Kan det bli for mye snø?

BLOGG: Hva er egentlig «storm-snow»? Og hvorfor grave en «pit» – altså en snøprofil? Og kan det virkelig blir for mye snø?

Sist oppdatert: 12. februar 2018 kl 11.13
SKREDCOACH: På skredkurs i Canada. Foto: Maria Leganger
SKREDCOACH: På skredkurs i Canada. Foto: Maria Leganger

Just our luck...

Husker du den gjengen på Ski og Skred som var skredfast i de franske Alper med skredfare så høy at du ikke engang har mareritt om det? Vel, her sitter vi igjen da - denne gangen i Golden, BC, Canada med bobilen parkert på en trailerparkering mens vi har wifi-dag på en café som akkurat er innafor å sitte på med skiklær og luesveis. Hele veien fra Canmore til Revelstoke er stengt på grunn av skredsikring og bulldosere som graver vekk skredrester. Vi skal ta det litt tilbake- hvorfor skjer dette?

5
5

Foto: Maria Leganger

Skredproblemet

Vi har hatt helt ville forhold under kursuka; AST 2 med Grant Meekins - en av få kanadiske fjellførere. Siste kursdøgnet kom det over 70 cm med «storm-snow», noe som høres fett ut, men som egentlig er, dersom det er lov å skrive det i et skimagasin, FOR MYE SNØ. Spesielt for en bobil med under middelmådige vinterdekk og enda verre for skikjøreren ettersom snødekket allerede var og er veldig komplekst med flere vedvarende svake lag av fasetter og begerkrystaller. Begrepet storm-snow var for meg ukjent. Det er ikke fokksnø, ikke innblåst snø og heller ikke nødvendigvis vindpåvirket. Det er egentlig så enkelt som snø som kommer under en storm og det er gjerne mengden som er kritisk. Storm for nordmenn assosieres ofte med sterk vind, men slik er det ikke i Canada. Det beste norske ordet for denne typen snø vil være kritisk mengde nysnø eller snø som blir til nysnøflak. Det er lett å tenke på flakskred som skred fra fokksnøproblem der man ser tydelig vindtegn i snøen. En liten tankevekker til dette: Når det er blitt til flak er det allerede for sent (forutsett at man er innenfor skredterreng). Det er altså storm-snow, pluss flere vedvarende svake lag som utløser de naturlige skredene på veiene og grunnen til at nasjonalparkene stenger flere vanlige skituralternativer i dag. Det positive er at det kommer til å stabilisere seg, og da blir det pudderfest i skogen atter en gang.

LES OGSÅ: UTE sin test av felleski

LES OGSÅ: UTEs test av fjellski

1
1

Foto: Grant Meekins

The Canadian way - diggin` pits

Forventningene mine om graving og masse tester og «pits» ble innfridd. Personlig er jeg ikke den som graver for å ta en avgjørelse på om noe er trygt eller ei, men jeg er ganske nerd og over gjennomsnittet nysgjerrig. Kanadierne har mye å vise til når det gjelder skredfaglig utvikling, blant annet til ATES (Avalanche Terrain Exposure Scale) og Avaluator, et beslutningstakingskort med spørsmål som gir en score som etterpå viser hvor stor forsiktighet man skal gå med. De er forholdsvis glade i regelbaserte metoder, noe jeg var spent på å oppleve i praksis, spesielt i kurssammenheng. Bildet jeg hadde av kanadisk skredvurdering var nok noe overdrevet, men vi har likevel fått inntrykket av at de fleste skifolk graver minst en «pit» i løpet av turen. Da vi snakket med de andre på hytta om hvordan turen var fikk vi ofte til svar: «Yeah, it was great. We walked in, dug a pit, looked at it and skied awesome forest».  Instruktøren vår Grant har et litt mer reflektert syn på det å grave. Hvorfor graver man? Ikke for å konstatere at noe er trygt, men for å bruke resultatene i negativ forstand eller for å få et fysisk bilde av snødekket. Aldri bruk et testresultat som eneste forankring til hvorfor noe er trygt. Et testresultat kan variere helt ekstremt mye avhengig av hvor i fjellsiden man graver og hvem som utfører testen. Hvorfor graver du? 

LES OGSÅ: Turekspertene i UTE har testet termokopper

3
3

Foto: Maria Leganger

Skiboms og campinglivet fortsetter

Vi har gått til innkjøp av kjettinger, ekstra pledd fra Walmart og mengder med instant kaffe. De fleste campingplassene er stengt for vinteren, men utenfor turistinformasjonen i Rogers Pass står vi gratis, også har vi nettopp fått tilbud av dama på klesbutikken for klær av typen «swag møter pick-up» om å parkere i oppkjørselen hennes. Vi håper at vi kan få bli med noen lokale på skitur for å forske litt på hvordan kulturen deres er i forhold til ferdsel i skredterreng. Kanadiere er trivelige, og virkelig et sted å anbefale for en aldri så liten skiferie. Bare vær obs: det kan bli for mye snø. 
Til slutt - ikke reis dit vi reiser når vi kommer til Norge. Det kommer til å bli høy skredfare og stengte veier. Så er du advart.

Les også: Best i test

Les også: Fem fine skiturer i Nordmarka

Publisert 12. februar 2018 kl 11.13
Sist oppdatert 12. februar 2018 kl 11.13
annonse
Relaterte artikler
Vetle Gangeskar RFC 2024
Slik gikk Røldal Freeride Challenge 2024

Slik gikk RFC 2024

FALLET: Like før droppet hektet deltageren skien slik at den falt av. Den bratte facen gjorde at hun skled ned fjellsiden.
Junior freeride i Røldal

Dramatisk fall under konkurranse

IKONISK: For mange er afterski like obligatorisk som å stå på ski når de er i fjellet.. Foto: Kalle Hägglund
Tips til de som «går all in»

Do's and dont's på afterski

jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

skikjører som tar salto
Vetle Gangeskar i form

Bestemann i NC i Hemsedal

annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen