Siste heisen opp

Når dagen er slutt er det best å stå på toppen av bakken.

Sist oppdatert: 4. mars 2016 kl 08.00
SISTE MANN UT: Glem første heis. Dette er en hyllest til den andre enden av skidagen. Illustrasjon: Danny Larsen
SISTE MANN UT: Glem første heis. Dette er en hyllest til den andre enden av skidagen. Illustrasjon: Danny Larsen
Lesetid: 2 minutter

De som sloss om første heis er ganske ensartet gjeng. De har gjerne ski av årets modell, klær med klare farger, store skibriller. Et sted innenfor brillene, bakenfor øynene ser selv drømmene ensartet ut: Et førstespor ned en preppa løype, ned en nyshapet park eller i nysnøen, urørt av noen maskin eller menneske.
Vi som ser klokka på vendekorset vise 15:22 og tenker «hvis jeg jeg står på nå, rekker jeg akkurat opp og så ned igjen slik jeg når med siste heisen opp før de stenger 15.30» – vel, vi er en litt mer broket forsamling.
Vi er kidsa som er så gira at de bare vil kjøre kjøre kjøre selv om mor allerede står nede på parkeringplassen med motoren i gang. De vinker til mor, ignorere hennes rop og kaster seg på kroken.
Vi er danskene som er så glade for å stå på ski at de vil bruke hvert sekund av dagen.

Vi er hyttefolket som har handla entrecote på Kiwi og skal skli hjem fra toppen av heisen.
Vi er einstøingen som skal ta dagens felletur ut fra toppen av anlegget for å sikre seg førstesporet lengre bort i lia enn noen har gått i løpet av dagen. (Ikke vær ham – jeg har prøvd, og det blir oppsiktsvekkende fort mørkt borte i den lia hvis bekkenet får nærkontakt med en stein under snøen).
Og så har du meg.
Jeg trenger ikke ta den absolutt siste heisen. Jeg trenger ikke å se at heismannen drar den grå presenningen over vendekorset og begynner å vippe opp stolheissetene (selv om jeg liker det). Men jeg vil gjerne stå på toppen av heisen idet han skrur av strømmen.
Det kommer en kort, rallende lyd, før alle heisene blir hengede og dingle fram og tilbake.
Det er stille, unormalt stille. Det er litt som i zombiefilmen «The Omega Man», der Charlton Heston kjører rundt et folketomt Los Angeles. Husene er der, gatene er der, men folkene er der ikke. Heston kjører som et svin rundt gatehjørnene.
Jeg vil også gjerne la de andre som står på toppen kjøre først. Danskene smiler, hyttemannen prøver å få grep om Kiwi-posen.

Så er de borte.
Jeg er sistemann på toppen. Det er min tur.

Publisert 4. mars 2016 kl 08.00
Sist oppdatert 4. mars 2016 kl 08.00
annonse

Relaterte artikler

Hedvig Wessel feirer at hun er blitt verdensmester i frikjøring
– Dette er bare begynnelsen

– Dette er bare begynnelsen

Vetle Gangeskar RFC 2024
Slik gikk Røldal Freeride Challenge 2024

Slik gikk RFC 2024

FALLET: Like før droppet hektet deltageren skien slik at den falt av. Den bratte facen gjorde at hun skled ned fjellsiden.
Junior freeride i Røldal

Dramatisk fall under konkurranse

IKONISK: For mange er afterski like obligatorisk som å stå på ski når de er i fjellet.. Foto: Kalle Hägglund
Tips til de som «går all in»

Do's and dont's på afterski

annonse
jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

skikjører som tar salto
Vetle Gangeskar i form

Bestemann i NC i Hemsedal

Høkkers Freeride
Se bilder og resultater fra Høkkers Freeride

Høkkers: – Rekordpåmelding

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen