Twintipski – test av twintip-ski til park

Den supermyke fleksen er den første man legger merke til med disse parkskiene – som oppleves som temmelig kompromissløse til bruken de er laget for. 

Myk fleks og symmetrisk form gjør ikke 1000 Park særlig fartsstabil eller tillitsvekkende på store hopp, men så er de til gjengjeld usedvanlig lettkjørte og morsomme på mindre elementer og jibs. Det litt høye spennet gir pop, og den symmetriske formen gjør skiene fine å kjøre baklengs.

Myk fleks og symmetrisk form gjør 1000 park til veldig gode ski for mindre hopp og alskens jibs – de er veldig morsomme på den slags, men skal du gå stort på kjempesvære hopp fins det mer stabile parkski.

Edollo er stor og tung med litt lang svingradius, noe som gjør den uvanlig kjøresterk til parkski å være. Likevel oppleves den som lettkjørt og letthåndterlig, med god pop.

Det fins riktignok mindre parkski som er lettere å få med seg rundt – særlig på mindre elementer – men rockeren og de vellykka tuppene gjør at Edollo inspirerer til leken kjøring selv om den er stor.

Arealet gjør skien stabil og fin selv på tunge landinger, slik at Edollo (akkurat som opphavsmannen) gjør seg godt til både store hopp og mindre jibs og butters. Samtidig er den en god kjøreski, som ikke gjør seg bort på litt frikjøring heller. 

Litt mer asymmetrisk form enn en del parkski gjør de litt mindre stabile switch, men ikke nok til at det er verds å trekke for. I sum er Edollo fortsatt veldig gode parkski, som også er uvanlig allsidige. 

Poacher er stor og tung med ganske «frikjøringsaktig» form. Det gir nokså allsidige egenskaper – denne skia kan du også ha det moro med utenfor terrengparken.

Samtidig blir den verken fugl eller fisk – de andre parkskiene vi testet for 2022/ 23-sesongen har klarere designgrep og tydeligere bruksområde. Poacher føles litt virrete og ustabil i fart, og den har ikke så godt kantgrep – selv om vekten er høy. Det har nok en del og gjøre med midtmonteringen på ski som kanskje fungerer best på anbefalt monteringspunkt?

Samtidig blir Poacher litt vel stor og tung til å fungere optimalt på småjibs og leken parkkjøring – de er litt mye å få med seg rundt.

Likevel er K23 Poacher utvilsomt et stabilt alternativ for en litt solid parkkjører som vil ha ski til hele parken, men også til gønning utenfor tråkkemaskinas sfære.

I motsetning til Atomic Bent 90 og K2 Poacher er det ingen tvil om hva TW Pro er laget for; dette er kompromissløse parkski som skal gjøre det enklest mulig å få med seg skiene i rotasjoner og kjøre baklengs.

Dermed får du også ski som ikke har så voldsomme kjøreegenskaper. De har ganske lite areal som gir lite stabilitet. Det gjør de også litt spinkle i landinger på store hopp. Den symmetriske formen er heller ikke så egna til å dra på i varierte forhold.

Men: Du kjøper ikke denne skia for å dra på i varierte forhold. Dette er parkski, og i terrengparken er de svært gode. I hvert fall hvis du holder deg unna rolige rotasjoner på de aller største hoppene.

TW Pro er en drøm å kjøre baklengs, de er kjempefine å få med seg på kjappe rotasjoner og de sklir på rekkverk som en drøm. Som dedikert parkski skal det mye til for at dette blir feil.

Som K2 Poacher er Bent 90 en stor ski med form som minner mer om frikjørings- enn parkski – og det merkes på snø. 

Skien har gode kjøreegenskaper og er et fint alternativ for både skjærende svinger i bakken og kjøring utenfor løypa. Vi kjenner igjen en del egenskaper fra skiens bredere søsken.

Men fartsstabilitet og kjøreegenskaper tar litt av lekenheten, selv om skia er veldig stabil i landinger. Atomic lykkes bedre enn K2 med å lage en parkski med allsidige egenskaper, men også i Bent 90 er det litt mye ski til å inspirere til herjing på mindre elementer eller dra med seg skia i mange rotasjoner.

Testlaget er litt delt i hvilken modell av Edollo og Bent 90 i 2022/ 23-testen som er best på mest, men dette er uansett et bra valg for parkkjøreren som ikke er tenåring lenger, men likevel skal dra på i parken - og gjøre andre ting.

På snø oppleves dette mest som en bred (og lang!) parkski. Slik sett oppleves den som tettere beslektet med 95-utgaven enn 121-utgaven av Revolt. 104-utgaven er gøy å ta med i lufta, lett å vri og vende på og ligger godt mot snøen. For deg som er vant med parkski, er den et høyaktuelt valg om du vil ha en frikjøringsski eller en gønneski til resten av anlegget.

Det er ingen utpreget allrounder – når du står så midtstilt og har så lite kjøreflate under foten, blir den ikke så lett å binde buer med, og du mister noe av flyten i løssnø. Vårt testeksemplar var 189 cm og ganske offensivt montert. Det kunne vært interessant å prøve skia midtmontert i kortere lengde for å se om den blir enda mer leiken da.

Til sitt bruk er dette en veldig fin ski - alle i testlaget rangerte den foran f. eks. K2 Reckoner, som opererer i noe av det samme landskapet. Men den bruken er ikke nødvendigvis for alle. Ps. Helhetskarakteren reflekterer lekenhet.

Les tester av andre Völkl-ski.

«Kvikk og leken, men vanlig skiteknikk må justeres litt for å få frem kjøreegenskapene til skia.»

Line Vision 98 er en lett twintipski. Den er merkbart lettere enn mange andre ski i denne testen. En lett ski kan oppleves lettkjørt, men vil ligge mindre stabilt på snøen. Dermed er ikke det beste alternativet for deg som vil sette på fart i løypa eller i sporet snø.

Den oppleves også ganske liten på foten og flyter ikke så godt. Så den når ikke opp i testen når den sammenlignes direkte mot andre, vesentlig tyngre ski.

Men for visse kjørere kan Line Vision 98 være akkurat det de trenger: En ski for lettere (og/eller yngre) kjørere som har vokst opp i parken og vil ta steget ut i resten av anlegget – evt som en gjør-alt-i-ett-ski med gåbinding.

«Lett, leken og enkel ski som krever lite og gir lite tilbake.»

Er du blant de som mener at frikjøringsski MÅ ha baktupp? At hopp og leik og en sving innom parken er en nødvendig del av en skidag? Da kan Reckoner være et valg for deg.

Om du har alpinbakgrunn, kan den oppleves litt lite responsiv på kant, men da er da også Mindbender-serien fra samme merket bedre for deg. I løssnø hadde testlaget litt delte erfaringer. Å kjøre en relativt midtstilt ski i løssnø er ikke uten utfordringer – det er fort gjort å oppleve at framskia ikke helt løper slik du vil i snøen.

Uansett montering oppleves Reckoner 102 som litt daff, da dette er en myk ski. Men om du kommer fra parken og vil ta med deg triksa ut i resten av anlegget, kan dette være en aktuell ski.

Her finner du flere tester av K2 ski.

«Veldig allsidig, morsom frikjøringsski som takler det meste.»

Fly Two oppleves som mer lekeski enn storfjellsski, og det er ikke så rart med tanke på den symmetriske formen og det store innsvinget. De er lette å få med seg på rotasjoner både i lufta og på snøen. Men de samme designgrepene gjør Fly Two ustabile i fart og på slagete føre. De er riktignok ikke veldig dårlige på noe felt, men så er de liksom ikke så veldig bra heller – i sum er Fly Two et litt identitetsløst skipar. De er helt ålreite til det meste, men vekker heller ikke sterke følelser i noen retning. De er et bra valg for en leken frikjører, men det fins nok andre valg som gir enda mer.

Vision føles typisk Line; de er lettkjørte og lekne, morsomme å svinge, med ok flyt i pudder og myk snø. Dette skyldes myk fleks og lang rocker, men også den litt korte svingradiusen i framskia, som gjør det enkelt å sette i gang svingen. Samtidig gjør de samme egenskapene at Vision oppleves som litt ustabile i fart og på krevende snø, men også den lave vekta bidrar til litt man-glende fartsstabilitet. Likevel er nye Vision ski det er lett å like og som passer bra til lekne toppturfolk som vil ha et lett og svingvillig skipar til myke snøforhold.

Line har levert mange gode parkski de siste åra, og Honey Badger er ikke et unntak. Den overbeviser med sin allsidighet tross lav vekt, ikke så ulikt Tigershark fra samme merke, som vant i fjor. Enkelte vil oppleve den som for lett, men stabiliteten vil nok kompensere og overbevise de fleste. Honey Badger er en svært ukomplisert parkski. Den er intuitiv, stødig, leken, spontan og trygg. Spontan i form av at den gir trygghet nok, og leken i form av lite rotasjonsvekt. Perfekt balanse mellom forutsigbarhet på store hopp og lekenhet på andre eleme