Twintip er ski med tupp i begge ender, og er spesielt godt egnet til å kjøre i park. Men skiene finnes i alt fra smale parkski til bredere og mer allsidige modeller. Her er test av ulike modeller og guide til hvilke twintip-ski du bør velge.
VERKTØY FOR SKILEK: Åsmund Hårklau bryter regelen om sikksakk-kjøring i heistrasseen på Folgefonna. Ikke så rart, når det er lekne pipevegger på begge sider av t-kroken. Testvinnerparet fra Faction ser ikke ut til å legge noen demper på moroa. Foto: Hans Petter Hval
Twintip-ski kan grovt sett deles i to kategorier, de som er spesialisert mot triks, hopp og rails i parken (evt. gata) og mer allsidige ski for frikjøring og løssnø.
Parkski er relativt smale ski med tupp i begge ender –beregnet på triksing på hopp, rails, bokser og alle andre elementer du finner i terrengparken eller i gatene i byen.
Disse skiene kan også fungere greit til svinger på preppa underlag, i alle fall om du ikke har kjørt i stykker stålkantene på rails. Moderne skikjørere med ambisjoner om å gjøre triks i parken finner skiene sine i denne kategorien. Parkskiene gjør det mulig å både kjøre og ta av baklengs, og relativt beskjeden bredde og lengde gjør det lett å spinne med slike ski.
Sist Fri Flyt testet rene parkski var det Line Honey Badger ble kåret til testvinner.
De siste årene har vi testet modeller som har rundt 100 millimeter midtbredde. Disse har ikke de samme spissegenskapene for avanserte triks på hopp, men de fungerer bedre i løssnø i tillegg til parken og i preparerte bakker.
Der er det blant annet testet to ulike utgaver av Line Vision, med 98 millimeter midtbredde og 108 millimeter midtbredde. Den bredeste varianten beskrives som lettkjørte og lekne, morsomme å svinge, med ok flyt i pudder og myk snø.
Völkl Revolt er en hel serie med ski i denne sjangeren, og vi har blant annet testet en modell med midtbredde på 104 millimeter.
K2 Reckoner er en relativt myk ski i omtrent samme klasse breddemessig. Den er fin om du har bakgrunn fra parkski og vil ha noe mer allsidig.
Movement Fly Two er hakket bredere, med en veldig lett konstruksjon, slik at den blir et godt valg for lekne frikjørere.
Parkski har ofte har nokså stiv fleks, som kan gjøre det lettere å «poppe» (satse) og gi mer stabilitet ved landinger på store hopp, men dette kan gå ut over lekenhet og evne til å gjøre butters («smøre» skiene utover i forbindelse med sats).
Noen modeller har både rocker og taper, både i og ikke i kombinasjon, for å gi skiene bedre egenskaper på butters, og for å gjøre det lettere å sette i gang rotasjon.
Parkski med stiv fleks har ofte gode kjøreegenskaper på preparert underlag, på grunn av tradisjonelt innsving. Dette blir riktignok ofte fort ødelagt av kjøring på rails og bokser, som herjer med stålkantene.
Flere produsenter har prøvd seg på spesialstålkanter eller felt midt under skiene som skal tåle railkjøring, uten at noen har funnet en måte som fungerer uten å gå ut over kjøreegenskapene i alt for stor grad.
Jo kortere skiene er, jo lettere er de å få med seg rundt i lufta, og jo mindre stabile vil de bli. Jibbere på høyt nivå velger vanligvis ski som når dem omtrent til nesen.
1000 skis er et nytt merke fra Sverige, men et solid knippe av gjengen i The Bunch på laget. Skiene er laget på Åre skidfabrik, og 1000 bruk...er formene til det gamle skimerket CMD. 1000 har tre modeller som alle er helt røde og navnet forklarer temmelig enkelt hva de er beregna på. Denne skia er nokså symmetrisk: Helt midtmontert og med liten forskjell på bredeste punkt foran og bak. Fleksen er myk, særlig i baktuppen. Skia har ganske lang rocker, som kombinert med høyt spenn gir tydelige kontaktpunkter. Innsvingradiusen er jevnt og litt kort, og vekten er ganske gjennomsnittlig for parkski – selv om 1000-skia er litt lettere enn en del av denne sesongens nye modeller.
På snø:
Den supermyke fleksen er den første man legger merke til med disse parkskiene – som oppleves som temmelig kompromissløse til bruken de er laget for.
Myk fleks og symmetrisk form gjør ikke 1000 Park særlig fartsstabil eller tillitsvekkende på store hopp, men så er de til gjengjeld usedvanlig lettkjørte og morsomme på mindre elementer og jibs. Det litt høye spennet gir pop, og den symmetriske formen gjør skiene fine å kjøre baklengs.
Myk fleks og symmetrisk form gjør 1000 park til veldig gode ski for mindre hopp og alskens jibs – de er veldig morsomme på den slags, men skal du gå stort på kjempesvære hopp fins det mer stabile parkski.
Promodellen til den svenske superstjerna Henrik Harlaut har gjort det bra i Fri Flyts parkskitester tidligere. Årets modell er litt større o...g stivere sammenlignet med sist vi testet den. Fleksen er jevn med litt stivere baktupp. En centimeter forskjell på bredeste punkt foran og bak er ganske vanlig, men sammenlignet med andre parkski betyr det at Henrik Harlauts promodell er mindre symmetrisk enn en del alternativer. Den er også ganske bred med stort areal til parkski å være. Tuppene er høye, og framtuppen er bratt på slutten og baktuppen motsatt. Edollo har i tillegg relativt mye spenn i framskia og markert rockerovergang foran. Innsvingradiusen er jevn gjennom skia. Konstruksjonen er tung og ifølge Armada har den ekstra forsterkninger i både stålkant og såle for slitestyrke.
På snø:
Edollo er stor og tung med litt lang svingradius, noe som gjør den uvanlig kjøresterk til parkski å være. Likevel oppleves den som lettkjørt og letthåndterlig, med god pop.
Det fins riktignok mindre parkski som er lettere å få med seg rundt – særlig på mindre elementer – men rockeren og de vellykka tuppene gjør at Edollo inspirerer til leken kjøring selv om den er stor.
Arealet gjør skien stabil og fin selv på tunge landinger, slik at Edollo (akkurat som opphavsmannen) gjør seg godt til både store hopp og mindre jibs og butters. Samtidig er den en god kjøreski, som ikke gjør seg bort på litt frikjøring heller.
Litt mer asymmetrisk form enn en del parkski gjør de litt mindre stabile switch, men ikke nok til at det er verds å trekke for. I sum er Edollo fortsatt veldig gode parkski, som også er uvanlig allsidige.
Amerikanske K2s parkski brukes av blant andre den norske freeski-kometen Ferdinand Dahl. Den er relativt stor til parkski å være, i tillegg ...til at konstruksjonen er veldig tung. Skia er også tjukkere enn vanlig, noe som antyder at de tåler mye juling på stålrør og jibs. Poacher har høyt spenn og lang rocker, som i sum gir relativt kort gliflate. Fleksen er overraskende stiv til parkski å være. Innsvingradiusen på litt over 17 meter gjennom hele skjæret. Skien vi fikk levert til test var midtmontert, og noen centimeter foran anbefalt monteringspunkt. Forskjellen på bredeste punkt foran og bak er seks millimeter.
På snø:
Poacher er stor og tung med ganske «frikjøringsaktig» form. Det gir nokså allsidige egenskaper – denne skia kan du også ha det moro med utenfor terrengparken.
Samtidig blir den verken fugl eller fisk – de andre parkskiene vi testet for 2022/ 23-sesongen har klarere designgrep og tydeligere bruksområde. Poacher føles litt virrete og ustabil i fart, og den har ikke så godt kantgrep – selv om vekten er høy. Det har nok en del og gjøre med midtmonteringen på ski som kanskje fungerer best på anbefalt monteringspunkt?
Samtidig blir Poacher litt vel stor og tung til å fungere optimalt på småjibs og leken parkkjøring – de er litt mye å få med seg rundt.
Likevel er K23 Poacher utvilsomt et stabilt alternativ for en litt solid parkkjører som vil ha ski til hele parken, men også til gønning utenfor tråkkemaskinas sfære.
Norgesvennen Tom Wallisch har vært med lenge og han begynner å bli voksen, men har (heldigvis) ikke falt for fristelsen til å gjøre promodel...len sin mer i gata til folk over 30. TW Pro er små og veldig symmetriske ski med nokså myk fleks. Skia er stivest på midten, og blir gradvis mykere mot endene – også fleksen er helt symmetrisk. De er (selvsagt) midtmontert. TW Pro har også lik rocker, som ikke er så stor, i begge ender. Men begge skiene vi testet var merkbart vridd – det tyder på litt slurvete produksjon, og går litt ut over den ellers så gjennomførte symmetrien. Vekten er helt vanlig for denne typen ski, og innsvingradiusen opp mot 20 meter, men litt kortere i endene. TW Pro er for øvrig laget med semicap-konstruksjon, hvor topplaten dekker sidekanten i endene av skiene.
På snø:
I motsetning til Atomic Bent 90 og K2 Poacher er det ingen tvil om hva TW Pro er laget for; dette er kompromissløse parkski som skal gjøre det enklest mulig å få med seg skiene i rotasjoner og kjøre baklengs.
Dermed får du også ski som ikke har så voldsomme kjøreegenskaper. De har ganske lite areal som gir lite stabilitet. Det gjør de også litt spinkle i landinger på store hopp. Den symmetriske formen er heller ikke så egna til å dra på i varierte forhold.
Men: Du kjøper ikke denne skia for å dra på i varierte forhold. Dette er parkski, og i terrengparken er de svært gode. I hvert fall hvis du holder deg unna rolige rotasjoner på de aller største hoppene.
TW Pro er en drøm å kjøre baklengs, de er kjempefine å få med seg på kjappe rotasjoner og de sklir på rekkverk som en drøm. Som dedikert parkski skal det mye til for at dette blir feil.
SFI (Ski Flex Index) ⓘ
Bak
Foran
Fri Flyt helhetsvurdering av Line Tom Wallisch Pro:
Av de fem voksen-promodellene til Chris Bentchetler er dette den nest smaleste. Atomic markedsfører den som en allmountain- og parkski, og i... vår test havner den blant de bredeste skiene for terrengparken. Bent 90 har ganske tradisjonell form – den er for eksempel montert sju centimeter bak midten, noe som er nokså mye til parkski å være. Forskjellen på bredeste punkt foran og bak er 10 millimeter. Fleksen er litt stivere midt på og bak enn foran og innsvingradiusen på rundt 20 meter er jevn gjennom hele skjæret. Spennet er høyest mot tuppene, hvor sålen er bøyd opp, som en skje (dette designgrepet ble kalt spoon av et annet skimerke da det ble lansert for fullt på pudderski for en del år tilbake). Bent 90 er ellers litt lettere enn gjennomsnittet for ski beregnet på de som tar heis opp.
På snø:
Som K2 Poacher er Bent 90 en stor ski med form som minner mer om frikjørings- enn parkski – og det merkes på snø.
Skien har gode kjøreegenskaper og er et fint alternativ for både skjærende svinger i bakken og kjøring utenfor løypa. Vi kjenner igjen en del egenskaper fra skiens bredere søsken.
Men fartsstabilitet og kjøreegenskaper tar litt av lekenheten, selv om skia er veldig stabil i landinger. Atomic lykkes bedre enn K2 med å lage en parkski med allsidige egenskaper, men også i Bent 90 er det litt mye ski til å inspirere til herjing på mindre elementer eller dra med seg skia i mange rotasjoner.
Testlaget er litt delt i hvilken modell av Edollo og Bent 90 i 2022/ 23-testen som er best på mest, men dette er uansett et bra valg for parkkjøreren som ikke er tenåring lenger, men likevel skal dra på i parken - og gjøre andre ting.
Revolt-serien til Völkl teller nå hele fire ski. De to smaleste modellene i Revolt-serien (88- og 95-utgaven) er parkorienterte, mens den br...edeste (121-utgaven) er tidligere testvinner hos oss som løssnøski og Markus Eder vant freeride-verdenscupen på den. Vi gir deg denne bakgrunnen siden Revolt 104 er ny av året og slekter både på sine store- og småsøsken. Vi har testet den lengste utgaven. På klassisk Völkl-vis har den stiv framtupp, mens baktuppen er myk. Revolt 104 har høyt spenn under foten og lang rocker foran og bak. Dermed har den ganske kort kjøreflate under foten. Vårt testeksemplar var montert ganske offensivt.
På snø:
På snø oppleves dette mest som en bred (og lang!) parkski. Slik sett oppleves den som tettere beslektet med 95-utgaven enn 121-utgaven av Revolt. 104-utgaven er gøy å ta med i lufta, lett å vri og vende på og ligger godt mot snøen. For deg som er vant med parkski, er den et høyaktuelt valg om du vil ha en frikjøringsski eller en gønneski til resten av anlegget.
Det er ingen utpreget allrounder – når du står så midtstilt og har så lite kjøreflate under foten, blir den ikke så lett å binde buer med, og du mister noe av flyten i løssnø. Vårt testeksemplar var 189 cm og ganske offensivt montert. Det kunne vært interessant å prøve skia midtmontert i kortere lengde for å se om den blir enda mer leiken da.
Til sitt bruk er dette en veldig fin ski - alle i testlaget rangerte den foran f. eks. K2 Reckoner, som opererer i noe av det samme landskapet. Men den bruken er ikke nødvendigvis for alle. Ps. Helhetskarakteren reflekterer lekenhet.
Line Vision er den smaleste skien i Lines Vision-serie og den i særklasse letteste skia her. Det skal legges til at vårt testpar var slipt h...ardt og hadde endel vektforskjell innbyrdes i paret. Så skiene du får i butikken er muligens noe tyngre – men selv da vil de være i særklasse lettest i test. Ellers er Vision 98 en myk ski med mye innsving, spesielt i framskia. Bakskia er rettere. Det er noe rocker foran og bak, og markant baktupp.
På snø:
Line Vision 98 er en lett twintipski. Den er merkbart lettere enn mange andre ski i denne testen. En lett ski kan oppleves lettkjørt, men vil ligge mindre stabilt på snøen. Dermed er ikke det beste alternativet for deg som vil sette på fart i løypa eller i sporet snø.
Den oppleves også ganske liten på foten og flyter ikke så godt. Så den når ikke opp i testen når den sammenlignes direkte mot andre, vesentlig tyngre ski.
Men for visse kjørere kan Line Vision 98 være akkurat det de trenger: En ski for lettere (og/eller yngre) kjørere som har vokst opp i parken og vil ta steget ut i resten av anlegget – evt som en gjør-alt-i-ett-ski med gåbinding.
«Lett, leken og enkel ski som krever lite og gir lite tilbake.»
Reckoner-serien til K2 er ny for året, og den kommer i tre midtbredder hvorav dette er den midterste. Mens Mindbender-serien til samme merke... er veldig kjøreorientert, har Reckonerserien baktupp og er litt mer leikne. Her står du lengre fram på skia, og skia er relativt symmetrisk til frikjøringsski å være. Skia er myk, spesielt i tuppene. Reckoner har ganske lang rocker, men kort tapering.
På snø:
Er du blant de som mener at frikjøringsski MÅ ha baktupp? At hopp og leik og en sving innom parken er en nødvendig del av en skidag? Da kan Reckoner være et valg for deg.
Om du har alpinbakgrunn, kan den oppleves litt lite responsiv på kant, men da er da også Mindbender-serien fra samme merket bedre for deg. I løssnø hadde testlaget litt delte erfaringer. Å kjøre en relativt midtstilt ski i løssnø er ikke uten utfordringer – det er fort gjort å oppleve at framskia ikke helt løper slik du vil i snøen.
Uansett montering oppleves Reckoner 102 som litt daff, da dette er en myk ski. Men om du kommer fra parken og vil ta med deg triksa ut i resten av anlegget, kan dette være en aktuell ski.
Fly Two-serien er helt ny fra Movement denne vinteren, og skal være ski for både storfjellskjøring og jibbing i og utenfor parken. Skia er g...anske symmetrisk i både form og fleks. Den er også frammontert med mye rocker og taper kombinert med lavt spenn. Vekta er temmelig høy og fleksen jevn gjennom hele skia, med litt mykere tupper. Innsvinget er stort gjennom hele skjæret (som for øvrig er ganske kort).
På snø:
Fly Two oppleves som mer lekeski enn storfjellsski, og det er ikke så rart med tanke på den symmetriske formen og det store innsvinget. De er lette å få med seg på rotasjoner både i lufta og på snøen. Men de samme designgrepene gjør Fly Two ustabile i fart og på slagete føre. De er riktignok ikke veldig dårlige på noe felt, men så er de liksom ikke så veldig bra heller – i sum er Fly Two et litt identitetsløst skipar. De er helt ålreite til det meste, men vekker heller ikke sterke følelser i noen retning. De er et bra valg for en leken frikjører, men det fins nok andre valg som gir enda mer.
Vision er Lines nye toppturserie, som består av to modeller, og dette er den bredeste. Typisk for Line er fleksen myk, sær-lig i endene, og ...skia er nokså midtstilt. Dette blir litt veid opp av variasjoner i innsvinget, som er et av Lines salgsargumenter. Vekta er imponerende lav, dette er den letteste konstruksjonen i testen. Også spennet er lavt, men lang rocker i framskia gir et markant trykkpunkt i overgangen mellom spenn og rocker. Også bak er det noe rocker. Testet med nokså tung binding.
På snø:
Vision føles typisk Line; de er lettkjørte og lekne, morsomme å svinge, med ok flyt i pudder og myk snø. Dette skyldes myk fleks og lang rocker, men også den litt korte svingradiusen i framskia, som gjør det enkelt å sette i gang svingen. Samtidig gjør de samme egenskapene at Vision oppleves som litt ustabile i fart og på krevende snø, men også den lave vekta bidrar til litt man-glende fartsstabilitet. Likevel er nye Vision ski det er lett å like og som passer bra til lekne toppturfolk som vil ha et lett og svingvillig skipar til myke snøforhold.
Dette er skia som skal ta over etter Line Afterbang. Som mange ski i denne testen har den ganske mye fleks, spesielt bak. Skien er lagd med ...mer innsving i tuppene i begge ender.
På snø:
Line har levert mange gode parkski de siste åra, og Honey Badger er ikke et unntak. Den overbeviser med sin allsidighet tross lav vekt, ikke så ulikt Tigershark fra samme merke, som vant i fjor. Enkelte vil oppleve den som for lett, men stabiliteten vil nok kompensere og overbevise de fleste. Honey Badger er en svært ukomplisert parkski. Den er intuitiv, stødig, leken, spontan og trygg. Spontan i form av at den gir trygghet nok, og leken i form av lite rotasjonsvekt. Perfekt balanse mellom forutsigbarhet på store hopp og lekenhet på andre eleme
SFI (Ski Flex Index) ⓘ
3
Bak
4
4
4
4
Foran
Fri Flyt helhetsvurdering av Line Honey Badger:
Hopp:
Rails:
Lekenhet:
Switch:
Teknisk data:
Målt lengde
178 cm
Fleks (relativ stivhet)
SFI 34444
Merke
Line
Modell
Honey Badger
Produsert i land
Kina
Andre lengder
155,166,172
Gliflate
112 cm
Rocker bak
33 cm
Rocker fram
33 cm
Skjær
137 cm
Tapering bak
20 cm
Tapering fram
21 cm
Setback (midtski til smaleste punkt)
8 cm
Testet montering (midtski til midtsko)
3 cm
Maks bak (breieste bak)
117 mm
Midje (smaleste midt)
92 mm
Maks fram (breieste fram)
120 mm
Innsving radius
20.1 mR
Areal (en ski)
1810 cm2
Vekt
1760 gr
Relativ vekt
0.97 gr/cm2
Høyde på baktupp
45 mm
Høyde på framtupp
45 mm
Vinkelen på baktupp
30°
Vinkelen på framtupp
29°
Høyde spenn
4 mm
Allerede abonnent? Logg inn her
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✗Papirutgaver av Fri Flyt
✗Lavest månedspris
3 måneder
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✓Papirutgaver av Fri Flyt
✗Lavest månedspris
12 måneder
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✓Papirutgaver av Fri Flyt
✓Lavest månedspris
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
