Restefest

Selv om vossingen har ubunden kald snø på alle kanter er ikke dette en drømmedag for ham. Til det er snøfallet for ferskt.

– Jeg har det mye mer moro i oppkjørt pudder. Og jeg foretrekker heller å kjøre i et anlegg jeg kjenner på drittføre, enn i et anlegg jeg ikke kjenner med en meter pudder, sier Kavrekvål, som nå studerer i Oslo.

Da han var på utveksling i fjor, valgte han sveitsiske St. Gallen på grunn av dets nærhet til små skianlegg hvor han lett kunne gjøre seg kjent med terrenget. Med Lånekassen som hovedsponsor fikk han stått på ski tre dager i uken. Noen få helgeturer gikk til store anlegg som St. Moritz, Davos og St. Anton, men det meste av tiden ble brukt i mindre anlegg som Flumserberg, Pizol og Chäserrugg.

–  Det er masse bra skikjøring i små anlegg, sier 22-åringen.

Han trakter ikke lenger etter forhold som minner om scener fra skifilmer.

– Jeg har gått lei av å alltid jakte en meter pudder. Det er ikke da jeg får den kuleste skikjøringen. De dagene du har det mest moro på ski er de dagene hvor du ikke har så høye forventninger, men det blir gøy likevel.

LES OGSÅ: Alpefeber avd. Norge

Det fantes en tid da nysnøentusiaster kunne møte opp i et hvilket som helst norsk alpinanlegg dagen etter snøfall og jobbe seg systematisk bort fra traseen. Et spor av gangen som til slutt ble et personlig maleri i landskapet.

Men den tiden er definitivt forbi. I dag kan til og med toppturfjell som Fløtatind se ut som et oppkjørt skisenter på de mest populære dagene. I Hemsedal sier lokale entusiaster at et snøfall på torsdag som regel holder pudderhundene tilfredsstilt frem til lunsjtider fredag. Da er det nært tilgjengelige skiterrenget oppkjørt og mange setter seg i varmestua eller drar på topptur.

Elias Kvarekvål er ikke blant dem som pauser fredag kl 12. Faktisk så kan det hende han ankommer skisenteret først etter lunsj på fredag. Hvorfor? Fordi han setter pris på den nyoppkjørte snøen. 
– Man får større fart, og kontakten med underlaget blir en helt annen. Det som før var en liten haug med masse snø blir til et spennende hopp, og alle elementer i terrenget blir mer lekne. Med slagete og ujevnt underlag blir opplevelsen mer hektisk og alt ved skikjøringen mer spennende. Skiene slår litt og du får mye mer følelse av fart og terreng, sier 22-åringen.

Barndommen som alpinist gir ham den nødvendige teknikken til å håndtere oppkjørt snø. I likhet med resten av sin generasjon har Kvarekvål også vokst opp med park og bruker dermed terrenget på en annen måte enn hva tidligere generasjoner har følt naturlig. Erfaringen fra terrengparken gir ham den ekstra lekenheten som oppkjørte snøforhold innbyr til.

– Jeg er alltid ute etter å finne mest mulig elementer og det er mye mer behagelig å lande dersom underlaget er litt fastere. I pudder får du aldri et kontant landingsøyeblikk, men lander i en sky av kaos og dårlig sikt. På oppkjørt nysnø er landingen fortsatt myk, men man er i kontroll i det øyeblikket man treffer bakken, sier Kvarekvål.

– Det er ingenting som heter puddersnø. Det blir som å kalle dårlig snø for sluddersnø, sier tindevegleder Andreas Haslestad på telefon.

Han er over gjennomsnittet kunnskapsrik om snø.
– Det heter løs ubunden snø, men du kan også kalle det dunsnø, sier Haslestad.

Han forklarer at fersk snø er så populær blant skikjørere fordi de opprinnelige snøkrystallene fremdeles er inntakte. Inntil nysnøkrystallene brytes ned av vind, temperaturer, smelting eller en skikjører vil snøen oppleves som pudder. Så snart nålene på snøkrystallene brytes ned blir snødekket hardere, fordi snøkornene knekkes til mindre korn og dermed får får flere kontaktpunkter som fryser sammen.

– Delvis oppkjørt snø er rester av perfekte krystaller som er brukket, men slik snø kan også være myk.

Til tross for sin begrensede entusiasme for tradisjonelt snorkelføre er Elias Kvarekvål på vei mot et halvhemmelig skogsområde i Hemsedal på en av sesongens beste skidager. Det er dog viktig å merke seg at timingen ikke er planlagt. Vossingen kjente suget etter skikjøring og hans visitt i Hallingdal sammenfalt tilfeldigvis med et kaldt og langdrygt snødump som snek seg inn dalen fra sør. Nå staker han seg i vei like bak skituppene til Hemsedalkjenner Ole-Kristian Strøm. Også han en ivrig tilhenger av suboptimalt skiføre.
– Jeg synes det er gøy å kjøre på oppkjørt skare og slagete føre. Noen ganger får jeg raptus og synes det er så gøy å stå på ski at jeg ikke bryr meg om føret, sier Strøm.

Han er riktignok er hakket mer begeistret for upløyd pudder enn sin sidemann.

– Perfekte dager er sinnsykt deilige og kan få selv de ikke-troende til å bli troende. Men det er så få av dem at hvis du alltid skal finne den perfekte snøen, så blir du skuffa. Det blir til en heksejakt hvor du aldri får slappet av. Selv om det er de myke dagene med snø til over hodet jeg husker best, så setter jeg mest pris på de dagene hvor skuldrene er senket, sier Strøm.

Han  poengterer at redselen for at snøen skal bli oppkjørt av andre enn han selv er en dominerende følelse på dype pudderdager.

90 % av skikjøringen i Hemsedal skisenter foregår på det mange vil kategorisere som dårlig snø, mener Ole-Kristian Strøm. Selv har han dog et litt annet forhold til ”dårlig snø” enn folk flest og han blir lei seg av å tenke på hvor mange som velger å sutre eller holde seg hjemme fordi terrenget ikke er fylt med løssnø.  Likevel er det få av kameratene som kjøper hans repeterende påstander om at også oppkjørt snø er gode skiforhold.

– Alt handler om forventninger. Når det er rufsete forhold må du ha et annet mindset. Prioriterer du å kjøre ski også på de dårlige dagene setter du enda mer pris på de gode dagene. Pudderdagene bør være et hyggelig supplement til den vanlige skikjøringen, sier Strøm.

Han mener det er viktig at ingen tar det som en selvfølge at dårlig snø er ensbetydende med hviledag. Av Hemsedals fem-seks måneder lange skisesong mener han at kun 30 av dagene er virkelig dårlige. Oppkjørt snø er en favoritt både fordi det er gøy og fordi det gjør ham til en bedre skikjører. På ujevne og krevende forhold må han stå riktigere på ski og det er lett å bli minnet på at teknikken ikke er så god som den føles i urørt snø.

Etter en hektisk skidag er føret utenfor Hemsedals traseer endelig i ferd med å bli slik Elias Kvarekvår liker det: Oppkjørt, men mykt. Selv har han trukket inn for å spise reinsdyrpizza mens han reflekterer over hva hans type favorittsnø bør kalles. Altså den typen snø som slår litt i skia og gjerne er et par dager gammel, men likevel føles løs. Kvarekvål tenker seg om og beskriver farten og kontakten med underlaget som snøens fremste kvaliteter.
– Slagpudder, sier han til slutt og er fornøyd med nyordet.

Ute har det igjen begynt å snø. Nå enda litt kraftigere enn tidligere på dagen. Elias ser ut med en stram mine.
– Så lenge det ikke snør mer enn 10 cm, så er det greit for meg.