Dette vet kunstig intelligens om topptur

Hva vet kunstig intelligens om topptur?

Vi stilte ChatGPT og OpenAI seks spørsmål om topptur.

Sist oppdatert 22. desember 2022 kl 10.13
AI: Her har bildegeneratoren Dall-E laget bildet av «ski touring in Lofoten».
AI: Her har bildegeneratoren Dall-E laget bildet av «ski touring in Lofoten».

De siste ukene har det vært mye oppmerksomhet rundt ChatGPT, en tjeneste som bruker kunstig intelligens (AI) til å svare på spørsmål.

Alle fra norsklærere til Google skjelver i buksene. Blir alle norskstiler automatisk generert, og kommer ChatGPT til å ha bedre svar enn google?

Vi bestemte oss for å stille seks spørsmål om topptur.

Obs: ChatGPT skriver langt ...

  1. Hva bør jeg tenke på når jeg velger toppturski?

    Svar: Det er flere ting du bør vurdere når du velger toppturski:

    1. Terreng og bruksområde: Hva slags terreng vil du bruke skiene i, og hva slags aktiviteter vil du gjøre? Det finnes ski for alt fra korte turer på flatt terreng til lange, tekniske fjellturer.

    2. Vekt: Toppturski bør være så lette som mulig, siden du må bære dem opp fjellet. Velg ski som er laget av lettere materialer, som karbonfiber eller kompositt.

    3. Størrelse: Velg ski med en passende lengde. Ski som er for korte vil være vanskeligere å kontrollere, mens ski som er for lange kan være ustabile og trege.

    4. Flex: Ski med høy flex (mykhet) er lettere å svinge, men kan være litt mer ustabile på hardt underlag. Ski med lavere flex (stivere) er mer stabile, men kan være litt vanskeligere å svinge.

    5. Tuppform: Ski med runde tuppform er mer allsidige og egner seg godt for skikjøring i ujevnt terreng, mens ski med spisse tuppform er mer presise og egner seg bedre for skikjøring på hardt underlag.

    6. Stivhet under foten: En ski som er stiv under foten vil gi bedre stabilitet og kontroll, mens en ski som er mykere under foten vil være mer komfortabel å gå med. Velg en ski som passer dine behov og preferanser.

    7. Bindinger: Toppturski kommer ofte med integrerte bindinger, som er spesielt designet for å være lette og kompatible med toppturstøvler. Velg bindinger som passer til dine støvler og dine behov.

    8. Pris: Toppturski kan variere mye i pris, avhengig av materialer og funksjoner. Vurdér hva du vil bruke skiene til, og velg et par som passer ditt budsjett.

Vår kommentar: Oj, ChatGPT er glad i å skrive langt. Noe fornuftig her, men det meste er rart, både om tuppform og integrerte bindinger, som vi har tilgode å se på toppturski. Også litt rare vurderinger om stivhet og flex. Og nei, ski er ikke laget av karbon, selv om de kanskje er 'lagt opp' med litt karbon.

Hmmm. Kanskje bindinger er vanskelig for AI?

2. Når bør jeg låse techbindingene?

Svar: Techbindingene skal låses når du begynner å stå på skiene dine. Dette gjør at du kan overføre kraften fra støvlene til skiene, noe som gir bedre kontroll og respons.

Det er viktig å huske på at techbindingene kun skal låses når du står på skiene dine. Hvis du låser bindingene mens du går med skiene, kan du skade bindingene og forårsake skader på deg selv eller andre.

Hvis du ikke er sikker på hvordan du skal låse techbindingene, kan du spørre en instruktør eller en annen erfaren skiløper for hjelp. Det kan også være lurt å lese bruksanvisningen til bindingene for å få instruksjoner om hvordan du låser og løser dem på riktig måte.

Vår kommentar: Oh no, ChatGPT. Ikke gjør dette! Frambindingen låses på tur opp, ikke når du skal kjøre (med mindre det er særskilte ting som tilsier det). Låser du bindingen, løser den ikke ut. Vi får prøve noe enklere.

LYNGEN: Dall-E tegner «skimo in Lyngen», ettersom ski touring tydeligvis ga treff mot langrenn.
LYNGEN: Dall-E tegner «skimo in Lyngen», ettersom ski touring tydeligvis ga treff mot langrenn.

3. Kan du foreslå noen steder å gå topptur?

Svar: Det er mange flotte steder å gå topptur i Norge. Noen av de mest populære områdene inkluderer:

  1. Jotunheimen: Dette området har mange vakre topper og er kjent for sin utfordrende skiterreng.

  2. Rondane: Rondane har en rekke flotte toppturer, fra enkle turer til mer utfordrende fjellturer.

  3. Dovrefjell: Dovrefjell er et stort fjellområde med mange flotte toppturer, både for nybegynnere og erfarne turgåere.

  4. Romsdalsalpene: Romsdalsalpene har mange vakre fjelltopper og er et yndet område for toppturkjøring.

  5. Lyngen: Lyngen er kjent for sine imponerende fjelltopper og har mange flotte turer for både nybegynnere og erfarne turgåere.

Det er viktig å huske på å være forberedt når du skal på topptur. Dette inkluderer å ha med riktig utstyr, å ha sjekket værmeldingen og å ha en god fysisk form. Det kan også være lurt å gå sammen med en erfaren turkamerat eller å delta på en organisert tur med en erfaren guide.

Vår kommentar: Ikke så galt! Men Dovre var orginalt. Og hvor er Lofoten eller Sunnmøre? Du kan også se her for inspirasjon. Ellers skrives det langt – ChatGpt er flink til å variere ordlyd, men det står mye det samme – vakre/flotte/imponerende. Det var litt lett. La oss prøve noe vanskeligere:

4. Bør jeg alltid ha med fellevoks på topptur?

Svar: Det kan være en god idé å ha med fellevoks når du går på topptur, siden været ofte kan være uforutsigbart og det kan være lurt å være forberedt på ulike værforhold. Fellevoks kan være nyttig for å gi ekstra glid på skiene dine når du skal gå oppover, spesielt hvis du skal gå i bratt terreng eller på hard snø. Det kan også være lurt å ha med litt fellevoks som reserve hvis du skulle trenge det underveis.

Det er imidlertid viktig å huske på at fellevoks ikke er en erstatning for riktig utstyr og forberedelser når du skal på topptur. Det er viktig å ha med tilstrekkelig med mat, drikke og klær for å holde deg varm og tørr, samt å ha med nødvendig sikkerhetsutstyr som hjelm, sele, sikringsutstyr og så videre. Du bør også være kjent med farenivået på ruten du skal gå, og ha med deg tilstrekkelig kunnskap om hvordan du skal håndtere ulike vær- og føreforhold.

Vår kommentar: Hmm, her skrives det langt, og tilsynelatende innholdsrikt, men ChatGPT skjønner ikke hva fellevoks er eller når det er størst behov for den. Fellevoks er mest brukt for å unngå kladder på fellene når du går fra våt til tørr snø, for eksempel. Kan være kjekt på våren eller når du går gjennom ulike klimasoner eller fra nordvendt til sørvendt. Sjelden du trenger den, men du angrer om du virkelig trenger dne og ikke har den med.

FELLETRØBBEL? ChatGPT kan ikke så mye om feller, men Dall-E er veldig opptatt av det. Her er 'Ski touring in Jotunheimen'.
FELLETRØBBEL? ChatGPT kan ikke så mye om feller, men Dall-E er veldig opptatt av det. Her er 'Ski touring in Jotunheimen'.

5. Det er meldt faregrad 3 og at «vedvarende svake lag av overflaterim og kantkorn i snødekket er dekket av sist snøfall.» Men jeg er gira på å komme meg ut. Hva foreslår du?

Svar:

Det er viktig å være forsiktig når man skal ut på tur i faregrad 3, da dette betyr at det er en moderat skredfare. Det er viktig å huske på at skred kan oppstå selv når skredfaren ikke er så høy, så det er viktig å være oppmerksom på faren for skred og å ta forholdsregler for å redusere risikoen for skred.

Det er en god idé å sjekke skredvarselet for området du skal til, og å sette deg inn i hvilke farer som kan være til stede. Det kan også være lurt å følge med på værmeldingen, da værforholdene kan ha stor innvirkning på skredfaren.

Det er også viktig å ha med seg riktig utstyr når du skal ut på tur, inkludert en skredsøker, en skredsikkerhetspakke og et nødpeilesender. Dette utstyret kan være nyttig hvis du blir fanget i et skred.

Det kan også være lurt å følge med på skredvarslingstjenesten til NVE for å holde deg oppdatert på skredfaren i området du skal til. Du kan også vurdere å reise med en erfaren fjellguide eller en lokal som kjenner området godt, da de kan hjelpe deg med å vurdere skredfaren og ta forholdsregler for å redusere risikoen for skred.

Til slutt, husk at det alltid er en risiko for skred, og at det er viktig å være forsiktig og å følge godt med på skredfaren når du skal ut på tur i fjellet.

Vår kommentar: Ganske krise: Grad 3 er betydelig, ikke moderat. (Her tipper vi AI lar seg lure av at skalaen går til 5). Med skredproblemet nevnt i varselet er det sannsynligvis ganske sketchy forhold mange steder.

Nødpeilesender? Den var ny. Men kult at AI kjenner til skredsøkene og NVE, det er fint da!

ChatGPt skriver sjukt langt. La oss prøve en av de andre tjenestene, OpenAI.

MER FELLETRØBBEL: Som sagt er Dall-E veldig opptatt av feller. Kanskje han har opplevd at de løsner? Her er 'skitouring in Wyller'.
MER FELLETRØBBEL: Som sagt er Dall-E veldig opptatt av feller. Kanskje han har opplevd at de løsner? Her er 'skitouring in Wyller'.

6. Om jeg skal kjøre en renne, bør jeg gå opp rennen først?

Svar: Nei, det er ikke nødvendig. Det er best å gå ned rennen først, slik at du får en følelse av terrenget og skiløypene. Når du har gjort det, kan du prøve å gå opp rennen for å få en bedre forståelse av terrenget og se hvor du kan kjøre bedre.

Vår kommentar: Oh my, OpenAI. Det var i det minste ganske kort. Dette er et komplekst spørsmål, hvor svaret er litt i endring. Tradisjonelt har man gått opp for å få oversikt over bratthet, snø, innsnevringer osv, men om man har god tilstrekkelig info om rennen og snøforholdene (fra kart/bilder/drone/andre på tur/snøvarsel/fra turer i samme type terreng) gir det mindre eksponeringstid å kjøre 'top down'.

Å gå ned og så så opp igjen før man kjører, slik OpenAI vil, er ikke en løsning noen velger.

Publisert 22. desember 2022 kl 09.33
Sist oppdatert 22. desember 2022 kl 10.13
annonse
Relaterte artikler
annonse
VERN I GAVE: Barth-Eide sa at 'avtalen' om å verne 30% av verdens natur var en gave til verdens barn. Men hva fikk de egentlig? Illustrasjon: Didrik Magnus-Andesen
Alle barn ble lovet en gave som skulle løse naturkrisen. Men hva skjedde så?

Mysteriet med den krympende julegaven

SINT: Henrik Kristoffersen reagerte med sinne og snøballkasting da klimademonstranter tok seg inn i målområdet under verdenscuprennet i Gurgl. Foto: Skjermdump/NRK
Kommentar fra Nikolai Schirmer og Ørjan K. Aall

Tar oppgjør med Henrik Kristoffersen

SKIGARDEROBEN: Egentlig har artikkelforfatteren sverget på at han har kjøpt sitt siste par ski for noen år siden. Foto: Alexander Urrang Hauge
Luksusproblemer og utstyrsdilemma

Hvor mange par skal du egentlig ha?

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen