Arbeidsoppgavene til en skibrille er mange, og noen dager er de nærmest umulig å stå på ski uten. Skibrillen gir i hovedsak en beskyttelse for øynene i form av vær og vind, men også resten av ansiktet som blir dekket av brillene.
Selv om folks ansikter ikke har forandres seg nevneverdig siden steinalderen, så har skibrillene (goggles) økt i størrelse de senere årene.
En brille som for ti år siden ble ansett som stor, ville i dag sett ut som en barnebrille til sammenlikning.
HVOR STORE SKAL SKIBRILLENE VÆRE?
Store briller gir et større synsfelt og oversikt. Dette er én av brillenes aller viktigste oppgaver, slik at du ser mest mulig opp, ned og til sidene.
En annen fordel med større briller, er at det har mer luft mellom glass og hud, slik at de står bedre imot for dugging.
Velger du for smått, vil du se rammen i brillene til enhver tid i stedet for omgivelsene rundt deg. Dermed mister du oversikt og får unødvendig begrenset reaksjonstid.
Kjøper du for stort, vil ikke lenger skum-rammen dekke fjeset skikkelig, slik den er beregnet å gjøre. Det kan bli glipper og brillen vil oppleves som ukomfortabel i tillegg til at den ikke fungerer som den skal.
Glipper i skummet vil dessuten kunne slippe inn kald luft og snø.
Ergo: Gå for en så stor skibrille som mulig uten at det ser rart ut eller at det blir glipper. Den skal sitte godt rundt hele ansiktet og føles komfortabel.

SOM EN ENHET: Det er konflikter og glipper når brille og hjelm passer sammen.
HVORDAN SKAL HJELM OG BRILLE PASSE SAMMEN?
Mange goggle-produsenter lager også hjelmer. På den måten sikrer de at brille og hjelm matcher 100 %.
Hvis du vil mikse brillemerke og hjelm-merke, så må bør du forsikre deg om at kurvene mellom brille og hjelm passer – enten ved å teste eller at produsentene garanterer for brillen du ønsker deg.
Dersom brille og hjelm ikke passer sammen, får du uønsket glipp i pannen, og i verste fall er brillen så bred at den ikke får plass i hjelmen.
(Her kan du lese en oversikt over noen av sesongens tøffeste skihjelmer og her finner du Utemagasinets test av hjelm til topptur)

EUROGAP: Selv proffene kan bomme. Ideelt sett skal det ikke være noen glippe mellom hjelm og brille.
BARNE-, DAME- OG HERREBRILLER
Som for det meste annet, er goggles tilpasset barn, damer og herrer. Dessverre for damene, finnes det flere herremodeller enn damemodeller og den viktigste forskjellen er at herrebrillene generelt er litt større en damebrillene.
Barnebriller er naturligvis også mindre, i tillegg til at de generelt er litt enklere av hensyn til prispunkt.
Form og farger får være opp til den enkelte å vurdere.
DUGG PÅ DINE GOGGLES
Unngå dugg for alt det er verdt. Ofte kommer dugg som konsekvens av brukerfeil.
Det vanligste er å få fukt på innsiden av glasset fordi du har tatt av deg brillene i snø- eller regnvær eller at du blir varm og svetter inni brillene.
Spesielt utsatt blir brillene når skum-rammen blir våt fordi det snør eller du har falt i snøen. Denne snøen vil smelte til vann og legge seg i skummet. Dermed vil vannet vil fordampe når det varmes opp av kroppens varmestråling. Det er nesten ikke til å unngå at denne dampen kommer på innsiden av brilleglassene.
Går du på trynet, er det heller ikke lett å unngå at brillene blir fylt med snø. Og da er ofte den eneste løsningen å dra hjem og tørke brillene.
Det er av slike grunner uttrykket double-goggle-day blir laget. Rutinerte skikjørere har alltid et ekstra sett med briller i sekken.
En god mellomløsning er å ha et ekstra sett med linser som du kan bytte med.
Men dugg er blitt et litt mindre problem enn tidligere. (med mindre du faller mer nå enn før).
Doble glass er med å redusere duggnivået, sammen med bedre hydrofobisk belegg som hindrer dugget å sette seg på glasset.

SIKTPROBLEMER: Dugg på goggles blir en utfordring når du går på trynet i snøen. Høyst sannsynlig har den erfarne Eirik Finseth med seg et par ekstra tørre goggles i sekken. Hvis ikke, vil han (også høyst sannsynlig) slite med dugg resten av denne dagen, med mindre han tar seg tid til å tørke de skikkelig. Bilde: Christian Nerdrum
SKUMRAMMEN RUNDT BRILLENE
Skum-rammen til brillene spiller en stor rolle i hvor dugg-bestandige er. For det første er det avgjørende hvor langt unna brilleglasset ligger unna din perspirerende hud. For det andre er det viktig hvordan dette skummet puster og kvitter seg med fuktig luft som igjen er kilde til dugg.
Mange produsenter frister med trippelt lag av skum, som skal gi optimal komfort og tilpasning for brukeren.
Hvor mye silikon som ligger blant skummet er en vurdering produsenten tar ut fra hvor tett og solid brille-rammen skal være.
Generelt sett er brillene enklere med færre lag med skum, slik at de rimeligste oftest er utstyrt med ett lag skum-ramme.
VIFTE I BRILLENE
Med ujevne mellomrom kommer det briller med innebygde vifter. Selv om det kanskje høres litt James Bond ut, er fortsatt mulig å få tak i goggles med vifte. Vi har ikke testet det, men hvis viften har et visst trekk, så må det da ha noe for seg? Spesielt hvis du er litt ekstra glad i utstyr og stæsj.
En fuktig bil uten vifte, dugger i hvert fall på noen få sekunder.

JAMES BOND SINE GOGGLES: Smith sin I/OX Elite OTG Turbo Fan Black 2 er utstyrt med vifte. En skulle tro det holder dugg unna bedre enn uten.
FORTSATT DUGG PÅ LINSENE?
Sliter du med dugg, så har Julbo laget en alternativ batterifri løsning (Superflow), der du vipper ut linsen med en spak, slik at luften slipper til å holder fuktig luft unna. Da gjelder det å huske å lukke luka før du setter utfor.
ETT- ELLER TO-LAGS LINSER
De fleste goggles har linser i to lag. Dette gjør brillene langt mer duggbestandig, da det doble laget fungerer som er temperaturbuffer mellom innsiden og utsiden av glassene.
Med ett-lags-linser vil det oppstå tydelige temperaturforskjeller og raskere dannelse av dugg.
BEGREPET VTL – VISUAL LIGHT TRANSMISSION
Mengden lys en skibrille slipper inn måles i prosent og angis av begrepet Visual Light Transmission (VTL)
Linser som er laget for svakt eller flatt lys har høy VTL og ligger et sted mellom 60 og 90 prosent.
Linser som er beregnet for mer lys har en VTL på 5 – 20 prosent.
Det er med andre ord store forskjeller på hvor mye lys du slipper inn, avhengig av linsevalg, og de fleste linser ligger nok et sted imellom ytterpunktene.
Men det betyr ikke at ytterpunktene ikke er det rette valget for deg.
FORM PÅ GLASSET
Det finnes i hovedsak to typer glass: Sfæriske og sylindriske
SFÆRISKE LINSER
Sfæriske linser er gjerne kurvet både horisontalt og vertikalt. Fordelen med en slik form er at du for en mer korrekt linse. Med et sfærisk glass blir det større synsfelt, mindre forvrengninger og gjenskinn. Dessuten er de mer motstandsdyktige mot dugg.
SYLINDRISKE LINSER
Navnet sylindrisk kommer av at linsene ser ut til å være skåret ut av et sylindrisk rør. Utover buen som kurver ansiktsformen, er linjene rette.
Sylindriske linser er ansett å være litt enklere enn de sfæriske, og ligger stort sett også i den rimeligere enden av skalaen.

LINSEFORM: Sfærrisk linser anses som litt mer avanserte enn sylindriske og koster derfor også stort sett litt mer.
«FARGE» PÅ GLASSET
For best mulig oversikt og kontroll på omgivelsene vil du ha et balansert lysinnslipp til øynene.
De mørkeste glassene har til oppgave å dempe lyset, mens de «lyseste» vil beholde det eksisterende lysmengden. Noen vil til og med kunne forsterke kontrastene i terreng og snø.
Litt smakssak vil det være, men målet må være å få så god sikt som mulig i alle situasjoner.
Det finnes ikke noe verre enn flatt lys. Like meningsløst kan det føles om du ser konturer og terreng hvis lyset faktisk er greit.
Problemet er sjeldent at glassene du har slipper inn for mye lys. Det er langt vanligere med det motsatte – at glassene blir for mørke.
Årsaken er gjerne at de fleste har ett par briller, som er ganske gode i sollys, men ikke spesielt effektive alle andre dager. Og la oss innse det: Norske fjell er ikke bortskjemt med sollys.
Dessverre finnes det ikke ett glass som er best til alle typer forhold, men det finnes glasstyper som har et bredere spekter enn andre.
Speilglass
Et speilbelegg på utsiden av glassene reflekterer mer lys enn linser uten speil. Her slippes det inn mindre lys, slik at brukeren får mindre gjenskinn og bedre sikt på de lyseste dagene.
Smoke / grå linser
En nøytral fargetone reduserer blending, samtidig som den gjenspeiler en nøyaktig fargeopplevelse i middels lysforhold.
Blå linser
Økt kontrast i varierende forhold. Ideelt til middels til lite lys.
Orange linser
Økt dybdefølelse og kontrast. Bra når det er overskyet.
Gule linser
Optimalt til flatt og lite lys. Gult glass øker kontrasten og definisjonen av terreng og snø.
Ferskenfargede linser
Ideelt til overskyede dager. Dybdefølelsen forbedres med økt kontrast.
Klare linser
Alt lys slippes gjennom med klare linser slik at du ser det samme som uten briller. Men opprettholder beskyttelsen brillene gir.

HVILKEN FARGE PÅ GLASSET? Slik velger du farge på skibrillene etter lysforholdene. Merk at det finnes flere farger enn dette på markedet, og at spesial-linsene ikke er tatt med.
SPESIAL-LINSER
Polariserate linser
Når lys reflekteres fra visse overflater, reflekteres det med høyere intensitet gjennom vinkler vinkelrett på overflaten. Ved å fungere som et filter av vertikalt lys, kan polariserte linser redusere gjenskinn mer effektivt enn en standard speilglass. Samtidig balanserer en polarisert linse lyset, slik at du ser klarere, med økt kontrast og detalj-gjengivelse. Polariserte linser fungerer derfor bra på snø og reduserer tretthet og belastning i øynene.
Fotokromiske linser
Fotokromiske linser justeres automatisk i skiftende lysforhold. Ved å bli mørkere når de utsettes for sterkere ultrafiolett lys (UV) og lysere når det er mindre UV-lys.
Fordelen med denne typen linser er at den vil tilpasse seg skiftende forhold. Det gjør også svært allsidig.
Ulempen er at justeringen ikke skjer umiddelbart. Det kan ta flere minutter før linsen tilpasser seg de gjeldende lysforholdene.
Oakleys Prizm / Sweets RIG Technology / Giro Vivid / Smith Chroma Pop / Dragon Lumalens /
Felles for disse spesial-linsene er at de tilpasser seg skiftende lysforhold ved å blokkere utvalgte fargebølgelengder for å maksimere kontrasten.
De fleste store brilleprodusentene har kommet med varianter av disse.
I likhet med fotokromiske linser har disse et bredere bruksområde. Noe som gjør dem ekstremt allsidige og det beste valget for de som ønsker seg én linse til alt.
Merk at patentet kan variere, men at du også her kan sikte deg inn på en linse for ulike lys-styrker. Noen er spesielt gode i mye lys, andre i lite lys.

MER KONTRASTER: Det blir ikke lysere, men i linser som Giro Vivid økes kontrastene der det trengs, i gitte lysforhold. Denne Vivid-linsen er for eksempel optimalisert for sol og snø.
ENKLERE UTSKIFTING AV LINSER
Det er kommet mange smarte patenter for at det skal bli lettere å skifte linsene. Hvis du ønsker deg flere linser, til ulike lysforhold eller ønsker en «backup» ved dugging, så bør du se etter brillerammer som gjør dette byttet ekstra enkelt.
Mange produsenter lager for eksempel linser som bare er å dra rett av, da det sitter magneter i ramme og linse, som gjør at de bare er å vippe rett av – og på.
Les flere nyheter om skibriller.