Som uerfaren student måtte jeg tidlig i januar legge fra meg planene om en tur til de Østeriske alpene denne vinteren. Økonomien tillot det rett og slett ikke, selv om ønsket var så stort at flere middager ble byttet ut med havregryn. Etter to friår og mye skikjøring ble omstillingen til studielivet litt hard. Hovedsakelig på grunn av en mye mer begrenset økonomi som igjen førte til færre muligheter ved siden av studiehverdagen.
Jeg går en bachelor Økonomi og Administrasjon ved Universitetet i Tromsø. I løpet av vinteren har jeg lært at økonomi ikke nødvendigvis trenger å være en stor hindring for store skiopplevelser, spesielt ikke her i Tromsø. Man må bare være villig til å legge ned litt innsats.
En snørik vinter i Troms har ført til mye bra skikjøring gjennom hele sesongen. I starten av april, mens det var 20 grader i Oslo, kjørte vi bunnløs pudder inne i Andersdalen (30 min sør for Tromsø). Ikke en gang i Canada kjørte jeg så dyp og bra snø. På tampen av sesongen kom likevel savnet etter en sammenhengende uke på ski. Jeg og en kompis ble derfor enige om å få til en mer omfattende tur i Lyngsalpene og på Senja hvor målet var mest mulig ski for minst mulig penger.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DSC04372
LYNGEN: Gjengen tok turen til Lyngen. Foto: Petter Schive
Turen startet ved en parkeringsplass i Indre Holmbukta, det vanlige startstedet for Holmbukktinden (1666 moh). Teltet hadde vi slått opp på en barflekk ved sjøen, overraskende nært floa fant vi ut dagen etter. Holmbukktinden bydde på tørr pudder og en svært lang og fin nedkjøring. I tillegg fikk Tormod satt én av de fem backflipene som var et mål i løpet av turen. Dagen etter kjørte vi ca 20 min inn til Lakselvbukt, startstedet for den høyeste toppen av Lakselvtindane, Store Lakselvtinden (1616 moh). Turen startet noe slakt før vi begynte å ta høyde. Fra ca 850 moh fulgte vi Thomasrenna (drøye 35 grader) helt til ”Den Himmelske Freds Plass”, et platå som ligger på ca 1340 moh. Veien videre til toppen gikk i ei bratt renne mot nord (ca 45-50 grader). Klatringen opp denne renna var like spennende som nedkjøringen. På toppen av renna satte vi fra oss skiene og klatret de siste meterne opp til toppen. Toppen bød på en helt fantastisk utsikt og en kalde lufta gjorde at vi hadde bra pudder ned hele Thomasrenna. Topprenna er noe av det bratteste og kuleste jeg har kjørt. Alt i alt er dette kanskje min beste skiopplevelse noen sinne. Samme kveld kjørte vi til Breivikeidet og tok ferga over til Svendsby. Fra Svendsby tok vi av nordover og kjørte ca 10 km før vi satte opp teltet ved stranden, litt lenger unna tidevannet enn forrige gang.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DSC04411
BILLIG: Gode skiopplevelser trenger ikke koste dyrt. Foto: Petter Schive
Dag tre gikk vi Store Jægervasstind (1543 moh). Innmarsen startet over Jægervatnet før vi tok av på skrå mot gryta under Store Jægervasstind og Trolltind. Mot slutten av denne gryta fulgte vi ei renne (ca 35 grader) som førte oss opp på sørryggen av fjellet. Herfra kan man se fortoppen. Fra fortoppen er det en ca 100 meter lang egg til hovedtoppen. Vi begge hadde stegjern, men med kun én isøks og uten tau så valgte vi å stå over den siste biten. Matpausen på toppen fikk oss likevel i kontakt med to tyske konsulenter som også var på nordnorsk alpereise. De fortalte at de letet etter en nedkjøring på baksiden av fortoppen. Utstyret og ambisjonene ga et inntrykk av at de hadde god peiling på hva de holdt på med, så vi takket høflig ja, da de lurte på om vi ville være med. Klatringen ned på baksiden av fortoppen (ca 15 høydemeter) ble gjort med stegjern isøks og litt adrenalin. Under denne klatringen skjønte vi samtidig at våre tyske venner hadde langt mindre peiling enn hva de hadde gitt uttrykk for, og tanken slo meg at det er slik folk dør i fjellet. Fra baksiden kjørte vi en bratt side som ledet oss ned til Lenangsbreen. Her fikk vi servert tysk geitost og tirolerpølse før vi staket oss videre i retning Jægervatnet. Sammen ble vi enige om at backflip ikke var nødvendig i dag.
Vel tilbake på parkeringsplassen bestemte vi oss for å kjøre til Senja, Norges nest største øy. Gnagsår og slitne bein gjorde det fristende med en litt mindre krevende topp den siste dagen. Med et kjapt google søk fant vi ut at Store Hesten, en godt besøkt skitopp på Senja, kunne være en fin avslutning på turen. Vi overnattet på Senjabu, ei DNT hytte som lå ca 45 min unna Svarthola som var startstedet for turen. På Senjabu møtte vi noen studiekompiser som hadde tatt turen fra Tromsø for å være med siste dag. Den siste dagen var akkurat som de andre, ikke en eneste sky på himmelen og helt vindstille. Utsikten mot havet, de spisse bratte fjellene og hvite strendene var eksotisk for to fjellvante trøndere. Turen ble avsluttet med nedkjøring fra Store Hesten og grilling på stranda i Ersfjord, typisk Nord-Norge.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DSC04532
TIPS: Nedenfor kan du se viktige tips for turen. Foto: Petter Schive
Tips til skikjørere på studentbudsjett:
Ikke alle er så heldige at de har tilgang på bil eller kjenner noen som har tilgang på bil. Et tips er å sjekke ut nabobil.no, hvor privatpersoner leier ut sine private biler for kortere perioder. Litt som Airbnb, bare for bil. Her kan man finne gode leiepriser.
Utstyrshysteriet i Norge er helt enormt. Toppturutstyr trenger ikke nødvendigvis være så vanvittig dyrt hvis man godtar litt ekstra vekt. Det er også mye bra brukt som selges. Sjekk bruktmarkedet på FriFlyt.no,”skibørsen” på facebook og finn.no.
Overnattingsturer krever noe utstyr. Isøks, stegjern, skarrejern, telt og primus er utstyr som ikke alle har, men som er et must på en slik tur. Sjekk om skolen/universitetet ditt har en forening/idrettsgruppe om leier ut slikt utstyr. Det koster ofte veldig lite og er en grei løsning om du ikke bruker utstyret ofte.
Til slutt er det viktig å ta gode vurderinger i forhold til vær. Sjekk snøskredvarsel og kjenn dine begrensninger!
