Kjenner du til «Night Owl»-kortet i Tryvann? Gir du postmannen en high five på vei inn døra etter morrasturen på lille finskjortetind? Eller har du strategisk valgt ut samboer fra et eller annet nedsnødd sted – kun for å høyne sjansen for skikjøring de helgene du uansett må tilbringe sammen med svigers?
Da kan du rekke opp hånda og ta i mot hyllesten.
Når de såkalte frikjøringsproffene klager over dårlig føre, lite snø, kjipt fotolys og manglende stoke, sitter mest sannsynlig hverdagshelten i bilen på vei til kveldskjøring i et lite anlegg med en sinna skålheis og sur kaffe.
Hverdagshelten ler litt av de som sutrer over fokksnø når han strammer spennene på støvlene på parkeringsplassen. Ettersom snøforhold ikke er avgjørende for om han skal dra på lenger, er han blitt helvetes god på elendig føre.
Hjemme har barna han kanskje kaller barn 1 og barn 2 lagt seg og kvardagshelten har en og halv time på seg før skisenteret stenger for kvelden. En og en halv time.
Glem det proffene kaller «the waiting game» eller «downdays». For mann (34) har det ikke vært annet enn downdays siden han flyttet ut fra hipsterkollektivet, tok over et gammelt småbruk, fikk to barn, sletta Tinder-profilen og nå er lommeboka full av bleiekort fra Kiwi.
Du kan godt kalle hverdagshelten for «weekend warrior», for helgene går stort sett med til å overleve. Mate unger, kle på unger, tørke snørr og kle av unger. Hals, lue og votter.
Selv står han i sokkelesten i gangen og vet ikke opp ned på hettegenseren med logo fra en skiprodusent, som forøvrig er full av ekkelt bananpålegg, gulp og barnegrøt. Men det er lys i tunellen. Neste helg skal hverdagshelten på skitur med kompisene.
De single kompisene som fortsatt drikker IPA på tirsdager og har et uavklart seksuelt forhold med flere damer. Dere har leid hytte og din største bekymring er om dere klarer å komme dere ut av byen før rushen den fredagen slik at dere får med dere kveldskjøringa.
Her skal det ikke kastes bort tid. Etter en hel dag i bakken trenger ikke hverdagshelten mer enn et par-tre øl før han sitter salig med roser i kinnene. Haka treffer brystet i takt med basstrommene fra DJ Bombaklat og kona har allerede sendt fire MMS av unger som krabber, sikler, gråter og vinker – samtidig.
Hverdagshelten er full og lykkelig når han legger seg klokka halv elleve og vet at han får førstesporet, andresporet og tredjesporet i Plastikkskogen morgenen etter.