Hvor skal bindingen stå på parkski?

Her finner du stor test av twintipski.

Har du en symmetrisk ski, kan du midtmontere bindingene og oppnå akkurat dette. Men dersom du midtmonterer en ski med setback, vil skien overstyre, noe som i utgangs- punktet ikke er gunstig. Likevel er det slik de fleste parkkjørere foretrekker det.

Samtidig fortsetter skifabrikkene å anbefale monteringspunkter lengre bak på ski med setback, slik at skiene skal beholde sine allsidige egenskaper.

• Midtmontering/true center: Passer for de som vil ha en spesialisert jibbeski. Det er slik proffene kjører, fordi det gir mest stabilitet i luft og landinger.

• Freeride/all mountain-montering: Passer for de som vil ha en allsidig ski til alt, og ikke ønsker å forringe sving- og løssnøegenskaper. Du kan fint ta en 360 selv om bindingen ikke er midtmontert. 720 også!

Her er ordliste for twintipski:

Rocker

Rocker er nærmere bestemt en lengre tupp enn det ski tradisjonelt har hatt. Det er blitt vanlig på alle slags ski, også på parkski. I tillegg til flyt i løssnøen, gir rockerkonstruksjonen mer lettkjørte ski. Samtidig er det en hel del av skiene i denne testen som ikke har denne formen.

• Hvorfor rocker på parkski? De blir lettere å sladde rundt og det er mindre risiko for at du hekter kanten ned i underlaget. Flytegenskapene kommer også til nytte når det er sløsj, og rockeren gir flyt i løssnø og dermed mer allsidighet.

• Hvorfor ikke? Parkkjøring foregår i preparerte bakker, dermed trengs ikke flytegenskapene til
en rockerski. Spenn hele veien gir en bakski som ikke gir etter i landingene. En tradisjonell form kan også gi bedre kantgrep, som er viktig i pipe.

Spenn

Spenn i skien gjør at du må trykke den ned på midten for at den skal nå bakken. Hensikten med spenn er glid - du fordeler vekt utover hele sålen - og det å få respons og liv. De siste årene har en del ski blitt laget helt uten spenn eller med motsatt spenn. Men på parkski handler det om mye eller lite spenn.


• Hvorfor mye spenn? Spennet gir skien pop og respons. For å sikre en livlig ski, kan det være fristende å legg inn mye spenn.


• Hvorfor lite spenn? Mye spenn kan gjøre at tuppene graver seg ned i snøen og at den føles aggressiv, nervøs og uforutsigbar. Dermed kan
det være greit å redusere på spennet, for å få en smidig og lettkjørt ski.

LES OGSÅ: Fri Flyt sin store skitest 

Symmetri og setback

Alle ski har et smaleste punkt, der midten av støvelen er ment å stå og hvor høyre og venstre del av skien har parallelle skjær. Tradisjonelt er dette punktet litt bak midten, fordi skien er bredere foran enn bak. Det gjelder også på parkski. Men
på freestyle snowboards har det lenge vært vanlige med lik bredde foran og bak, og de siste årene er dette blitt mer vanlig også på ski.


• Hvorfor setback? På ski styrer du med forskien, enten du kjører forlengs eller baklengs. Mange mener derfor at en bredere framski er å foretrekke også på parkski. Dersom du midtmonterer en ski med setback, vil den overstyre når du kjører forlengs og understyre når du kjører baklengs. Noen vil ha det akkurat slik.


• Hvorfor symmetrisk? De fleste dyktige parkkjørere foretrekker å montere bindingen med støvelens midtpunkt på skiens absolutte midtpunkt. Velger du en symmetrisk ski, er innsvinget tilpasset denne monteringen.

BØYER SKIA: Aleksander Aurdal med godt tak i tuppen på parkskiene sine. Fleksen er ikke avgjørende for hvor lett det er å grabbe, selv om det er tøft å grabbe så tydelig at skia bøyer seg. Foto: Tore Meirik

Svingradie

I teorien kan du fortsette buen som innsvinget lager til en sirkel, og radien til denne sirkelen er skiens svingradie. Parkski (i lengde 175 - 180 cm) har stort sett radie rundt 20 meter - kortere enn en frikjøringsski eller storslalåmski, men lengre enn typiske carvingski.


• Hvorfor lang svingradie? Lang svingradie gir stabilitet og forutsigbarhet. Du slipper å være redd for at en kort svingradie kan gi en nervøs og ustabil ski som jafser og skjærer ned i snølaget når du minst ønsker det.

• 
Hvorfor kort svingradie? Kort svingradie gjør at skien kan skjære krappere buer på hardt underlag. Det er moro og øker skiens allsidighet.

Vekt

Fri Flyt veier alle ski vi tester, og vekten på konstruksjonene varierer mye. Sjekk vekta, men gå ikke nødvendigvis for den letteste.


• Hvorfor lav vekt? Lette ski er som regel lettere å spinne med, leke med og komme i gang med svin- gene med. Fine å bære på skuldrene også.

• Hvorfor høy vekt? Materialer som gir stabilitet og generell godfølelse veier ofte en del, og skiens vekt i seg selv kan være avgjørende for at den ligger rolig på snøen. Det er ikke uten grunn av konkurranseski til alpint er tunge.

Fleks

Mange er opptatt av stive og myke ski, Fri Flyt er de eneste som måler fleksen i skiene.


• Hvorfor stiv fleks? En stiv ski står imot kreftene og beholder formen når du belaster den. Det
 kan være alfa og omega når du lander litt bakpå. Stivere fleks gir også bedre stabilitet i fart. Jo flere kilo, jo mer kraft og jo høyere fart, jo stivere ski trenger du.

• Hvorfor myk fleks? En myk ski bøyer seg lettere. Du kan få den til å lystre med mindre presisjon og kraft. Selv om du er i stand til å beherske en stiv ski, kan det hende at du har det mer moro på en mykere ski.