Actionsporten og det bratte friluftslivets historie, er også en historie om innovasjoner og trender, suksesser og fiaskoer, produkter som kom og gikk, og banebrytende oppfinnelser som har definert sportene Fri Flyt skriver om.
Gjennom artikkelserien vi kaller Innovasjoner og trender, ser Fri Flyt både bakover og fremover i tid, og forteller unike historier om alt fra kortvarige trender som speilet samtiden, til revolusjonerende produktutvikling som endret sportene våre.
Da armbåndsuret ble heiskort
I artikkelseriens første sak skal vi til den sveitsiske klokkebransjen på midten av 90-tallet, der Swatch og snowboardsportens badboy Shaun Palmer, lanserte Swatch Access. Armbåndsuret med innbygget heiskort var innovasjonen ingen visste de trengte, men som ble omfavnet av vintersportsentusiaster over hele verden. Dette er den unike historien om opp og nedturen til klokken som var heiskort.
Swatch = actionsport
Siden midten av 80-tallet har Swatch vært tett knyttet til sport og livsstil basert på fart, spenning, og coolness. Som hovedsponsor var sveitserne mangeårig partner for Swatch Freeride World Tour i ski og snowboard. I dag står de bak grensesprengende eventer som Swatch Nines, i tillegg til å ha et kobbel av verdens råeste actionsportutøverne på teamet.
Med en årlig omsetningen på rundt åtte milliarder dollar, har det, bokstavelig talt, dryppet på klokkerne. Slik hadde det ikke trengt å bli, når vi ser til begynnelsen av 80-tallet og en sveitsisk klokkebransje i ferd med å bli overkjørt av den asiatiske plastklokkerevolusjonen.
ACTIONKLOKKA: Swatch var tidlig inne som sponsor i actionsport. Her en reklameplakat fra 1989 for Pop Swatch, med ikoner som Craig Kelly. Peter Bauer, Bert Lamar og Jose Fernandez. Foto: Instagram
Plastklokkene kommer
Kvartsklokkene fra Casio og Seiko kostet lite og solgte mye da de spiste seg kraftig inn på det globale klokkemarkedet tidlig i 80-årene. Så dominerende ble de, at den tradisjonelle klokkeindustrien i alpelandet på kort tid ble halvert.
At Swatch i dag er verdens største klokkeprodusent, med 31.000 ansatte fordelt på 50 ulike land, kan de takke ingeniøren Elmar Mock for, som i 1983 overtalte fabrikkdirektør hos klokkeprodusenten ETA, Ernst Thomke til å gjøre som sine asiatiske konkurrenter, å satse på billige klokker av plast. En satsing som gav rask avkastning.
Fra å ha ligget med brukket rygg, på konkursens rand i 1983, solgte Swatch klokker for 105 millioner dollar i 1985, bare to år etter deres første plastklokke kom på markedet.
Sterke farger og sterke personligheter
Målrettet bygget Swatch sin markedsstrateg Max Imgruth merkevaren gjennom 80 og 90-tallet, ved å knytte til seg actionsportprofiler som snowboarderne Terry Kidwell og Bert Lamar, og skaterne Rob Roskopp, Per Welinder og Rodney Mullen.
Swatch laget de kuleste reklamefilmene som ble sendt på MTV, og i Norge siklet vi på klokkene gjennom Sky Channels utelandsbaserte omgåelse av datidens reklameforbud på TV. Billige armbåndsur med pastell og neonfarger traff klokkerent med tidsånden, og ble kroppspynten som definerte 80-tallets bekymringsløse livsstil.
Swatch X Shaun Palmer
Med høylytt larger than life-personlighet, stormet Shaun Palmer inn i snowboardsporten i overgangen mellom 80 og 90-tallet. Hans evne til å kjøre høyt og teknisk i pipen, og vinne konkurranser i bakrus, gjorde han til datidens store snowboardstjerne.
Med fest og alkohol som oppskrift, vant Palmer VM i halfpipe i Breckenridge i 1990, og etablerte suksessmerket Palmer Snowboards i 1995. Gjennom 90- og 2000-tallet totaldominerte han i boardercrossløypa, og sendte sjokkbølger gjennom sykkelverden med pallplasseringer i verdenscupen i downhillsykling, nesten uten sykkelerfaring.
Swatch så det kommersielle potensialet i Palmer, og sammen utviklet de klokkemodellen som fikk navnet Swatch Access Scuba 200 Shaun Palmer.
FØRSTE GENERASJON: Access Shaun Palmer fra 1997. Foto Kenneth Erlandsen
Heiskort i en klokke?
Det var ikke en hvilken som helst klokke Palmer og Swatch samarbeidet om. Nytenkende ingeniører hadde utviklet et armbåndsur med innebygget RIFD-chip (Radio Frequency Identification). RIFD-teknologien, utviklet av firmaet Skidata Ltd, baserte seg på overføring av trådløse radiosignaler, og ble på 90-tallet den nye verdensorden innen berøringsfrie heiskortsystemer. Heiskortklokkene til Swatch, kalt Swatch Access, hadde samme funksjonalitet som Skidatas trådløse heiskort, keycardet, og åpnet portene til himmelriket automatisk ved passering av portsensorene.
Utmanøvrert av den teknologiske utviklingen, forsvant datidens upraktiske magnetstripekort, som måtte fysisk inn i kortleseren før passering. Innføringen av trådløst heiskort var en revolusjon innen utvikling av heiskortsystemer, som gjorde livet enklere for både alpinanleggene og deres gjester.
Flere knekter. En konge.
Flere Accessmodeller ble lansert da første generasjon heiskortklokker kom på markedet i 1996. Men det var én klokke som fikk all oppmerksomhet; Shaun Palmers signaturklokke. Designet var tidstypisk for Palmer, med flammer og amerikansk flagg på urskiven. Armbåndet var av borrelås, med ACCESS brodert i gotisk, oransjefarget skrifttype.
I lanseringsåret kom Palmer-klokken i anonym plastforpakning, noe som hverken speilet klokkens design eller Palmers personlighet. Utgaven året etter, var i Palmers ånd, med snowboardformet eske, prydet med det ikoniske klovnedesignet han tidligere hadde hatt på promodellene hos Sims Snowboards.
NY ESKE: Andre generasjon Palmerklokke, fra 1998, var mer påkostet med spesialdesignet eske, formet som snowboard. Foto Kenneth Erlandsen
Actionsportens gullalder
– 1997 👍!
Det er det lille Fri Flyt får ut av den mediereserverte hovedpersonen selv, når vi kontakter han om Access-samarbeidet. Svaret fra Palmer er ikke tilfeldig, for 1997 var året snowboardbladene var fulle av helsideannonser med den tatoverte bråkebøtta og Swatch-klokken hans.
Samme år fulgte annonser i downhillsykkelmagasiner, der Palmer gjorde furore i en sport preget av konservatisme og rigide regler. Sykkelmerket Specialized gav den tatoverte snowboarderen tre millioner kroner i årslønn som teamkjører, og med eget snowboardmerke, samt sponset av tungvektere som Fox, Troy Lee Designs, Vans og Swatch, ble Shaun Palmer kongen av actionsport gjennom siste halvdel av 90-, og første halvdel av 2000-tallet.
En periode som går ned i historien som actionportens gullalder. Hverken før eller senere har utøvere hatt bedre økonomiske vilkår gjennom gullkantede sponsoravtaler og pengepremier i hundretusenkronersklassen.
MULTITALENTET: Swatchreklamen som ble brukt i sykkelmagasiner i 1997.
Både bransjen og enkeltutøvere svevde høyt frem til høsten 2008, da verdens børser raste og nyhetsoverskriftene het finanskrise. Gullalderen var over, Shaun Palmer hadde mistet OL i Torino i 2006 grunnet kneskade, og Access-klokkenes funksjonalitet hadde begynt å fuske.
Klokken som ble innhentet av tiden
Swatch Access var en smart løsning som solgte godt i flere år, mye fordi Swatch traff ulike kjøpergrupper som snowboardere, skikjørere, teknologinerder, og duppedittfantaster. Med salgssuksessen fulgte flere Access-modeller med vintersportsprofil, som Boardercross, Ski Patrol, Swizz Ski Team og Freeride PB, sistnevnte laget i samarbeid med 90-tallets beste racingsnowboarder, Peter Bauer.
– Vi solgte tusenvis av denne klokken, bekrefter gründer av Amplid Snowboards, Peter Bauer, til Fri Flyt. Bauer bodde noen år i Bergen på 90-tallet, og norsken hans har holdt seg godt.
Han forteller at han fortsatt har sin Access-modell liggende, og at den kom i spesiallaget emballasje, et plastrør med plakat, og at festeanordningen var klips av plast. En løsning er like åpenbar som selvsagt hos klokkeprodusenten - som i dag er synonymt med begrepet plastklokke.
PETER BAUER: Swatch-reklamen som ble brukt i sykkelmagasiner i 1997.
Access-klokkene rakk å bli kommersielle suksesser, før den innebygde trådløsteknologien begynte å fuske noen år etter årtusenskiftet, innhentet av dot-com-boblas lynraske, teknologiske fremskritt. Nøyaktig når Access-klokkenes funksjonalitet takket endelig for seg, beror på hvor i verden du benyttet klokkenes heiskortchip.
De anleggene som var seneste ute med overgang til ny og oppdatert trådløsteknologi, var anleggene du kunne bruke Access lengst. Etter gravearbeid på det store internettet, kan det se ut som at 2006 var siste året Swatch brukte energi på Access-programmet.
Ettermæle
Ti år etter siste, sikre livstegn fra Access-programmet, og like mange år etter kneskaden som frarøvet Palmer OL-deltakelse i Torino, ble han i 2016 tatt opp i US National Ski and Snowboard Hall of Fame. I 2023 fikk han også sin velfortjente plass i Marin Museum of Bicycling Hall of Fame. Etter norsk målestokk hadde Shaun Palmer vært kvalifisert til flere Egebergs ærespriser, for allsidige idrettsprestasjoner og utmerkelser i minst to distinkt, ulike idretter. Palmer vant i alt han stilte opp i, fikk spill til Playstation 2 oppkalt etter seg, og er i dag en av actionsporthistoriens største ikoner.
Hva så med Swatch Access sitt ettermæle? Gjennom ti år på markedet, fra 1996 til 2006, gjorde heiskortklokkene livet enklere for besøkende i de 700 anleggene i verden som støttet teknologien chipene var bygget på. Access-klokkene var billige, funksjonelle, innovative, praktiske, og gav eierne masse oppmerksomhet i baren på afterskien.
Det finnes ingen Hall of Fame for armbåndsur, men hadde slikt eksistert, ville Swatch Access hatt naturlig plass der, sammen med langt mer prominente klokker fra Rolex, Patek Philippe og Omega.
I dag regnes Access-klokkene som samlerobjekter. Helt i tråd med Swatch sin ånd, om at klokkene ikke skal koste mye, ligger de fleste Accessene på rundt tusenlappen på nettsteder som omsetter vintageklokker. Er du heldig, kommer de i originalemballasjen, og går fortsatt som klokker, slik sveitsiske armbåndsur har en tendens til å gjøre.
FUCK YEAH! Amerikansk flagg og flammer. Klassisk Palmerdesign fra slutten av 90-tallet. Foto: Kenneth Erlandsen
Terrengsykkelhistorien er full av personer som har gjort spesielle ting, enten det er i rittløypa, med blokk eller kamera, eller i verkstedet. Vi har kåret terrengsykkelsportens 50 viktigste personer utifra betydningen de har fått for sportens utvikling og utbredelse.
Arven etter Swatch Access
Når vi skriver 2025, har den papirløse billettverden for lengst blitt normalen innen kollektivtransport, flyreiser og konserter. Nå ser det endelig ut til at alpinanleggene kommer etter, med en etterlengtet «heiskort på mobilen» løsning.
I 2023 begynte testingen av heiskort på telefon, basert på teknologien til bransjegiganten Axess. I skrivende stund har tre alpinanlegg i Europa, og to i USA, installert Axess sitt mobilbaserte system, der brukerne laster opp heiskortet i appen Ski Wallet. Bransjens andre store leverandør av heiskortsystemer, Skidata, møter konkurransen fra Axess med tilsvarende system, hvor heiskort lastes til Mobile Flow. Begge løsninger gir brukerne samme tjeneste; heiskort på mobilen, som åpner portene uten at du trenger å gjøre noe som helst. Tjenestene virker via Bluetooth Low Energy (BLE), som sørger for minimal batteritapping under bruk, og foreløpige tester forteller visstnok om positive brukererfaringer.
Når løsningene kommer til norske alpinanlegg, vet ikke bransjeforeningen Alpin og Fjell, når Fri Flyt slår på tråden i mai 2025. Når saken publiseres, har vi heller ikke fått tilbakemelding om innføring av mobilløsningen fra de norske, bransjeledende Skistar og Alpinco, som benytter henholdsvis Skidata og Axess sine systemer.
La oss håpe det skjer allerede i sesongen 2026. Det vil nemlig bli et symbolsk årstall for nok en milepæl innen trådløs heiskort-teknologi, som slutter på tallet 6.
1996: Swatch Access lanseres 2006: Swatch Acces avvikles 2026: Heiskort på mobilen lanseres i Norge
«Time is what you make of it», sier Swatch.
«Technology is what you make of it», sier vi.
Sees i bakken til vinteren, med vintage-Swatch på armen, og hvem vet, kanskje heiskort på telefonen.
Denne saken er skrevet av
Kenneth Erlandsen
Kenneth Erlandsen har et blødende hjerte for aktiviteter som foregår sidelengs, med og uten bindinger. Rett ut fra hytta på Tempelseter har han utallige dager i fjellet på snowboard, snowskate og powsurf.
Med brett på sekken og truger på beina har han med årene blitt en lommekjent frikjører i områdene i og rundt Eggedal.
Kenneth bor i Drøbak og skriver om brettsport og brettkultur for Fri Flyt.
The Darkest White er like mye et snowboardhistorisk mesterverk, som det er en hyllest av snowboardpioneren og mennesket Craig Kelly. Fri Flyt har anmeldt boken, som bør være obligatorisk lesning for alle snowboardere, og for alle andre som liker å leke på snø i fjellet.
