Mange hevder skistøvlene er den viktigste delen av skiutstyret, som bindeledd mellom kropp og utstyr. Hva med skisokken – kroppens siste skanse mot harde skistøvler?
SOKKEN: Kanskje det viktigste og det dårligst behandlede klesplagget skikjørere bruker. Ilustrasjon: Kristian Tiller Torsvik
Lesetid: 5 minutter
– Glippen mellom skisokk og stilongs er det verste som finnes. Da blir det helt krise for meg!
Linn Cecilie Mæhlum er tidligere alpinist, Field Productions-stjerne og opptatt av at skisokkene er lange nok. Mang en skidag har hun halt og dratt i skisokkene ved hver stopp, i frykt for iskald gore-tex rett på kneet. Kanskje kjenner du deg igjen det hun sier, og skjelver bare ved tanken på kaldgufset som følger av glippen mellom skisokk og stillongs. Den svikefulle skisokken er skikjørerens stein i skoen, og kan sette en demper på den flotteste skidag.
Eller er du kanskje så heldig at du har fått opplevd DPS (Den Perfekte Skisokk)? DPS er et vidunderlig vesen, med kløktige kombinasjoner av de herligste materialer som ikke sklir ned en millimeter i løpet av en skidag. Skisokken som demper støt mot leggbeinet, ikke er for stram, og som holder leggmuskelen din som et lite barn.
– Skisokkene mine er viktige allierte i kampen mot kalde tær og illeluktende innersko, sier Morten Christensen.
Han har reist rundt på ski i inn- og utland i godt over tjue vintre, og har klare meninger om skisokker. Hvis du er en av de som tar på skisokker når du våkner om morgenen en dag du skal på ski, har du allerede gjort en grov feil.
– Skisokker brukes, som navnet tilsier, når man er på ski. Ikke før, ikke etter.
På dette punktet får Christensen følge av Bård Øymar, storfjellsfilosof og medaljegrossist i norgescupen i frikjøring. Øymar er enig i det strenge bruksområdet for skisokker, og hevder man er dømt til å bli våt og kald om man starter dagen med svette sokker fra turen til skiheisen:
– Første bud er å starte dagen med tørre skisokker i tørre innerstøvler.
Skisokkene skal kun være på foten under skikjøring. Ikke før og ikke etter. Den er grei. Men med sin vanskelige arbeidshverdag kan skisokken fort bære preg av en inneklemt tilværelse mellom sterke legger og stramme skistøvler. Hvordan skal man vaske disse sokkene?
Klask, klask. Hvis du ble passert av en bil som lagde klaskelyder på vei ned fra Folgefonna i vår, ble du kanskje forbikjørt av Sondre Loftsgarden. Krølltoppen fra Telemark foretrekker en spesiell metode for å rehabilitere svette skisokker etter en lang dag på breen. Framgangsmåten er enkel:
1. Åpne vinduet på bilen.
2. Lukk vinduet og klem fast skisokkene slik at de henger ut ruta.
3. Kjør hjem.
Loftsgarden kaller det luftvasking, og mener det er typisk for sommerskikjøring.
– Lyden av våte skisokker som flagrer og klasker mot bilruta er umiskjennelig.
Tanken er at klaskingen nærmest kaster svetten ut av skisokken. Når sokken deretter «flagrer som en vimpel» er den i følge Loftsgarden ren nok til en ny dag på breen.
Øymar har en strengere, men mer tradisjonell tilnærming til vask av skisokker. Hans tips er å håndvaske skisokkene i hotellvasken straks man kommer hjem fra ski
Det er altså uenighet om hvor - og hvordan - sokkene skal vaskes. Sokkeprodusentene er på sin side stort sett enige om at sokker bør vaskes ofte med mildt vaskemiddel, men det foregår en stor utvikling i materialbruk og teknologi. Noen produserer skisokker med varmeelementer, andre mener de beste skisokkene skal være som en sylfrekk treningstights og ha komprimerende effekt. Hvem vet hva som er best? De skikjørerne vi har snakket med er mest opptatt av materialet i sokkene, og for Dennis Risvoll - FWT-kjører og backflipkonge - og mange andre er det ingen tvil:
- Skisokken må selvfølgelig være av ull.
Men hvor mye sokk skal man ha?
– Barbeint er mye bedre enn sokker, men må man så må man, sierMorten Christensen.
Han foretrekker på generell basis å gå barbeint, men mener sokker er en nødvendighet i skisko.
Sondre Loftsgarden - som tidligere kjørte telemark, men nå har festet hælen - har opplevd at behovet for skisokker har endret seg med årene. Da han kjørte telemark var skisokkene noe han brukte til ...
– ... å fylle tomrommet mellom fot og stor telemarkstøvel, ved hjelp av to til tre lag med sokker av gradvis grovere garn.
Nå har Loftsgarden skaffet seg presise alpinstøvler, og nøyer seg med ett lag skisokk på foten. Dennis Risvoll foretrekker tykke skisokker, slik at skiskoa blir «ganske så tight», men Bård Øymar mener at tykkelsen på skisokkene avhenger av temperaturen; mykere plaststøvler utvider seg i varmt vær, noe som gir rom for tykkere skisokker.
På den annen side mener Øymar at man i kaldt vær bør unngå fristelsen til å ta på seg de tykke, gode skisokkene, men heller de tynneste du har. Hvorfor? Fordi det som gir deg kalde tær er manglende blodsirkulasjon, og det eneste bøtemiddelet er tørre, tynne alpinstøvler i kombinasjon med åpning av skiskoene ved hver anledning.
Legghårene er en av skisokkens nærmeste samarbeidspartnere, men forholdet er ikke uproblematisk; i følge Bård Øymar drar og nykker skisokkene i legghårene når man står på ski, noe som fører til smerter i leggene. Har du hårete legger er det altså bare å ta barberhøvelen fatt. Glatte legger vil gi mindre friksjon og et bedre forhold mellom skistøvel og skisokk. Øymar er klar på at man ikke kan klage på smerter i leggene før man har prøvd dette trikset.
Linn Cecilie Mæhlum barberer også leggene i skisesongen - om enn ikke så ofte som sommers tid - men Sondre Loftsgarden sier han aldri har tenkt tanken på å gå aktivt inn for glatte legger i skisokkene. Legghårene hans «gnisses uansett vekk», uten at han noen gang har kjent på noe ubehag av den grunn.
Skistavene dine holder du godt tak i. De brede skiene med gjennomtenkt rocker vil du kjenne flyten fra, og skistøvlene dine vil du skal støtte deg og gi deg motstand. Men skisokkene er det derimot ingen som vil kjenne noe til; de skal bare være der for deg, og kjempe en evig kamp mot tåfis og slag mot skinneleggen. Kanskje er det på tide å gi skisokken hyllesten den fortjener?
Eller ta det helt med ro og høre på Loftsgarden:
– Sokk er sokk. Så lenge den er lang nok.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.