Fra Grøvdal er stigningen jevnt bratt fra start til topp og egner seg godt om du skal ned sørsiden og ønsker en lengre og litt mer krevende nedkjøring. Begge oppturene følger ryggformasjoner som ofte kan være vindpåviket og harde. Skarejern kan derfor være til hjelp.

Atkomst/parkering: 

Hellerøra (øvre Kavli) 

Grøvdal. Parker ved broen ca 1,5 km etter bompengekassa til Søredalsveien.

Opp 2.10.1 Fra Øvre Kavli

Følg veien til Kavlisetra. Gå under Sørflanken på Kirketaket og videre mot Sørvestryggen på Kjøvskardtinden. Det er ca 5 km slak stigning (550 høydemeter) inn til foten av fjellet. Det er ofte kjørt opp langrennsløyper inn til Husnebbu som ligger på flaten under Kjøvskardtinden. Herfra følges Sørvestryggen til topps. Det er vanlig å sette skiene litt under toppen (ofte avblåst og steinete). 

Tid: Lang 4-8 timer

Høydemetre: 1370 høydemeter

Lengde: 7,9 km

Bratteste parti: 33- 37 grader 700 moh – 880 moh. 35 grader 1100 moh – 1200 moh

Faremomenter: Skred. Sørvestryggen er vindeksponert fra øst og vest og snøen pakker seg raskt her. Korte parti av ryggen kan være utsatt for skred. Skavler. Toppen har en bratt øst og nordside hvor det bygger seg store skavler.

Vanskelighetsgrad: Utfordrende

Her finner du alle sakene om toppturer i Romsdalen

Ned 2.10.2 Sørflanken (Normalveien) 

Sørflanken på Kjøvskardtinden er mye samme type formasjon som Sørflanken på Kirketaket og har ofte samme forhold. Ryggformasjonene på hver side kan være vindpåvirket og lette å følge opp, mens Sørflanken er mer skjermet og kan ha fin snø.

Kjør forsiktig det første partiet for å unngå å treffe stein. Vel nede i Sørflanken er det bare å se seg ut den delen som har finest snø og passende bratthet og nyte 800 høydemeter med jevn nedfart.

Når: Desember – april. 

Faremomenter: Stein: Toppartiet er ofte avblåst og etter små snøfall kan det være mange skjulte farer.

Skred. Selv om man følger slakeste vei ned må man gjennom to større heng som kan være utsatt for skred. Spesielt ved nysnøflak (store snøfall fra NV) eller når det er vedvarende svake lag i snødekket. Husk på at sidene i flanken er brattere og har mer skredterreng (dersom det er oppkjørt midt i).

Himmelretning: Sør

Lengde nedkjøring: 800 m + 600 m

Bratteste parti: 30 – 35 grader 1200 – 1050 moh. 30 – 35 grader 860 – 730 moh

Tips: Tidlig på vinteren er det god mulighet for å finne løssnø, selv lenge etter snøfall. Senere på sesongen tar sola godt i sørhellingen og det blir fort soltint snø her. Om man ikke er glad i bratt kjøring i tett skog bør man velge nedfarten til Øvre Kavli.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Kjøvskardtinden-Toppturer-i-Romsdalen-2
Oppturen fra Grøvdal har jevn stigning hele veien. Foto: Einar Engdal

Ned 2.10.3 Vestrenna / E2 / V

Det er flere varianter som er kjørbare i den store vestsiden av fjellet. Vestrenna er den mest markerte av dem.

Starter i Vestflanken, ca 100 høydemeter under toppen. Fra Sørvestryggen finner du den entringen som ser best ut. Det er flere muligheter som ender i samme system. Starter med litt trangt, men moderat terreng (35 grader).

Etter ca 100 meter vider renna seg ut og man kan kjøre større svinger. På ca 1200 moh kommer et kort, brattere parti (45 grader) hvor det kan være noe isete før terrenget åpner seg ut mot flanken i bunnen. 

Når: Januar – april 

Faremomenter: Skred. På grunn av de mange ribbene i vestsiden, legger det seg opp snø her fra de fleste vindretninger. 

Himmelretning: Vest

Lengde nedkjøring: 800 m + 600 m

Bratteste parti: 35 – 40 grader 1300 moh – 980 moh. 45 grader 1250 moh – 1200 moh

Tips: Nedkjøringen er ofte fin på vårsnø eller ved stabile, gode vinterforhold.

Når du går inn forbi Kavlisetra har du mulighet til å se hvordan snøen ser ut i nedre del av vestrenna. Om det er tegn til vindpåvirking her vil det ofte være det samme høyere oppe.

Dersom det er nok snø og snøforholdene er gode i Vestsiden kan flanken nord for vestrenna også gi flott kjøring. Her er det større terreng.

Vanskelighetsgrad: Komplekst

Se flere turforslag i Isfjorden

Opp 2.10.4 Fra Grøvdal

Fra parkeringen ved broen, følger du en traktorvei som går rett nordover der bilveien svinger etter broen. Kryss elven fra Risbrekka (ofte åpen), følg traktorveien langs et granfelt og ta nordover der granfeltet slutter. Kryss opp trett skog, forbi høyspentlinjen og slakeste vei opp mot flaten (650 moh) under Kjøvskardtinden.

Herfra tar du sikte på fjellets sørlige ryggformasjon og følger denne til topps. Det er vanlig å sette skiene litt under toppen (ofte avblåst og steinete). 

Når: Lang 4-8 timer

Høydemetre: 1420 høydemeter

Lengde: 4,3 km

Bratteste parti: 30 – 35 grader 740 – 840 moh. 30 – 35 grader 1020 – 1120 moh

Faremomenter: Skred. De bratteste partiene på Sørøstryggen kan være skredutsatt. Spesielt det første henget på ryggen kan være et leheng etter vær fra V. Kortere passasjer rundt tregrensen kan også være skredutsatte. Skavler. Toppen har en bratt øst og nordside hvor det bygger seg store skavler. Når sola tar godt blir snøen i Risbrekka fort råtten.