Martin Andersen ødela begge knærne på skitur

– Jeg har enda ikke tatt MR, men det de vet er at begge leddbånd på innsiden av knærne er røket. Bena mine fungerer som vindusviskere. Legene ga heller ikke korsbåndene mine veldig mye håp. Krysser fingrene for at det er et minimum av skader, men jeg må vel operere. Ser det pent ut, så er det nok å ha på skinner i 3-4 måneder før opptrening. Med operasjon, så vet de ikke enda, sier han til Fri Flyt på telefon fra Troms.

Andersen er ivrig randoløper fra Engerdal, bosatt i Tromsø som er mye på tur i fjellene i Troms. Hovedsakelig livnærer han seg som randotrener for NTG i Tromsø, men jobber også som fotograf og skribent. Tidligere var Martin langrennsløper på elitenivå, med gode resultater i Norge.

Nå er 36-åringen lenket til sofaen hjemme i Tromsø en god stund fremover. 

– Hva skjedde, Martin? 

– Det var en klassisk treningstur i Kattfjordeidet. Det hadde kommet god snø. Jeg hadde med en kompis, og vi kjørte Raggrenna. Kompisen hadde bare tid til den ene turen, men siden vi allerede hadde fått lagt et spor, ville jeg ta en tur til i Ramborenna ved siden av. Jeg var bra motivert og ville kjøre på litt, men så traff jeg en stein og «tomahawket» (ramlet kast i kast) langt nedover renna. Jeg traff ikke noe, men skiene løste ikke ut. Først så kjente jeg at det smalt i venstre kne, så høyre. 

– Det høres veldig dramatisk ut. Da var du fortsatt alene? 

– Kompisen hadde dratt hjem, så jeg var alene. Jeg tok en «time out» i snøen. Det var sikkert litt dumt, men slappet av litt og kastet opp. Så konkluderte jeg etterhvert med at jeg måtte iverksette. Tenkte det var en god idé å få tak i skiene og komme seg ned. Det var faktisk så god snø at jeg klarte å komme ned til bilen. 

Les også

Pål fryktet å bli drapsmann - godt samarbeid løste problemet

Etter driftslederens utblåsning i 2015, har problemer med toppturfolk som går i alpinanlegget i Tusten forduftet. Årsaken er at skisenteret la til rette egen oppoverløype.

– Skjønner ikke helt hvordan det lot seg gjøre, når knærne var så ødelagt?

– Det gjorde vondt, men det fristet mest å komme seg ned og på sykehuset. Jeg skjønte at det var noe galt. Da jeg kom ned til bilen forsvant adrenalinet - og da ropte jeg på det ene og det andre. Jeg fikk melding fra Norsk Folkehjelp om at det er lov å be om hjelp, sier Andersen og ler.  

Martin forteller at nedkjøringen og fallet i Ramborenna ble filmet, men at kameraet ble slått av på veien. 

– De som vil ha seg en billig julegave kan dra opp i renna og finne kameraet mitt. Og det er god snø.

Les også

Forsvaret: - Ikke skru av mobilen

Det har vært en brutal start på årets påske, hvor flere har mistet livet i snøskred. Folk advares på det sterkeste til å droppe alle turer i utsatte områder. Er uhellet likevel ute, kan telefonen redde livet ditt.

– Hvordan har du det nå, da?

– Jeg felte noen tårer hos ortopeden da jeg innså hvor alvorlig dette var. Men jeg har hatt uendelig mange turer der det ikke har skjedd noe. Rent statistisk, så måtte det vel skje noe til slutt. Denne gangen var det knærne. 

Han fortsetter: 

– Det kan bli en lang vinter. Akkurat nå er jeg uansett parkert. Nå er situasjonen sånn at jeg ikke kan røre på meg. Jeg har skinner på begge bena. Men jeg er sykemeldt inntil et halvt år. Satser på en god vinter i 2025. Jeg skal finne frem den gamle toppidrettsutøveren i meg og virkelig gjøre en jobb. 

Martin har likevel satt seg mål enda nærmere i tid:

– Håper å kunne få noen fine cruiseturer nå til våren. Det er et hårete mål satt for min egen motivasjons del. 

– Hva sier kona? 

– Min bedre halvdel ringte meg og ringte for å høre om alt var bra rett før jeg skulle sette utfor. Hun hadde sett et helikopter over Kattfjordeidet. På toppen sendte jeg et klassisk skitupp-bilde mer renna bak. Og skrev: De som vet, vet. 

Les også

Brakk bekkenet: – 10 av 10 i smerte

– Det er det siste jeg husker er at jeg er i lufta, ute av balanse og bare sier: nei faaeeen!

– Du er jo småbarnsfar også?

– Små barn skjønner jo ikke dette, men de synes det er leit å se meg sånn.  

Min bedre halvdel er vel ganske inneforstått med at det kan skje noe i fjellet. I realiteten så er jeg totalt ubrukelig her som jeg ligger på sofaen, men jeg er glad det ikke var noe mer alvorlig. Jeg er ved godt mot og har gode venner som har kommer på kaffe. Men kaffen må de lage selv. Også må de ha med bakst. Jeg har ikke noe å bidra med. 

– Hvorfor løste ikke bindingen ut? 

– Jeg må måle om de var feilinnstilt. Jeg tror ikke det, og jeg kjører også med mye lavere DIN enn vekten min tilsier. Kanskje det var fordi snøen var så myk at de ikke fikk noe slag, og de ikke løste ut? Skien løste ut noen få meter før jeg stoppet. Hadde jeg mistet skiene, så hadde jeg heller ikke skadet meg. Jeg vil egentlig heller miste skiene en gang for mye enn at det blir som nå. 

Etter å ha ligget i snøen etter krasjen, innser også Martin at sekken godt kunne vært bedre utrustet. 

– Jeg tar også selvkritikk på hva jeg har med meg på treningstur. Det hadde blitt kaldt hvis jeg skulle ligge der i mange timer. Light and fast er bra, men den dagen det går galt, så kunne man tenke seg å ha med seg litt mer i sekken. 

Les også

Justering av toppturbindinger

Det finnes nesten like mange forskjellige systemer for utløsing som det fins techbindinger, derfor må du sette deg inn i utløsingsfunksjonen til bindingen - før du legger ut på tur.

Les også

Topptursekk

Hvor stor bør topptursekken være? Hva skal du ha plass til? Og hvilken sekk er best? Her er guiden til de beste sekkene for topptur.