Bård Smestads beste dronetips

Jeg ønsker å dokumentere turene mine. Både for meg selv og for andre. Det viktigste med et kamera eller ei drone er rett og slett å bruke det. Et kamera er det “bare” å knipse i vei med. Ei drone krever litt mer.

Vekta er det ikke noe å si på (1.5 kg med beskyttelsesutstyr og ekstra batterier) og den tar heller ikke stor plass i sekken. Utfordringen er å få den til å fly slik man ønsker og få de bildene man ønsker.

Ei drone i bevegelse kan gi en nærmest tredimensjonal opplevelse av omgivelsene. Man får et inntrykk av størrelsen på trær, rygger, fjelltopper og avgrunner. Enda mer imponerende blir det hvis man plasserer et menneske i det samme landskapet.

Da har man en målestokk. Et menneske i bevegelse er neste steg. Å være i flytsonen omgitt av natur er et mål i seg selv. Hvis jeg får formidlet dette på et slags vis via bilder i bevegelse, da har jeg oppnådd noe.

Å styre drona slik at den kan gi noe av verdi er krevende. Det er selvsagt viktig rett og slett å være god til å styre drona. Du må bli så god at ting skjer på refleks. Her er et tips. Bruk tommel og pekefinger på stikkene.

Prøv å skriv navnet ditt bare med tommelen. Så smått som mulig. Det blir ikke like bra som når du bruker både tommel og pekefinger. Finn et åpent område der du kan fly og øv inn linjer.

Se på drona. Se på skjermen. Samtidig som man styrer drona må man styre kameraet opp og ned med f.eks venstre ringfinger. Det er veldig viktig at alt gjøres rolig og jevnt slik at drona beveger seg uten brå bevegelser.

Brå bevegelser betyr at opptaket blir ubrukelig. Brå bevegelser må klippes bort. Spark har en rekke forskjellige automatiske modus. Test dem ut slik at de raskt kan hentes frem når man trenger dem til et opptak.Neste steg er å ta med drona til fjells. Man bør ha en plan klar og prøve og se for seg hva som vil fungere. Hvordan vil ting se ut fra fugleperspektiv.

Drona bør plasseres slik at man skjønner at dette er fra lufta og ikke bare fra et utsiktspunkt høyere oppe. Man bør ha klart for seg hvordan drona skal fly for å skape et best mulig uttrykk. Hvert batteri varer ca 16 minutter i sommertemperaturer. På vinteren vil batteriene nekte å fly om de har en temperatur på under 15 grader. Så sørg for å holde batteriene varme og ha noen ekstra batterier.

Om du skal filme et menneske i bevegelse så er det viktig at mennesket beveger seg i jevn fart og i noenlunde forutsigbar retning, Drona har en maks fart på rundt 50 km/t, bortover. Nedover beveger den seg så sakte at det ofte føles som om det tar en evighet å få drona ned til bakken.

Særlig når en kvinnestemme maser “Atti-mode” og “Landing” samtidig som drona henger over en avgrunn et sted utenfor synsfeltet.

Du må regne med at du kan miste drona. Den sjansen må du ta. Ellers blir det sørgelig kjedelige videobilder. Drona mi har blitt borte en rekke ganger. Den har falt ned i svært bratt terreng. Krasjet med trær. Forsvunnet i fjellet. Snødd ned samme kveld for å komme tilrette noen uker senere. For så å stige opp igjen fra de døde.

Vann og juv byr på nye overraskelser. Det kan fort gå i surr for sensorer, gps og radiosignaler. Havner drona i vann er det slutt.

Drona blir ofte bare hengende i lufta i snøvær men tåler bemerkelsesverdig godt vind. Det er helt utrolig hvordan gyroen på kameraet får bildet til å ligge stabilt selv om vinden kommer i ujevne kast. Og om drona faktisk blåser bort og alarmen kommer om at maks rotasjonshastighet er nådd på propellene.

Da må det ligge i ryggmargen at man styrer drona ned i le.Før du flyr, sjekk ut Luftfartstilsynets sider slik at du har et minimum av kunnskap og unngår å gjøre noe ulovlig. Det er faktisk fort gjort.

Videoen er en samlling av klipp kun gjort med drone. Fra bl.a Sunnmørsalpene, Sunndalsfjella, Vassfjellet og Sylarna. Med bl.a Christian Widén-Björk (skikjører) og Ola Hovdenak (løper).

Droneklipp from Bård Smestad on Vimeo.