Meløy er den perfekte turdestinasjonen for deg som vil gå på topptur i et landskap av breer og uberørte topper uten å måtte slåss om førstesporene.

Værgudene velsigner ofte fjellet med mye snø og med sine 949 moh blir nedfarten lang og fin. Opp: Vendeskiven ved Øvre heisstasjon til Glomfjord Alpinsenter er et perfekt utgangspunkt for å bestige Tverrfjellet. Herfra er det knappe 2 km opp til toppen. Første heng (SØ) på ca 520-550 moh er bratt, men denne kan unngås ved å legge ruta litt mer mot vest (venstre) for å følge opp gunstig ryggformasjon. Resten av turen opp og ned er for det meste slak og fin. For de som ønsker en lengre tur er det mulig å fortsette innover breen til Istinden.Ned: Samme trase for tilslutt å avslutte ned Stolheislia.<ul>
<li>
Tryggtopptur: Lett fremkommelig og turen er forholdsvis kort. Med fordel kan stolheisen i Glomfjord Alpinsenter brukes. Fra Tverrfjellet er det enkelt å ta seg videre opp til Istinden.</li>
<li>
Læringspunkt: Legg merke til de første bratte østlige heng over vendeskiven ved øvre heisstasjonen. Spor som ligger der fra før kan lett avlede deg fra å ta egne valg. Tenk nøye gjennom muligheter for fjernutløsning. Legg også merke til terrengfeller i nærområdet og tenk konsekvens når det gjelder sporvalget ditt, både opp og ned. </li>
<li>
Fare: Legg ruta slik at du kan følge gunstige ryggformasjoner; dette gjelder turen som helhet, men spesielt de første SØ-heng på 500 moh-550 moh. Prøv å unngå disse.</li>
</ul>

Topptur til Tverrfjellet. Knapt noe fjell i Meløy forbindes mer med skikjøring enn Tverrfjellet, og mange har positive opplevelser og gode minner herfra.

Turbeskrivelse Tverrfjellet

Tinden har en øst/vestlig egg med bratte skråninger ned mot fjorden og turen starter i fjæra. Opp: Parkering ved bedehuset i Kjeldal. Turen starter på traktorvei inn i dalen og jevn stigning opp Rabblia til over tregrensen. Første av ruta går langs traktorvei med jevn stigning til man kommer over skoggrensa. Man følger så sørsiden av Tverråga oppover i småkupert terreng før man kommer inn på ryggen inn mot toppen. Deretter fortsetter turen opp mot Føllivatnet. Fra 550-600 er det ikke mulig å unngå et utløpsområde og det er enkelte brattheng rett under Føllivatnet, og enkelte brattheng rundt bekkedalen på 700 moh. Etter å ha passert Føllivatnet følger man enten bekkedalen (her er det også enkelte brattheng, men disse kan unngås), ryggformasjonen på nordre siden av bekkedalen eller ryggformasjonen på sørsiden av bekkedalen opp mot «Kjølen» (850m) der man får utsikt inn i Reindalen. Videre kan den S og N toppen nåes (skredterreng, flere heng over 30 grader).Ned: Nedturen følger i samme trase som opp.<ul>
<li>
Trygg topptur: Kort anmarsj, variert terreng og har store kjøremuligheter for dyktige skikjørere, men fungerer også for begynneren, forutsatt at man følger beskrevet rute og gjør gjennomtenkte vurderinger underveis. Gode muligheter for skikjøring ut mai.</li>
<li>
Læringspunkt:  Legg spesielt merke til terrengfellene rundt på tur opp. Legg ruta hensiktsmessig ifht utløpsområder spesielt i områder i nærheten av terrengfeller. I den bratte fjellsiden over Føllivatnet går det skred regelmessig, som kan nå helt ned til vatnet.</li>
<li>
Fare: Skogspartiet kan gi utfordringer, spesielt når snøoverflaten er våt og spesielt for begynnere eller de som ikke har skiteknikken helt på plass.</li>
</ul>

Topptur til Nonsfjellet. Fjellet ligger fint plassert i Bjærangsfjorden i Meløy. Det er 990 meter høyt, har en primærfaktor på 150 meter.

Turbeskrivelse Ronsfjellet

Den gigantiske kraftutbyggingen i dette området har endret adkomsten, nå kan du kjøre langt opp i fjellet på anleggsveier. Her får du nærkontakt med de kolossale dimensjonene av demninger og anlegg som regulerer vannmengdene for produksjon av vannkraft.  Opp: Fra Glomfjord kjører du opp Fykantunnelen og tar til venstre før Svartistunnelen. Du kjører anleggsveien langs Fykanvatnet og videre oppover gjennom en tunnell. Parkér når du kommer ut av tunnellen, eventuelt i enden av tunnellen, dersom veien ikke er brøytet videre. Følg veien i 300 meter. Turen starten der veien tar en sving. Fra starten rundt 370 moh følger du småkupert terreng forbi vannet på 747 moh og oppover mot høyde 864. Deretter kommer du inn på breen. Herfra dreier du inn på ryggen opp til toppen.Ned: Følger i samme trase som opp.<ul>
<li>
Trygg topptur: Fine kjøremuligheter helt ut i juni og byr på relativ enkel skikjøring. Dette er et fjell som er lett å bli glad i og som gir fantastiske opplevelser.</li>
<li>
Læringspunkt: Manøvrering i mikroterreng. Bruk terrengformasjonene slik at du ikke ender opp med store deler av henget over deg. Hold avstand fra bratte fjellsider.</li>
<li>
Fare: Du må gå gjennom mye mikro-terreng med omliggende skredutsatte partier. Deler av turen går på bre som har få sprekker.</li>
</ul>

Topptur til Middagstuva. Middagstuva ligger i nordenden av isbreen Svartisen i Meløy. Fra toppen ser du ned på Storglomvatnet.

Turbeskrivelse Middagstuva

På sørsiden av Glomfjorden ligger dristige fjelltopper på rekke og rad.Hver og en av dem hadde fortjent sin egen reportasje.Det kunne vært en historie om bratte førstenedkjøringer eller renner smale som skredballonger eller om alpin klatring av vasseste sort. Men toppen vi her skal snakke om er ikke blant Glomfjordens mest spektakulære. Den er faktisk mer en kul enn den er en topp. Og denne toppen - eller kulen – har min bror sett på i et kvart århundre. Denne historien starter nemlig i 1995. Altså en historie om bestigningen av Meløys flotteste fjellkul i 2019.Min bror har alltid vært en racer på snowboard.<div>



 




 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/glomfjord-fjellkulen-2/7304288-1-nor-NO/glomfjord-fjellkulen-2-crop980.jpg" width="980" height="654" style="border: 0px;" alt="Glomfjord-Fjellkulen-2" title="NEDTUR: Robert Henry Kleiven har satt sammen sitt splitboard og begynt på sin mest etterlengtede nedkjøring noensinne." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NEDTUR: Robert Henry Kleiven har satt sammen sitt splitboard og begynt på sin mest etterlengtede nedkjøring noensinne.</div> 
 
 
 




</div>Gjennom barndommen var han steingod. Han tilhører den gruppen brettkjørere som på 90-tallet hadde en helt spesiell forståelse for buer. Og han tilhørte det fåtall som i 1995 brukte alle sine sparepenger på et Burton Balance-brett. Altså det svarte signaturbrettet til Terje Håkonsen, som bar en sol og en dame i front. Dette sorte redskapet var det tøffeste leketøyet vi noen sinne hadde sett. Tøft var det derimot ikke å sitte på skolebenken når den nordnorske våren viste seg fra sin fineste side. Når norsktimens diktanalyser ble for drøye var det fort gjort å lene blikket ut av vinduene og opp mot fjellene.I møtet med det bølgende terrenget, som så ut til å renne ned mot havet, var det fort gjort å spørre seg selv: «Hvorfor er vi ikke der nå?».Til det spørsmålet fantes det flere gode svar. For det første var ikke skolegangen frivillig. Foreldre og lærere hadde ikke forståelse for at verdifull tid i fjellet kunne være vel så god dannelse som undervisningen i det norske skolevesenet. Dessuten fantes det ikke splitboard. Truger kunne vært et alternativ, men det må sies at trugebruken var svært begrenset blant brettkjørende tenåringer i Meløy kommune på 1990-tallet. Her var det gåing i snowboardsko som gjaldt -  med brettet under armen.Og så var det denne fjorden.<div>



 




 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/glomfjord-fjellkulen-3/7304292-1-nor-NO/glomfjord-fjellkulen-3-crop980.jpg" width="980" height="654" style="border: 0px;" alt="Glomfjord-Fjellkulen-3" title="HELGELAND: Fra toppen av kulen kan Robert Henry Kleiven se Ørnes ungdomsskole langt der borte på andre siden av Glomfjorden." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HELGELAND: Fra toppen av kulen kan Robert Henry Kleiven se Ørnes ungdomsskole langt der borte på andre siden av Glomfjorden.</div> 
 
 
 




</div>For en brettfrelst 15-åring uten moped, bilsertifikat eller båt var en fjord som denne nesten som et Atlanterhav å regne. Enda så nære de fjellene lå, virket de uoppnåelige. Det finnes dem som mener at disse fjelltoppene som skiller Glomfjorden fra Bjærangsfjorden har noen av landets flotteste skifjell. Kjelddalstinden, Reindalstinden og Ronsfjellet. Sjansen for at du har hørt om disse fjellene er dessverre begredelig liten. Men det er altså ikke disse toppunktene som er det viktige i denne historien. Tindene er mer som kulisser å regne. Mens min bror satt låst innenfor skolebyggets gule vegger kunne puddersnøen ligge dyp utenfor. Like før kveldslyset sank bak Lofotveggen kastet skyggene seg lange og røde over terrenget nedenfor fjellkulen på andre siden av Glomfjorden. Selv om tanken på å føre det svarte leketøyet nedover de fjellsidene til tider var uutholdelig, var det noe tilfredsstillende over denne dagdrømmingen. Den fungerte som et substitutt for den virkelige drømmen. Når den ekte vare virket uoppnåelig var dagdrømmen fin å ha.Fra ungdomsskolen hørtes rykter om brettkjørerne på videregående. De som kunne ta seg fri «når de ville». De som hadde lappen og kunne kjøre høyt til fjells for å lage hopp.Mens ungdomsskoleelevene slet med ligninger og tyskgloser kunne gymnastene bygge quarterpipe på Glomfjordfjellets skavler.Tenk hvor fint det skulle bli å vokse opp!Få lappen!Friheten var i sikte, men fremdeles utenfor rekkevidde.Imens fortsatte tankene å surre i bakhodet:Var det mulig å komme seg opp til den fjellkulen?Er buene så fine som de ser ut til?Den rekken av pudderputer, er de kjørbare?Det hele virket uoppnåelig og himmelsk på en og samme tid.<div>



 




 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/glomfjord-fjellkulen-4/7304296-1-nor-NO/glomfjord-fjellkulen-4-crop980.jpg" width="980" height="1470" style="border: 0px;" alt="Glomfjord-Fjellkulen-4" title="NEDKJØRT: Svingen, lyset og snøen. Etter årevis med venting kommer smilet når de tre parametrene faller på plass." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NEDKJØRT: Svingen, lyset og snøen. Etter årevis med venting kommer smilet når de tre parametrene faller på plass.</div> 
 
 
 




</div>Enn så lenge ventet mattetimen og min brors lovnad til sin 11-år gamle bror (meg), om at han «en dag skal ha kjørt ned alle toppene i kommunen», er dessverre langt fra opprettholdt. Kulen ble liggende for seg selv.Den ble ikke kjørt av min bror og kanskje ble den aldri kjørt av noen.Ikke vet jeg.Så gikk tiden.Min bror flyttet sørover for å gå på videregående skole.Deretter til Danmark for å studere.Så jobbet han i København og Oslo før flyttelasset gikk til Australia hvor flere studier ventet.Et eller annet sted på veien mistet han piffen for fjellene. Surfingen tok overhånd.Han startet en bedrift.Han kjøpte hus.Han lagde oppkjørsel.Han fikk en hage å grave i. Boder skulle ryddes.Sakte forsvant fjellene fra livet hans. Eller var det han som forsvant fra fjellene?Det fine med fjell er jo at de alltid «er». De bare ligger der. De venter alltid på deg.De eksisterer videre mens vi lever andre steder.Når du er klar for et gjensyn vet du at de er der.Slik sett er de til å stole på. De stikker ikke av.24 år etter at Robert Henry Kleiven kikket ut av vinduene på Ørnes ungdomsskole sitter han ved barndommens frokostbord på Ørnes.– Han ser fin ut i dag, sier Robert og sjekker klokka.30 minutter til ferga går.30 minutter til ferden over fjorden skal starte.30 minutter til et kvart århundre med forventing skal ventileres.<div>



 




 
 
 
 <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/glomfjord-fjellkulen-5/7304300-1-nor-NO/glomfjord-fjellkulen-5-crop980.jpg" width="980" height="654" style="border: 0px;" alt="Glomfjord-Fjellkulen-5" title="HAUGETE LANDSKAP: Arealene på andre siden av Glomfjorden se noe ordinære ut. Det er de ikke." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HAUGETE LANDSKAP: Arealene på andre siden av Glomfjorden se noe ordinære ut. Det er de ikke.</div> 
 
 
 




</div>Nå har han lappen. Han har penger til fergebillett. Han har bratthetskart, skredsøker, bukse med lufting, Varsom-app og et lånt Jones splitboard av karbon. Og viktigst av alt: Han har ikke skoletime. O-fag finnes ikke lenger og drømmen om fjellkulen ser ut til å kunne realiseres. På vei ut av døren sender han noen tanker til det gamle klasserommet.Skulle du noen gang ønske å oppleve denne turen fungerer ferga utmerket som kompass. Om du stiller deg på dekk trenger du ikke gjøre annet enn å kikke rett frem – og litt til venstre. Der ligger den.Fjellkulen som bølger vilt og vakkert ned mot havet. Rolig og urolig på samme tid.Det er som om du har gått ombord på et romfartøy. Sakte nærmer du deg en planet du alltid har vært nysgjerrig på. Du flyter gjennom galaksen og håper møtet med det ukjente blir godt - hva enn du skulle treffe på der borte.– Jeg har skyhøye forventninger, sier broren min. – Flott, sier jeg.– Da er fallhøyden stor.Vi kjører av ferga, tar brått til venstre. Humper oss bortover en smal og hullete grusvei som later til å være skjært inn i det bratte landskapet mellom hav og bergvegger. Vi kjører slalåm mellom steiner som raster i veibanen etter en mild vår.– Nå skjer det, sier boren min i det han innser at den snirklete veien faktisk vil sette ham i perfekt posisjon for oppstigningen mot fjellkulen.Bilen parkeres. En pensjonist kommer forbi. Han blir uforskammet glad av å høre at broren min har studert i «Tuborgs hjemland». Så går vi oppover. En bratt sti gjennom tett skog. Vi beveger oss inn i de hvite bølgene som inntil nå har vært forbeholdt avstandsforelskelse. Solstrålene lister seg inn i den nordvendte fjellsiden. Kinn og snø varmes opp.– Dette er bedre enn jeg hadde trodd, sier Robert og ser oppover mot det som skal komme: Skiterreng av ypperste sort, 30 graders bratthet og en symfoni av hvite buer.Så står vi der. På kulen like under de høye tindene.Skuffet innser vi at det ikke lar seg gjøre å nå de spisse toppunktene over oss.De krever klatreferdigheter vi ikke har.Likevel kunne ikke Robert vært mer fornøyd. Han har fått svaret han søkte. Forhåpningen var reell. Prosjektet er fullendt. Det føles som om ungdomskolens siste eksamen endelig er bestått. Nå vet han at drømmeturen er mulig. At den fortjente all dagdrømmingen den fikk. I tillegg gjenoppdager han hva en topptur kan gjøre med et sinn. Han kjenner følelser han ikke har hatt så mye av de siste årene. En sterk og urokkelig grunn-følelse av glede.– Jeg bør ha mer slik glede i livet, konstaterer han.Så spiser han en banan.Hopper av glede fra en stein.Kobler brettet sammen og suser ned.– Kan vi ta en tur til?Les <a href="https://www.friflyt.no/topptur" target="_self">flere saker om toppturer her.</a><div class="factboxwrap">
<h3>Glomfjord</h3>
<div class="factbox">
En trang fjord i Meløy kommune i Nordland. Innerst i fjorden ligger et dugnadsdrevet alpinanlegg med stolheis, tallerkenheis og skibånd. Lenger ut i fjorden (og i områdene over alpinanlegget) er det flotte muligheter for toppturer. De fleste toppene ligger på ca 100 til 1200 MOH.
Toppene på nordsiden av fjorden nås med bil mens flere av toppene på sørsiden kan nås med både ferge og hurtigbåt. Toppene kan også nås fra Bjærangsfjorden. Nærmeste togstasjon og flyplass er Bodø. Fra Bodø til Ørnes (i Meløy) er det 12 mil, og man kan også ta hurtigbåt. Ørnes og Glomfjord er egnede steder for overnatting.
</div>
</div>

Glomfjord i Nordland har ikke bare et av fylkes største skianlegg, det har også en rekke fine skifjell for toppturer. Her er historien om en av dem.

Topptur i Glomfjords vakre skifjell

Terreng: På den korte avstanden mellom ytre øyområder og snøfjellet finner du mange naturtyper.Landet rundt fjordene er bratt og ulendt, med topper opp mot 1500 meter.Dette alpine fjellandskapet er sterkt preget av innlandsisens aktiviteter under siste istid, og rutene opp foregår i komplisert terreng.Kjente turer og fjell i oversiktskart:1. <a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-meloey/turbeskrivelse-tverrfjellet' target='_self'>Tverrfjellet</a>, et toppturfjell som ofte blir velsignet med mye snø fra værgudene er en velkjent topptur i Meløy.  2. <a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-meloey/turbeskrivelse-ronsfjellet' target='_self'>Ronsfjellet</a> som er kjent for å ha vårsnø med fin konsistens. 3. <a href='https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-meloey/turbeskrivelse-middagstuva' target='_self'>Middagstuva</a>, som ligger i nordenden av isbreen Svartisen.Vær: Vestlige vinder og milde temperaturer preger vinteren i Meløy.Når vestlige og fuktige luftmasser møter mektige fjellparti innerst i fjordene og rundt Svartisen, virker det nedbørutløsende og fører derfor til store nedbørmengder her.<div> 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-38-452/6470835-1-nor-NO/12-38-45-crop980.jpg" width="1600" height="2304" style="border: 0px;" alt="På vei opp mot Ronsfjellet. Foto: Ole Martin Krokstrand. / Trygge toppturer." /> 
 
 
 
</div>Snødekke: Snødekket i østlige deler av kommunen er som regel tørt og fyker lett på grunn av sparsomt eller manglende skogdekke.Snøen blåser bort fra forhøyninger i terrenget og legger seg i fonner i fordypninger.Årsnedbøren er generelt høy og ligger gjerne lenge, langs kysten ofte frem til slutten av april, i østlige deler til juni.Skredhistorikk: Meløy har ikke hatt alvorlige skredulykker. Det har gått flere snøskred på veien mellom Halsa og Vassdalsvik.Det er flere historiske snøskred registrert i området Slettnesbukta, som ligger på nordsiden av Bjærangsfjorden, sør for Ronsfjellet og snøskred over vei i Kilvika i Holandsfjorden. Skredvarsel: Regionalt skredvarsel for Svartisen (varsom.no)Guidefirmaer: Rocks &amp; Rivers, Meløy Adventure Skianlegg: Glomfjord Alpinsenter ligger midt i toppturterrenget og gir enkle høydemeter. Overnattingssteder: Vassdalsvik Sea Lodge på Vassdalsvik, Hoteller på Ørnes og i Glomfjord, Campingplasser på Reipå, Furøy, Åmnes.Skibutikker: Dybvik Sport 1 på Ørnes

Fjellene rundt Svartisen, som Middagsfjellet og Glomfjord er ideelt for toppturfolket. I Meløy er det få andre på tur i et landskap av breer og uberørte topper.

Skiturer meløy

Turbeskrivelse Tverrfjellet

Turbeskrivelse Ronsfjellet

Turbeskrivelse Middagstuva

Topptur i Glomfjords vakre skifjell

Skiturer i Meløy

Populære tjenester

Om friflyt.no

PERSONVERN

Kontakt

KUNDESERVICE

NYHETSBREV