når ting går galt. For det gjør det nemlig når et knippe rebelske skiungdom skal utfordre store hopp og bratte rails – med betong og stein som nærmeste nabo.

Til høsten kommer Vila med sin egen film – Five – se trailer under:

Annonse

Vi tok en prat med amerikaneren om det å ofre liv og helse for å lage skifilm i gata i forbindelse med lanseringen av fjorårets Mutiny.

– Hva er det som driver dere til å stadig gå større – og ta mer risiko?
– Det viktigste er å være smart. Selv om det vi gjør på flim ofte ser skummelt og til tider veldig spontant ut, er det i realiteten nøye planlagt. Alle hopp og landinger blir spadd for hånd og vi bruker mye tid på å sjekke farta. I tillegg legger vi hauger av snø der vi potensielt kan falle. Men det aller viktigste er å forstå hva som kommer til å funke – og hva som ikke gjør det, og det lærer du deg kun ved å kjøre mye på ski. Erfaring er nøkkelordet.

– Vi ser i filmen at flere av dere skader dere ganske stygt. Hvordan påvirker det?
– Det er til tider en ganske stor påkjenning. Filmen er ganske mørk og dyster i år, men det gjenspeiler også realiteten. Det er til tider ganske så tøft både pyskisk og fysisk å lage en sånn type skifilm. Ofte holder vi på til tidlig på morgenen, og det hender ikke sjelden at vi bruker mer tid på å kjøre fram og tilbake fra sykehuset med folk som har skada seg enn det vi faktisk bruker på å kjøre ski. Men det er samholdet som gjør dette gøy. Det krever en dedikert gjeng som kan se humoren i det. Det føler jeg vi er gode på.

LES OGSÅ: Anmeldelse av Stept Productions – «The Eighty Six»

– Du hadde sisteparten i begge de foregående filmene, Weight og The Eighty Six, men i år var det Cam Riley som fikk den gjeve spotten. Hva skjedde?
– Akkurat det var et hett diskusjonstema i år, hvorvidt det var jeg eller Cam (Riley red.anm) som skulle ha avslutningsparten. Det var faktisk jeg som ba om det, og det var fordi som du nevner at jeg hadde hatt åpningsparten i de to siste filmene – jeg ville bare gjøre noe nytt. Målet var å lage en førstepart med høy intensitet og det synes jeg at vi fikk til. Det er nok min beste filmpart noensinne, mye fordi jeg brukte hele sesongen på å filme til bare den, ingen andre prosjekter. Det er noe jeg har villet gjort helt siden jeg begynte å kjøre på film.

– Hva slags musikk hører du på om dagen?
– Jeg er egentlig altetende innenfor musikk, men skulle jeg velge noe må det bli noe innenfor hip-hop. Det New York-baserte Tribe Gvng for eksempel. Det var de som lagde musikken til parten min i «Mutiny». Kanskje ikke så kjent nå, men sjekk dem ut på Soundcloud!

LES OGSÅ: Torsdagslista – snakk om staver

– Hva inspirerer deg?
– Surfing og skateboard. Det er det jeg dreiv med da jeg var yngre.

– Hva tenker du om twintipsporten om dagen? Er den splittet?
– Ja, helt klart. Det er flere forskjellige grener og jeg tror det er sunt. Det eneste jeg skulle likt å sett mer av, var at konkurransefolka tok seg tid til å lage filmsegmenter, enten i gata eller på fjellet. Skikjøringa vi representerer er en mye mindre gruppe, som først og fremst dreier som film – ingen konkurranser. Men for all del er fett å se hva både Sammy Carlson og Tom Wallisch kan prestere. Jeg tror fokuset akkurat nå er OL og det blir spennende å se hva som skjer etter det.

– Hva er det morsomste du kan gjøre på ski?
– Å bare raile ned en fet dobbelkink er en ganske digg følelse.

– Hva var det morsomste som skjedde mens dere filma til «Mutiny»?
– Det må ha vært mens vi filma på en spott i New Hampshire og Tom Warnick ble så full at han bare slokna i bilen. Vi tuta med et gasshorn oppi trynet hans men han reagerte ikke litt en gang.

Sjekk ut parten til Clayton Vila fra Stept Productions «Mutiny»: