Ordliste for ski for frikjøring og topptur

Spenn:

Spenn i skien gjør at du må trykke den ned på midten for at den skal nå bakken. Langrennsski har mye spenn, alpinski og ski for topptur lite. Hensikten med spenn er glid - du fordeler vekt utover hele sålen - og gir respons og liv.

For en del er å fjerne spennet midt under skien en naturlig del av utviklingen av frikjøringsski, mens andre beholder spennet i en del av skien. Fri Flyt måler spennet i alle skiene vi tester.


Hvorfor spenn? Rocker foran og bak kombinert med spenn under midten skal gi det beste av to verdener. Rocker sørger for flyt og lett manøvrering, mens spenn gir kantgrep og respons.

Hvorfor ikke spenn? En rockerski uten spenn vil bøye seg jevnt. Du slipper å forholde deg til et punkt der rocker møter spenn. Ifølge tilhengerne skal det gi en smidigere skiopplevelse.

Innsving/ svingradie/ innsvingradius:

I teorien kan du fortsette buen som innsvinget lager til en sirkel, og radien til denne sirkelen 
er skiens svingradie.

En del løssnøski har lang svingradie, mens andre har adskillig kortere. Den teoretiske svingradien varierer gjennom skien, og Fri Flyts skitest gir deg tre ulike radier som vi har målt selv.

Hvorfor lang svingradie? I løssnø bruker du i liten grad innsvinget til å styre skien, og mange mener en kort svingradie gjør løssnøski nervøse og ustabile. De kan jafse og skjære ned i snølaget når du minst ønsker det. Lang svingradie gjør det mulig å ha en ski som er bred på midten uten at den dermed får kjempebrede tupper.

Hvorfor kort svingradie? Kort svingradie gjør at skien kan skjære krappere buer på hardt underlag. Det er moro og øker skiens allsidighet. Selv om svingradien ikke er avgjørende for hvor manøvrerbar skien er i løssnø, gjør en kortere radie gjerne at det også blir lettere å initiere (starte) en sving på alt slags føre. 

Skjær:

Å forflytte seg på tvers av fallinja, altså svinge, med ski som skjærer ett smalt spor ved hjelp av stålkanten. Krever innsving og trykk på skiene. Å kjøre skjærende svinger blir som å svinge med bil uten å slædde. Skjærende svinger er både racingalpinisten og carvingjørerens store mål.

Skrens:

Å forflytte seg på tvers av fallinja, altså svinge, med ski som «blafrer» i eller over snøen. Som å slædde med bil. Innebærer at du ikke kjører på skjær, og er den vanligste måten på svinge på når du kjører utenfor preparerte løyper.

Taper/ skjærlengde:

Inntil ganske nylig ble alle ski laget med innsving helt fram til tuppen. Brede ski som skulle være svingvillige ble dermed enormt brede foran.

Taper betyr avsmalning og innebærer at innsvinget stopper et stykke bak tuppen foran - og gjerne et stykke foran tuppen bak.

Hvorfor mye taper/ kort skjær? Du kan fint kjøre skjærende svinger på en kortere del av skien. Med kort skjær blir skien lett å dreie, og du kan ha en lang ski uten at skien blir kjempebred foran. Ski med rocker mister skjæret i den oppbøyde delen, og har derfor enda mer utbytte av taper, som senker vekta på tuppen og gjør at den rister mindre.

Hvorfor lite taper/ langt skjær? For å få det virkelig gode kantgrepet i preparert bakke, trenger du en kant som går helt fram til tuppen. Da er det ingen vei utenom et langt skjær.

Rocker og tuppvinkler:

Rocker har blitt standard på omtrent alle ski. Rocker gjør at skia er mye bedre å svinge med i løs og variert snø, den vil alltid komme inn i sving.

I tillegg gir rockergeometrien bedre flyt. Det som fortsatt varierer mellom de ulike skimerkene er hvor bratt tuppvinkelen er i forhold til fartsretninga, vi måler vinkelen i grader mot et flatt plan i Fri Flyts skitest.

Hvorfor bratte vinkler og høye tupper? Bratte, høye tupper er laget for å ligge over snøen, men om du får mye framvekt kan de fort gjøre at skia bremser opp.

Hvorfor slakke vinkler og lav rocker? Slakke tuppvinkler gir smidig flyt og liten motstand i snøen, men dersom tuppen er for lav kan de stuke inn i hindringer.

Setback:

Alle ski (med unntak av de med utsving i stedet for innsving) har et smaleste punkt, der midten av støvelen er ment å stå og hvor høyre og vestre del av skien har parallelle skjær.

Om skia er montert foran setback vil den overstyre litt, dette gjøres på en del av løssnøskiene. Står du bak setback understyrer du i hver svinginngang.

På en jibbeski er dette punktet ofte nær midten, mens
på andre ski er det lengre bak. Begrepet for hvor mye lengre bak heter setback. 

Fordelen med mye setback? Med bindingene langt bak, får du mye framski som bringer deg opp av snøen. Du slipper å bli fristet til å henge bak i støvlene, du er allerede langt bak. En kort bakski vil slippe lett i utgangen av svingen.

Fordelen med lite setback: Med mindre setback kan du få en mer svingvillig ski som føles mer balansert på ulike typer føre. Er du opptatt av baklengs kjøring og baklengs landinger, trenger du mye bakski og dermed lite setback.

Vekt:

Vekten på konstruksjonene varierer mye. Sjekk vekta, men gå ikke nødvendigvis for den letteste. I Fri Flyts skitest måler vi skienes relative vekt, i gram per kvadratcentimeter. Med dette tallet kan du sammenligne alle ski, uavhengig av lengde.

Hvorfor lav vekt? Lette ski er kjekt i motbakker på topptur og kan være lettere å spinne med, leke med og komme i gang med svingene med.

Hvorfor høy vekt? Materialer som gir stabilitet, kantgrep og generell godfølelse veier ofte en del, og skiens vekt i seg selv kan være avgjørende for at den ligger rolig på snøen. Det er ikke uten grunn av konkurranseski til alpint er tunge.

Fleks:

Mange er opptatt av stive og myke ski, Fri Flyt er de eneste som måler fleksen i skiene i skitesten.

Hvorfor stiv fleks? En stiv ski står i mot ujevnheter og beholder formen når du tråkker til. Det gir kantgrep og stabilitet. Jo flere kilo, jo mer kraft og jo høyere fart, jo stivere ski trenger du.

Hvorfor myk fleks? En myk ski bøyer seg lettere, slik at den svinger mer. Du kan få den til å lystre med mindre presisjon og kraft. Selv om du er i stand til å beherske en stiv ski, kan det hende at du har det mer moro på en mykere ski. Men velg fleks etter kroppsvekt. Myke tupper absorberer ujevnheter godt, men dersom du er tung vil ikke den myke skia klare å jevne ut en eventuell kul før den treffer deg i støvelen.

Twintip: 

Ski med tupp foran og bak –for å kunne kjøre baklengs. Sistnevnte er selvsagt fordelen.

Bakdelen er at skien kan miste støtteevne bakover , om kan gjøre det vanskeligere å holde seg oppreist hvis du havner bakpå. 

Midtbredde:

Skiens bredde i millimeter på midten –skiens smaleste punkt.

Jo bredere den er jo bedre vil den flyte oppå snøen, men økt bredde går på bekostning av innsving og allsidighet.