Ivan Malakhov: Russeren som kjørte ski på søppeldynga

Dette intervjuet er utypisk på flere måte:
1. Det er ganske mange i det internasjonale frikjøringskonkurranse-miljøet som kunne fortjent kallenavnet «den gale». Men det er bare en som har fått det: Ivan «Mad» Malakhov (38). Han er kjent for å velge direkte, store linjer med flere dropp i serie som andre sjelden prøver seg på.

2. Malakhov har tatt en veldig lang vei for å komme dit han er i dag. Det ene året han kjørte kvalik-touren, logget han 40 000 kilometer med bil, fly og tog gjennom 15 land.

3. Vi i Fri Flyt har møtt ham ved en rekke anledninger, men i rommet er det ikke så lett å få i gang samtalen – han er en tønne av en fyr som smiler mye og sier lite. Dennis Risvoll tipset oss om det kanskje berodde på engelskkunnskapene. Dermed fikk vi Vadim Khentalov til å oversette våre 10 spørsmål til russisk, som vi så sendte over til Malakhov på mail. Da fikk vi svar kjapt. Vadim har også oversatt svarene. I tillegg er de redigert og kortet ned.

4. Etter å ha lest svarene til Ivan (under), måtte vi dypgoogle litt. I en sidedal av internett finnes det et klipp der Malakhov kjøre på sin gamle hjemmebane. Han kjørte på ski overalt der terrenget tillot det hjemme – og den bratteste lia i Smolensk er en stinkende, brennende gammel søppeldynge som heller ned mot elva.

KJØRING DET LUKTER SVIDD AV: Favorittspoten til Malakhov i Smolensk er en søppeldynge.

1. Hvor lærte du å stå på ski?

– Jeg er fra Smolensk, en by som ligger 400 kilometer fra Moskva, på grensen til Hviterussland. Byen ligger på den russiske sletten, der det ikke finnes fjell i 1000 kilometers avstand. Smolensk er en 1150 år gammel festningsby, bygget på bratte åser ved elven Dnepr. I disse åsene på kanskje 50 høydemeter kjørte jeg på langrennsski.  Og mest av alt likte jeg å hoppe på ski. Når jeg var 16 år begynte jeg å kjøre alpint. Vi hadde en liten alpinklubb som besto av femti personer. Skitrekket – som var kun åpent i helgene – var hjemmelaget. Jeg måtte lære alt selv og har aldri hatt trener. Jeg begynte å lære meg elementer fra freeski og kom etter hvert på et bra ferdighetsnivå. Da jeg var 24 år fikk jeg spons etter å ha tatt noen pallplasseringer i freeski. Dermed fikk jeg mulighet til å dra på fjellet og for alvor begynne med freeride

2. – Hvordan kom du med i Freeride World Tour?

–Allerede i 2006 vant jeg det Russiske mesterskapet i frikjøring, og forstod da at jeg kunne prøve å konkurrere i Europa. Jeg forsøkte i 2008, men jeg hadde aldri nok penger og erfaring. Alt ordnet seg i 2013, da jeg klarte å tilbringe sesongen i Europa og deltok i 12 FWQ- konkurranse der jeg tok 5 pallplasser og var nr. 44 på verdensratingen. I 2014 endte jeg på 5.plass på verdensratingen og fikk wild card fra til FWT.

LANGREISE: Ingen andre har logget flere mil for å komme til toppen av frikjørings-sirkuset.

Les også: FWQ og FWT enkelt forklart

3. Hvilket konkurranse-run er du mest happy med?

– Jeg er egentlig fornøyd med alle konkurranser der jeg har havnet på pallen. Jeg er spesielt fornøyd med de konkurransene der jeg klarer å finne nye linjer. For eksempel så vant jeg Sick Bird på Subaru Freeride Series i Telluride med «transfer til Ivan Malakhov», det finnes en «Ivan Malakhov-skala» i Andorra og jeg antar at vinnerlinjen som er nå i Canada ble også kjørt for første gang.

4. Pleier du å si til de andre kjørerne hvor du skal kjøre?

– Noen ganger, men som regel nei. FWT-samfunnet er vennlige. Alle sammen tar like stor risiko og derfor, hvis man ønsker å diskutere en linje, er det ingen som sier nei. Det er som regel ikke nødvendig å snakke – alle linjer er kjente og åpenbare.

5. Hva er en bra konkurranselinje?

– Det er en linje som ingen andre enn meg klarer å gjenta, en linje som er for farlig for andre kjørere.

6. Du er kjent for store dropp og stor fart. Hva tenker du om risiko?

– Jeg liker å få adrenalinkick. Det å slåss med frykten er grunne til at jeg har valgt ekstremsport. Men jeg er ikke gal. I løpet av 23 år med skikjøring har jeg kun to alvorlige skader, og de har oppstått mer ved en tilfeldighet. Jeg tror at under konkurranser i freeride så er det ikke mulig å skade seg alvorlig. Det er fordi arrangørene velger trygge sider for konkurranser. Livsfaren er derimot mye større ved kjøring i ville fjell.

Det bruker å gå fort når Mad Malakhov setter utfor i FWT. Her fra Alaska i 2016.

7. Hva er det verste krasjet du har hatt?

– I et snøskred i 2010 i Krasnaya Polyana falt jeg en kilometer ned fjellsiden og trodde jeg kom til å dø. Det var et uhell, det var noen som løsnet en snøblokk over meg som førte til et skred. Et mer kjent fall er under i FWT i Østerrike, men fallet i 2010 var mye verre.

8. Hva er målet for sesongen?

– Målet som jeg jobber med i mage år er å vinne FWT. Hvis jeg ikke trodde det var mulig ville jeg ikke holdt på med dette!

9. Hva gjør du ved siden av skikjøringa?

– Favorittsporten min er terrengsykling. Mest av alt liker jeg å sykle der jeg tilbringer vintrene i Aostadalen i Italia. Vinter i Courmayeur og sommer i Breuil-Cervinia – Aosta er verdens beste sted for skikjøring og for terrengsykling. Det går an gjøre nedkjøringer med med dropp på 2000 høydemeter!

10. Hvilken skade fikk du i Canada i fjor og hva skjedde?

– Jeg røk korsbåndet I kneet, ødela menisken og annet. For å være ærlig, så er jeg usikker på hvordan det skjedde. Jeg kjørte bare ned fjellet og ingenting skjedde.